Den voldsomme kostnadsveksten vi har sett siste året er uten sidestykke og krevende å forholde seg til. Det er meldt om lavere behov for melk og TINE har fremlagt et forslag om et forholdstall på 0,95 for 2023.
Mange har høstet mye grovfôr i år og av god kvalitet, men deler av landet har også slitt med svært mye regn og vanskelige høsteforhold, i tillegg til at det enkelte steder ble vel tørt i starten av sesongen.
Svært mange opplever at det har vært, og er mindre tilgjengelig på driftskreditten til å håndtere de store fakturaene som kommer på ulike innsatsfaktorer som blant annet kraftfôr og gjødsel. Det er naturlig at en del begynner å se på om det er grep i produksjonen en bør gjøre for å spare kostnader. Da er det imidlertid viktig å tenke nøye gjennom hva en kan tape av inntekt. Uttrykket «å spare seg til fant» kan gjøre seg gjeldende ved ensidig fokus på kostnadene.
Kompensasjonen for økte kostnader via Jordbruksoppgjøret ble innordnet med noe økte produktpriser og en vesentlig del på dyretilskudd og arealtilskudd. Noe av dette ble utbetalt nå i høst, men hoveddelen kommer i februar. Innordningen på denne kompensasjonen medfører at ekstensiv produksjon med mange dyr og stort areal blir bedre kompensert enn intensiv produksjon. Enkelt forklart så blir en kompensert like mye per arealenhet om en har hatt høye gjødselkostnader per dekar eller om en ikke har brukt gjødsel i det hele tatt.
Hvis du vurderer å gjøre endringer i hvordan du tilpasser din produksjon anbefaler vi å få satt opp kalkyler (differansekalkyler) som inkluderer kostnader (sparte/økte) og inntekter (tapte/økte) satt i sammenheng med tilgjengelige ressurser som båsplass, areal, kvote, arbeidsforbruk osv. Til slike kalkyler har vi i TINE Rådgiving et velbrukt verktøy, TINE Produksjonsplan ØRT. Det er alltid best å få regnet på det, med egne forutsetninger.
Skal likevel gi noen generelle betraktninger her. Ingen bruk er like og ved gitte forutsetninger kan det være andre resultater som blir gjeldende. Da er det viktig å sette inn sine egne forutsetninger og få gjort beregning for egen gård.
Fjøset – en fastlagt ressurs
Fjøs og fjøsplass er en ressurs som er veldig fast. Når fjøset først står der er det mest lønnsomt å utnytte fjøset best mulig. Det betyr fullt fjøs, men ikke overfylt. Overfylt fjøs kan innebære lavere tilvekst på ungdyr, økt smittepress, økt arbeidsbelastning etc.
Kvotefylling
Kvotefylling er alltids et fokusområde. Kvote må imidlertid stå i forhold til størrelse på fjøs, og tilgang på andre ressurser, særlig areal. Hvis kvotefyllingen er lav, år etter år, kan det være aktuelt å vurdere salg, utleie eller evt. si opp noe av kvoteleia. Det er kostbart å ligge med ubenyttet kvote, slik kvoteprisene har vært de senere år. Leier du kvote til 1 kr/liter og utnytter bare 50%, er den reelle leiekostnaden 2 kr/liter. Når forholdstallet går ned, vil en imidlertid kunne opprettholde produksjonen og da øke kvotefyllingen. Dersom situasjonen er motsatt og at en stadig produserer over kvota, bør en vurdere å anskaffe mer kvote. Selv med de kvotepriser en har sett de senere årene, har det som regel vært en lønnsom strategi.
Lavere forholdstall – lavere avdrått, samme antall dyr – stole på grovfôret!
Forutsatt et lavere forholdstall må det tilpasninger til i egen besetning. En svært aktuell tilpasning vil være å beholde antall kyr, men redusere avdrått slik at en oppnår kvotefylling med samme antall dyr. Dette gir ikke endringer i dyreflyt og plassbehov i fjøset. Rekruttering vil være på samme nivå som vanlig. Kjøttproduksjon eller kjøp/salg av livdyr blir dermed uendret og en er i posisjon til relativt raske endringer ved kommende endringer i forholdstall. Det er imidlertid alltid aktuelt å «rydde» i besetningen og være kritisk i forhold til om dyrene presterer eller ikke. Når avdrått kan reduseres er det en gyllen mulighet til å stole på grovfôret og forsøke å få mer melk ut av egne ressurser (grovfôret). De produksjonsavhengige grovfôrkostnadene er normalt klart lavere enn kraftfôrprisen, og så er det mer bærekraftig å produsere mer melk på grovfôr. Ta gjerne en diskusjon med fôringsrådgiver i forhold til hvordan kraftfôret skal prioriteres og hvordan grovfôrkvaliteten er med hensyn til hva en kan forvente av produksjon. Er kyrne i rett hold og har tilstrekkelig stor grovfôrkapasitet til å produsere med lavere kraftfôrtildeling? Og har en nok grovfôr til en slik strategi?
Å opprettholde antall dyr er også viktig i forhold til husdyrtilskuddet. For besetninger over 50 årskyr vil det være mer aktuelt å redusere antall kyr, men husdyrtilskuddet for kyr utover 50 øker mer enn for øvrig storfe, så her anbefales individuelle beregninger.
Si opp kvoteleie, jordleie og redusere produksjonen for å spare kostnader
Dette spørsmålet har noen kommet med i det siste. Hvis du har fjøs for å produsere kvote inkludert leid kvote og har behov for grovfôret, skal det mye til for at det ikke mest lønnsomt å opprettholde kvote- og jordleien. Tapt inntekt blir som regel større enn sparte kostnader. Vi har imidlertid hatt eksempel på at dette likevel ble strategien. Da var det i utgangspunktet snakk om en produksjon av melk i ett fjøs og ungdyr i et annet, leid fjøs. For å frigjøre tid og forenkle driften gikk en da for å si opp kvote-, jord- og fjøsleie, og flyttet ungdyrene hjem til melkefjøset. Dette får da innvirkninger på faste kostnader og ikke minst behovet for arbeidskraft og kan slik sett være en lønnsom tilpasning.
For lite grovfôr og kostbart kraftfôr – hva gjør jeg?
Noen har endt opp med for lite grovfôr etter denne sesongen, og med de kraftfôrprisene en har nå, kan det virke lite fristende å fôre med store mengder kraftfôr for å holde produksjonen oppe, slik man gjorde i etterkant av tørkesommeren 2018. Den gang var våre erfaringer at de som holdt produksjonen i gang med stor andel kraftfôr, kom vesentlig bedre ut av det, enn de som reduserte produksjonen ved å slakte ned deler av besetningen. De brukte da lang tid med å komme opp igjen i produksjon, og tapte inntekt også påfølgende år. I tillegg hadde de færre dyr på telledato, som igjen ga mindre tilskudd. Den gang viste beregningene at en kunne betale en høy pris for fôret mot å unngå å redusere produksjonen. Men selvfølgelig blir lønnsomheten sterkt redusert. Selv med dagens kraftfôrpriser ville de beregningene gi samme anbefaling.
Ekstensivere produksjonen?
Det har også kommet noen spørsmål om en bør gå for en mer ekstensiv produksjon. Kutte gjødsel og kraftfôrkostnadene betydelig, redusere avdrått og tilvekst betydelig osv. Da snakker vi om store, inngripende endringer i driftsopplegget som absolutt krever driftsplanlegging med flere økonomiske beregninger. Det første en må spørre seg er hvilke tapte inntekter en får ved de sparte kostnadene ved en ekstensiv driftsform. Redusert avdrått per ku gir behov for økt antall kyr for å fylle eksisterende kvote. Har en plass til disse? Økt antall melkekyr for å fylle kvote og lavere kraftfôrandel krever mer grovfôr. Har en tilgang på dette?
Gjennomgang av eksisterende driftsopplegg og gården som helhet med alle tilgjengelige ressurser, kan være en svært interessant prosess og som kan ende i en annen retning for hvordan en ønsker å drive gården. Men her er det fort gjort å gjøre forhastede feil beslutninger, så bruk en god sparringspartner.