Question 1

Hvordan kan jeg forebygge jurbetennelse (mastitt)?

Accepted Answer

Jurbetennelse – eller mastitt – forårsakes i hovedsak av en bakteriell infeksjon. Symptomene på jurbetennelse er blant annet et rødt, varmt og hardt jur, unormal melk og høy kroppstemperatur.

Forebygging av jurbetennelse kan gjøres på mange måter, men i all hovedsak handler det om å

Bekjempe smittsomme bakterier
	Gjøre fjøsmiljø og hygiene best mulig
	Sørge for et sterkt immunforsvar hos dyrene

Smittsomme bakterier kan håndteres med systematisk oppfølging, for eksempel med TINEs «Godt Jur»-strategi.

Fjøset, spesielt liggebåsene, må holdes tørre og rene. Melkeanlegg og melkerutiner må være på stell.

Å unngå stress i tiden rundt kalving er spesielt viktig for å sørge for et sterkt immunforsvar. En ren og komfortabel kalvingsbinge er alfa og omega.

Question 2

Hvordan kan jeg unngå sykdom hos kalvene?

Accepted Answer

Antistoffene i råmelka beskytter kalven mot infeksjoner de første leveukene. Det er derfor viktig at kalven får i seg nok råmelk av god kvalitet, rundt 8,5 % av kroppsvekt. For en kalv på 40 kilo tilsvarer dette ca 3,5 liter.

Tarmen tar opp antistoffer mest effektivt rett etter fødsel, så råmelk må gis så raskt som mulig, senest to timer etter fødselen. Kalven bør drikke ytterligere tre-fire liter i løpet av det første levedøgnet.

Råmelk fra første utmelking bør gis først – den inneholder mest antistoffer (IgG). Kvaliteten på råmelka kan sjekkes med et kolostrometer eller et refraktometer.

Hvis råmelka har lavt innhold av antistoffer (IgG under 50g/liter) bør en gi råmelk fra en annen ku. Et tips kan være å fryse ned overskudd av råmelk fra kyr med høyt IgG-innhold for å ha i bakhånd.

Videre er følgende viktig fra dag én:

God hygiene ved melkefôring
	Tilgang på kalvekraftfôr
	Godt grovfôr

Kalveavdelingen må også ha god ventilasjon uten at det blir trekkfullt. Tørre og rene kalvebinger er også med på å holde kalvene friske.

Question 3

Hva er Dyrevelferdsindikatoren?

Accepted Answer

Dyrevelferdsindikatoren er et verktøy som skal være til hjelp for produsenten og rådgiveren for å bedre dyrevelferden i besetningen.

Verktøyet baserer seg på tall fra Kukontrollen, og variablene er hentet fra et dokument som er laget av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).

Dyrevelferdsindikatoren gir ingen fasitsvar, men indikasjon på den faktiske dyrevelferden i fjøset. Mye av det som er viktig for dyrevelferden kan vi bare finne ut av ved å gå i fjøset og se hvordan dyra har det.

Alt om dyrevelferdsindikatoren

Question 4

Hva kan jeg gjøre for å bedre dyrevelferden i min besetning?

Accepted Answer

Ta deg tid til å observere flokken. Tenk gjennom hva dyra forteller deg, og still deg så spørsmålet om hva du eventuelt kan gjøre for å forbedre det du observerer. Spørsmål du kan stille deg kan være:

Er det mange dyr som står uten formål?
	Er det dyr som er for dårlig eller for godt hold?
	Klarer dyrene å legge seg og å reise seg uten å kollidere med innredningen?
	Har dyrene kuler eller sår?
	Er dyrene rene?
	Går dyrene uten krummet rygg, og har de fått nødvendig klauvpleie?
	Er kalvene mette og fornøyde?

Observér også miljøet til dyrene:

Er drikkekarene rene og gir nok vann per minutt?
	Er det enkelte liggebåser i fjøset som ikke blir brukt?
	Er det nok liggeplasser så alle dyrene kan ligge samtidig?
	Er det nok spiseplasser?
	Er det fôr på fôrbrettet, og er det nært nok slik at dyrene ikke må strekke seg for å få tak i det?
	Er det god luftkvalitet?
	Er belysningen god?

Finn de lavthengende fruktene. Ofte er det ikke så mye som skal til:

Vask drikkekarene oftere
	Vask lysarmaturene
	Bruk mer flis på liggeplassene
	Tilby flere drikkepunkter
	Sett inn kløbørster
	Dytt fôr oftere

Question 5

Hvordan unngå smittsom luftveisinfeksjon (BRSV) og diaré (BCoV)?

Accepted Answer

BRSV er en forkortelse for storfeets RS-virus og forårsaker i hovedsak en luftveisinfeksjon. BCoV er storfeets coronavirus og forårsaker i hovedsak diaré. Symptomene kan likevel være overlappende for begge infeksjonstypene.

Dyr i alle aldersgrupper kan angripes, men spesielt hos kalver kan BRSV føre til høy dødelighet.

Begge virussykdommene smitter ved forflytting av livdyr og forflytting av personer og utstyr mellom fjøs. Å kjøpe livdyr er den største risikofaktoren. Før du tar inn dyr i besetningen, må du undersøke hvilken status selgerbesetningen har. Er din besetning grønn, bør du kun kjøpe dyr fra andre grønne besetninger.

Alle besøkende i fjøset skal bruke smittesluse og skifte til besetningens klær og støvler. Utstyr som brukes i flere fjøs må vaskes og desinfiseres.

Kontrollprogrammet for BRSV og BCoV deler alle besetninger inn i grønt og rødt basert på testing for antistoffer. Hvis en ikke finner antistoffer, vet man at besetningen ikke har vært smittet med virus nylig. Besetningen får dermed status grønn.

Finner man antistoffer, får besetningen status rødt.

Blodprøver fra ungdyr gir det mest oppdaterte bildet. Grunnen er at det viser om dyrene har hatt infeksjon i løpet av de første månedene etter fødsel. Antistoffer i tankmelk kan derimot komme fra dyr som har gjennomgått en infeksjon for flere år siden.

For at prosjektet skal lykkes, må flere besetninger gå fra rødt til grønt enn motsatt. Oppnår man dette, vil forekomsten reduseres over tid.

Question 6

Hvordan sikre dyrevelferd ved driving, lasting og lossing

Accepted Answer

Animalia har i samarbeid med Nortura, laget et digitalt mikrokurs med praktisk informasjon og gode eksempler på hva man bør være ekstra oppmerksomme på i forhold til driving av dyr, samt lasting og lossing.

Ta mikrokurset fra Animalia her

Question 7

Hvor finner jeg statistikk om norsk melkeproduksjon?

Accepted Answer

Statistikksamlingen for Ku- og Geitekontrollen viser viktige utviklingstrekk i norsk mjølkeproduksjon, både innen helse og produksjon Gå til statistikksamlinga

Dyr og helse

Digitale fagbrosjyrer fra TINE Rådgiving

Sjekk dyrevelferdsindikatoren for din besetning

Jurhelserapporter

Kanskje du vil lese mer om

Vi hjelper deg med alt innen helse og sykdommer

Bestill analyser og andre tjenester

Forskningsprosjekt om dyrelvelferd

Aktivitetskalender

Dyr og helse

Digitale fagbrosjyrer fra TINE Rådgiving

Sjekk dyrevelferdsindikatoren for din besetning

Jurhelserapporter

Kanskje du vil lese mer om

Vi hjelper deg med alt innen helse og sykdommer

Bestill analyser og andre tjenester

Forskningsprosjekt om dyrelvelferd

Artikler om dyrehelse

Kan du redusere kalvetapet?

Informasjon fra Mattilsynet om blåtunge

Opptak av fagmøte om klauvhelse

Aktivitetskalender