Hopp til innholdet

Dyrevelferdsindikatoren - en oversikt

Publisert: . Sist endret:

Dyrevelferdsindikatoren inneholder mange elementer, og nedenfor kan du setter deg mer inn i hva den inneholder, og hvilke ting som ikke fanges opp.

Hva er en dyrevelferdsindikator?

Helt konkret er dette et tall i kukontrollen som kan fortelle noe om dyrevelferden på et enkeltbruk. Navnet «indikator» sier oss at den ikke gir et fasitsvar, men den bidrar til å gi et bilde av dyrevelferden i en besetning. Det vil som regel være god sammenheng mellom en beregna indikatorverdi og den faktiske dyrevelferden i fjøset. Likevel er det viktig å være klar over at en høy indikatorverdi ikke alltid betyr god dyrevelferd, og omvendt kan vi heller ikke uten videre si at dyrevelferden er dårlig ved lave indikatorverdier. Fasiten finner vi i fjøset.

Prøv dyrevelferdsindikatoren (krever innlogging)

Hva kan dyrevelferdsindikatoren brukes til?

Indikatoren er først og fremst nyttig for å avdekke sterke og svake sider i egen drift knyttet til dyrevelferd, sette seg mål og følge utviklinga over tid. Det kan også være interessant å sammenligne seg sjøl med et gjennomsnitt. Gjennomsnittstall for landet kan brukes for å dokumentere status og utvikling i melkeproduksjonen over tid. Korrekte og fullstendige opplysninger i kukontrollen er en forutsetning for en mest mulig riktig beregnet indikator.

Hva forteller ikke dyrevelferdsindikatoren?

Mye av det som er viktig for dyrevelferden kan vi bare finne ut av ved å gå i fjøset og se hvordan dyra har det. Det gjelder blant annet:

  • Dyretetthet
  • Reinhet på dyr
  • Liggeunderlag
  • Tilgang på fôr og vann
  • Luftkvalitet
  • Kalvingsbinge og sjukebinge
  • Skader og sår
  • Atferd (trygge/kontaktsøkende eller nervøse/redde dyr)

Hva inngår i dyrevelferdsindikatoren?

Dyrevelferdsindikatoren består av 10 delindikatorer som summeres i en hovedindikator. Nullpunktet for beregninga er landsmiddelet i 2015, som er satt til 100. Indikatoren oppdateres hver måned.

Dette inngår i dyrevelferdsindikatoren:

  1. Kalver 
  2. Avhorning  
  3. Ungdyr  
  4. Fruktbarhet  
  5. Avdrått  
  6. Jurhelse 
  7. Stoffskifte 
  8. Klauv  
  9. Livslengde 
  10. Døde kyr 

Her følger noen utfyllende kommentarer til hvert av punkta. I tillegg vil vi lage korte introduksjonsvideoer for hver delindikator

Kalv

Antall dødfødte og døde første 6 mnd. inngår. Behandlinger for kalvesjukdommer ses i forhold til dødelighet. Lite behandling og høy dødelighet kan indikere at kalvene ikke får nødvendig behandling.

Avhorning

Avhorning er en påkjenning for kalven. Kollete kalver gir derfor pluss. Det er ikke tillatt å avhorne kalver etter 6 uker i Norge. All avhorning skal føres i helsekort ku (kvigekalver) eller helsekort ungdyr (oksekalver) og innrapporteres.

Ungdyr

Antall døde dyr og sjukdomsbehandlinger (unntatt rutinebehandlinger) inngår. Tilvekst under middelet gir minus. Kan si noe om fôring og øvrige forhold for ungdyra. Høy innkalvingsalder kan tyde på svak fôring og/eller manglende tilsyn, men det kan også være en bevisst strategi fra bruker. NB: Indikatoren er tilpasset NRF og foreløpig ikke korrigert for andre raser. 

Fruktbarhet

KSI = antall dager fra kalving til siste inseminering

FSI = antall dager fra kalving til første inseminering

Differansen KSI-FSI forteller hvor lang tid det har gått fra første inseminering og fram til kua har blitt drektig, evt. til en har gitt opp å få kalv i kua. Stor avstand fra første til siste inseminering og/eller mange utrangeringer pga. dårlig fruktbarhet kan indikere manglende brunstobservasjon og/eller tilsyn, eller svak fôring. I Sverige har de vist at fruktbarhetsdata har ganske bra sammenheng med dyrevelferd.

Avdrått

Forskjell i avdrått mellom laktasjoner, korrigert for normal forskjell, inngår i indikatoren. Produksjonsnivået isolert brukes ikke som en indikasjon på dyrevelferd. Stor forskjell i avdrått mellom eldre og yngre kyr kan indikere at forholda for yngre og lavtrangerte kyr ikke er optimale. Det kan f.eks. dreie seg om tilgang på kraftfôr og grovfôr, vann, tilgang til robot og fluktmuligheter. Lavere ytelse i andre laktasjon enn i første kan tyde på for dårlige forhold i første laktasjon slik at de faller gjennom i neste laktasjon.

Jurhelse

Mastitt er en sjukdom som påfører kua belastning og smerte. Kyr med høye celletall produserer mindre melk og bruker mer energi på hver liter de produserer. Høyt celletall kan indikere svakheter ved melkeutstyr og -rutiner, liggeplass/golv/innredning eller tilsyn. Kan også være et tegn på stress, f.eks. tilgang til fôr, vann, robot eller røkters håndtering av dyra, eller manglende system for infeksjonskontroll.

Stoffskifte

Melkefeber og ketose påfører dyra belastning.  Feite dyr er utsatt for stoffskiftesjukdommer, tunge kalvinger og belastning på kropp og bein. Dårlig hold, lave slaktevekter og dårlig slakteklasse på kyr kan indikere mangler knytta til fôring og stell.

Klauv

Ingen registrert klauvskjæring gir minus. Sertifisert klauvskjærer gir pluss. Smertefulle lidelser (som digital dermatitt, såleknusning og sprekk i hvite linje) inngår. NB: All klauvskjæring skal innrapporteres, også dyr uten anmerkning.

Livslengde

Andel utrangerte kyr første 14 dager i laktasjonen kan si noe om forholda rundt kalving og omsorg for nykalva kyr. Normalt vil ikke ei ku bli utrangert så tidlig i laktasjonen uten at det skyldes sjukdom eller uhell. Aktuelle forholde å vurdere: Oppfølging i sintida (jurhelse, hold), tilsyn under kalving, bruk av kalvingsbinge, glatt eller stødig golv mm.

Utrangering av kyr etter 3 mnd. drektighet kan indikere manglende buskapsplanlegging og kontroll. Transport er belastende for ei ku de siste månedene av drektigheten, og slakting av høydrektige kyr reiser også etiske dilemmaer. Det kan i noen tilfeller være en bevisst strategi fra bruker å inseminere de fleste/alle kyr selv om de skal slaktes, spesielt i løsdrift for å skape ro rundt brunster.

Levetid etter 2. kalving forteller om holdbarhet på kyrne. En del kyr utrangeres i løpet av første laktasjon, men de som blir med videre vil en normalt beholde lengst mulig. I hvilken grad brukeren makter å legge forholda til rette for kua vil i stor grad avgjøre kuas levetid.

Døde dyr

Antall selvdøde og avlivet inngår, og differansen mellom disse. Mange selvdøde kan tyde på mangelfullt tilsyn. Avliving skal utføres når det er nødvendig av hensyn til dyrevelferden.

Og husk at ingenting betyr mer for dyrevelferden enn en god røkter.

Dyras ve og vel – dine valg gjør en forskjell.