Økt melkeleveranse kan enten skje ved å øke kutallet, kjøre lengre laktasjoner, eller det som er mest aktuelt for de fleste; å øke melkeytelsen per ku.
Hvis målet er høyere avdrått er det viktig å sette inn de riktige fôringstiltakene for å oppnå høyest mulig fôreffektivitet, da det vil gi det beste økonomiske utbyttet. Hvilke muligheter er det for økt avdrått gjennom endringer i fôringen i en situasjon hvor både mengden og kvaliteten på grovfôret er gitt? Hovedsakelig er det gjennom økt kraftfôrnivå.
Nøkkeltallet Melk - fôr, enten som kr per liter melk eller kr per kg energikorrigert melk, er viktig når man skal vurdere den økonomiske effekten av fôringen. Økt fôrstyrke, for eksempel ved økt kraftfôrmengde, har et avtagende merutbytte og det er viktig å unngå at den marginale fôrkostnaden er høyere enn marginalresponsen i melk. Vi har i våre regneeksempler tatt utgangspunkt i en melkepris på 6,00 og 6,50 kroner per liter melk, som er en pris uten distriktstilskudd og et forsiktig tillegg for kvalitet og etterbetaling. Vi har valgt å benytte en grovfôrpris tilsvarende en realistisk salgsverdi eller marginalkostnad ved produksjon, 3,50 kr per FEm. Kraftfôrprisen er satt til 5,50 kr per kg.
Det er helt avgjørende at kyrne responderer på de kraftfôrmengdene de får i begynnelsen av laktasjonen. Marginalresponsen av én kg kraftfôr i denne perioden er 1,7 -1,9 kg melk per kg kraftfôr (0,59 – 0,53 kg kraftfôr per kg melk). Utover i laktasjonen avtar marginalresponsen og ved 100 til 250 laktasjonsdager er marginalresponsen i gjennomsnitt 1,1 kg melk per kg kraftfôr (0,91 kg kraftfôr per kg melk). Senere i laktasjonen er det ikke uvanlig med en marginalrespons ned mot 0,6 kg melk per kg kraftfôr (1,67 kg kraftfôr per kg melk). Det betyr at det er kyrne i tidlig og midtlaktasjonen som skal ha økte kraftfôrmengder. Ved kraftfôrmengder over 12-13 kg ku/dag er marginalresponsen sjelden over 0,5 kg melk per kg kraftfôr (Figur 1), dvs. 2 kg kraftfôr per kg melk.
Økonomien i Melk - Fôr
Tabell 1 viser beregnet Melk – Fôr for forskjellig melkeytelse. Melkemengde, kraftfôrmengde og beregnet grovfôropptak er hentet fra data i Kukontrollen. Tabell 1 gjelder i en situasjon hvor man helt fra kalving har bestemt seg for å øke kraftfôrnivået. Da kan sum økt kraftfôrforbruk ses opp mot økt laktasjonsavdrått.
Ved en melkepris på 6,00 kr/l er gjennomsnittlig Melk-Fôr 2,78 kr/liter og forskjellene er forholdsvis små mellom avdråttsnivåene.
Når kraftfôrmengden økes i inneværende laktasjonen må marginalresponsen legges til grunn. Økt kraftfôrmengde må skje innenfor de første 150 dagene av laktasjonen. I en slik situasjon vil det være en substitusjonseffekt mellom grovfôr og kraftfôr ved at grovfôropptaket går ned med økt kraftfôrmengde. Dette grovfôret har også en verdi enten ved at det kan benyttes hos andre dyregrupper og dermed spare kraftfôr eller det kan bidra til å bygge neste års grovfôrlager. Endring i grovfôropptaket må derfor være med i den økonomiske beregningen. Tabell 2 viser effekten av ulik marginalrespons i melk på Melk-Fôr.
Beregningene viser at responsen i melk må være fra 1 kg melk og oppover for at man skal få en sikker økonomisk gevinst. Beregningene i Tabell 1 og 2 er tydelig påvirket av melkeprisen. Denne varierer med flere forhold og derfor vil det økonomiske utbyttet av endret fôring variere mellom besetninger. Vi har lagt oss på nedre nivå for melkepris i våre beregninger.
Godt grovfôr er uten tvil viktig for å oppnå en høy melkeytelse og et lavere kraftfôrforbruk. Men innenfor en fôringssesong er både mengde og grovfôrkvaliteten i hovedsak gitt. Med et mål om større melkeleveranse er høyere melkeytelse per ku ved en sterkere kraftfôrfôring den mest effektive metoden.
Dette innlegget er en kortversjon av en artikkel i Buskap som kommer i januar 2024.