Dyrevelferdsindikatoren tar utgangspunkt i gjennomsnittet for alle kyr i Norge. Siden besetningene i Norge domineres av kurasen Norsk Rødt Fe (NRF) vil den indirekte være tilpassa denne rasen. Så vet vi at andre raser slå noe feil ut på delindikatorer som stoffskifte og ungdyr. På sikt ønsker vi å tilpasse indikatoren til å bli rasespesifikk. I mellomtiden kan du korrigere for rasespesifikke forhold «manuelt».
Gjennomsnittlig vises scoren for Jersey- og STN besetninger 5 poeng dårligere pga. rasespesifikke forhold rundt vekter og tilvekster. Derfor kan du legge på 5 poeng til hovedindikatoren for å få et riktig bilde av DVI i disse besetningene.
Forskjeller på landsgjennomsnittlig dyrevelferdsindikator som er rasespesifikke
Dyrevelferdsindikatoren (DVI) er basert på landets gjennomsnittstall for 2015 og spredningen for dette året.
I august 2020 var det hele 7 283 av besetningene som hadde minst ei melkeku av rasen NRF. Blant de 7 283 besetningene med minst ei NRF-melkeku hadde 93 % mer enn 50 % av kyrne av rasen NRF. Derfor er det slik at DVI indirekte er basert på resultater fra besetninger med NRF.
Korrigere for rase i delindikatorene stoffskifte og ungdyr
Indikatorbidragene som er beregnet spesielt innenfor delindikator stoffskifte og delindikator ungdyr vil påvirkes av rase. Det har hele tiden vært et ønske om å gjøre DVI rasespesifikk, altså tilpasset hver enkelt rase. Dette har vi ikke hatt ressurser til å gjøre. Det er derfor ønskelig å se på hvordan rasesammensetningen i besetningene gir utslag på disse delindikatorene. På denne måten kan de som har andre raser «manuelt» korrigere sine tall for å se det i sammenheng med resten av landet.
Besetninger med andre raser
I august 2020 var det totalt 452 besetninger med minst et Jersey (JER) dyr og 322 besetninger med minst ei Jersey melkeku, av disse var det 14 % som hadde mer enn 50 % av melkekyrne med Jersey.
Tilsvarende tall for Holstein (HOL) var 896, 686 og 9,2 %, for Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN) 249, 191 og 24,6 % og krysningsdyr (KRY) 4 248, 2 866 og 7,5 %.
For å se videre på utslaget for DVI på de forskjellige rasene ble besetningene gruppert i NRF, JER, HOL, STN og KRY. For gruppene som inneholder mer enn 50% av rasene ble DVI-resultatene slik: NRF 105,2; JER 99,8; HOL 105,6, STN 100,4 og KRY 103,9.
Dette viser at JER og STN besetninger hadde henholdsvis 5,4 og 4,8 lavere score på DVI enn NRF besetninger. Dette skyldes nok at de rasespesifikke forholdene som vekt av dyr og tilvekst generelt er lavere for disse rasene. For at disse besetningene grovt sett skal kunne sammenligne seg med andre NRF og HOL-besetninger bør en legge til 5 poeng til det som er beregnet i dag for hovedindikatoren.
Korrigering for løsdrift og AMS
Vi vet også generelt at løsdrift uten AMS scorer ca. 3 poeng høyere enn båsfjøs, og at AMS-besetninger scorer 3 poeng høyere enn løsdrift uten AMS. Dersom vi lager en modell og korrigerer for løsdrift og melkingssystem blir tallene for DVI slik: NRF: 105,9; JER: 100,7; HOL: 104,9; STN: 104,0 og KRY: 104,9. I denne modellen viser det seg at JER er statistisk lavere enn NRF, HOL og KRY, men ikke STN. STN blir da korrigert opp, sannsynligvis pga. mindre besetninger som har båsfjøs.
Hvilke indikatorbidrag gjør utslag?
Dersom vi ser på hvilke av indikatorbidragene som gir utslag for de to rasene JER og STN finner vi følgende:
Dette betyr at dersom du ønsker å sammenligne deg med NRF besetninger for disse forskjellige IB kan de faktorene for de forskjellige rasene legges til. Eksempelvis for slaktevekt Ku kan du legge til 0,7 for JER ut ifra det som er beregnet i dag. For STN kan du legge til 0,4.
Dersom en ikke bryr seg så mye om de enkelte IB kan en for enkelthet skyld for JER og STN besetninger grovt sett legge til 5 poeng på DVI. Disse rasene vil score 5 poeng dårligere pga. rasespesifikke forhold rundt vekter og tilvekster, noe som ikke har noe med dyrevelferd å gjøre.