Kalven er fremtiden og av stor potensiell verdi for deg som melkeprodusent.
Av Helene Sejersted Bødtker, veterinær i TINE
Mister du en kalv, koster det deg mer enn tap av dyret målt i arbeid og investering frem til kalving. Det er også tapt produksjon langt frem i tid.
Først må du tenke på forebygging for å unngå syke kalver. Sørg for at alt er lagt til rette for at kua skal være frisk til kalvingstidspunktet. Kalven har fått så mye råmelk den klarer å drikke så fort som mulig etter kalving. Få i kalven nok total energi i rasjonen som gjør at den kan opprettholde alle, vitale funksjoner, vokse, og utvikle et godt immunsystem. Da får du lettere en god, robust kalv som tåler mye.
Hvis du får en syk kalv, så kan du kanskje likevel redde den ved at den får rett støttebehandling og det kan bli en god okse eller ku.
«FKB» = Følsom, Kjærlig Behandling av kalven, eller TCL som britene kaller det!
TLC (Tender Loving Care) må du gi når veterinæren har vært der og du skal redde kalven. Veterinæren kan gjøre noe, men det du gjør er nok det viktigste. Gi kalven følsom, kjærlig behandling.
Ta kalven vekk fra flokken til egnet sted der du kan overvåke den.
Det er viktig å isolere den syke kalven i et område for seg selv. En ledig kalveboks kan være et godt alternativ. Ta kalven vekk fra flokken, både for å unngå potensiell smitte, dyret blir ikke tråkket på eller herjet med av andre kalver i bingen, og du har mulighet til å overvåke dyret.
Næringsopptak og vitale funksjoner må opprettholdes.
Det er viktig å sjekke at kalven får i seg næring i rasjonen. Forsøk å få i kalven normal rasjon. Sørg for at det er normal urinlating og avføring. Er allmenntilstanden normal?
Kroppstemperatur
Hold øye med temperaturen slik at du vet om kalven enten er for kald, for varm og/eller har feber. Normal temperatur i varmblodige dyr vil variere. Faktorer som kan påvirke kroppstemperatur er størrelsen på dyret, alder, utetemperatur, tid på døgnet, stress, hårlag og sykdom for å nevne noen. Derfor er det vanskelig å gi et eksakt tall, men notér ned temperaturen, gjerne morgen og kveld, og diskuter med dyrlegen. Ei voksen ku kan ha kroppstemperatur i området 38,5 med variasjon som nevnt over. Et ungt, lite dyr kan ha en høyere kroppstemperatur. En infeksjon vil vanligvis gi en forhøyet kroppstemperatur, men en infeksjon der bakterier skiller ut giftstoffer, kan gi lavere temperatur enn normalt.
For varm kalv med feber
Temperaturen må måles riktig. Er du i tvil om dyret har feber, kan du måle en frisk nabokalv eller to for å sjekke normal kroppstemperatur. Før måleren forsiktig inn og hold den langsmed tarmveggen slik at du måler temperaturen på slimhinnen. Unngå å ta temperaturen i avføringen, som kan ha lavere temperatur.
Foto: Ståle Hustoft
Hvis kalven er kald, må du sørge for at den varmes opp til normal temperatur. Dekken, varmelampe og dypt med tørt, isolerende strø kan hjelpe slik at kalven finner tilbake til en god temperatur. Varmeflaske kan brukes, så varm at du kan ta på den uten å få ubehag, ca 40 grader.
Melka bør være varmet opp slik du vanligvis gjør, til 38-40 grader, før den gis til kalven. Dette hjelper for å varme opp en kald kalv hvis du får den til å drikke. Har kalven blitt for kald, vil sugerefleksen være redusert eller borte, og den kan ha behov for å få melk med sonde. Få dyrlegen til å vise deg om du ikke har gjort det før. En sonde kan være greit å ha tilgjengelig for en slik situasjon.
Kalde, våte kalver kan varmes opp med kroppstemperert vann om du har mulighet til det, men da må den tørkes og legges i lunt, varmt område etterpå. Noen lager seg en kuvøse av stor syrekanne, for eksempel, men pass på at kalven får tilstrekkelig med frisk luft.
Væskebalanse – har kalven fått nok væske eller er den dehydrert?
Hvis kalven har diaré, vil den miste mye væske. Kalver som slutter å drikke eller ikke har fått nok å drikke, vil raskt bli dehydrerte. Det er viktig å få i kalven nok energi og væske. For å undersøke om kalven er dehydrert, kan du sjekke hvordan huden trekker seg tilbake hvis du klyper en hudfold på siden av dyrets hals og ser hvor fort den spretter tilbake. Hudfolden skal raskt strekke seg tilbake hvis kalven har god væskebalanse. Men hvis hudfolden blir stående er det sannsynlig at kalven trenger mer væske. Innsunkne øyne er en annen indikasjon på at kalven er dehydrert.
I videoen ser du at huden spretter raskt tilbake til normal posisjon etter at man slipper klypet.
«Kalv moderat dehydrert” I denne videoen har kalven diaré og er litt dehydrert. Usikkert hvorfor denne kalven hadde diaré, men trolig litt dårlig melk en dag. Den kom seg i løpet av et døgn ved hyppig tildeling av melk uten annen behandling.
Har kalven diaré?
Hvis kalven har diaré, er det viktig at den har vann tilgjengelig og at du fôrer den så ofte du kan hvis den vil drikke selv. Fortsett å gi melk og gjerne i noe som kan stoppe diaréen. Det finnes mange produkter på markedet. Det kan være greit å ha et lite lager av noe som kan hjelpe for å stoppe diarén. Følg bruksanvisningen og tilkall dyrlege om kalven ikke blir bedre.
Har du mange kalver med diaré må du finne ut hvorfor. Veterinærinstituttet har «kalvediaré pakke» som kan bestilles av din veterinær eller en TINE-veterinær. Den gir svar på de vanligste årsaker til diaré. Finner du ut hva som forårsaker diaréen, er det lettere å vite hva du kan gjøre av forebyggende tiltak.
Har kalven fått nok energi?
Kalver som er dårlige trenger energi. Ikke slutt å gi melk selv om den har diaré. Som nevnt så er det viktig å fortsette å gi melk for kalven trenger energi for å bli frisk. Det kan være nødvendig å gi kalven ekstra energi i væske hvis du ikke får i den nok og da bør du bør tilkalle dyrlegen. Hvis kalven drikker selv, er det lurt å gi melk ofte.
«Kontakt TINE veterinær i ditt område om du vil ha litt hjelp til å forebygge kalvesykdom i besetningen.»
