Når melkevolumet skal ned med 60 millioner liter i 2022, blir det ekstra viktig for bonden å ta ned volumet tidlig på året, da prisen er lavest. Det er god økonomi å øke andelen sommermelk både for den enkelte og for fellesskapet.
I dag er forskjellen mellom høyeste og laveste basispris kr 1,43 i sone Landet og kr 1,91 i sone Fjord og Fjell. En så stor variasjon i basispris gir store økonomiske utslag. I Fjord og Fjell får en altså nesten to kroner mer for den melka som leveres på sommeren enn den en leverer på vinteren. Med en lavere kvote er det opplagt mest å tjene på å kutte den melka som er dårligst betalt når produksjonen nå skal ned.
For mye melk først på året
Jo Helge Sunde i TINEs Sommermelkprosjekt kjenner godt til denne problematikken.
–Melkeprodusentene fortjener skryt for at andelen sommermelk har økt de siste to årene. Særlig Vestlandet, som historisk sett har lavest andel sommermelk, har økt produksjonen med 15 prosent i tredje kvartal. «Sommerdumpa» er fortsatt ei stor utfordring for TINE. Når vi nå går inn i et år der produksjonen skal ned med 8 prosentpoeng sammenlignet med 2021, viser erfaringene at det blir for mye melk de første månedene i det nye året, forteller Sunde.
Mye vintermelk gir dobbel nedtur
Hvordan slår dette ut for 2022?
–Mange melkeprodusenter klarte i år å utnytte handlingsrommet ved å produsere 7 prosent over grunnkvoten, og dermed fylle den disponible kvoten. For denne gruppen har 2021 vært et godt år. Utfordringene nå er å dempe produksjonen de første månedene i det nye året. Dersom de produserer mye melk i de første månedene, må de bremse opp når melkeprisen er på topp om sommeren og tidlig høst. I så fall bli det en dobbel nedtur sammenlignet med 2021, ved at volumet går ned, og melkeprisen blir lavere enn den kunne vært.
Vurdere nedslakting og bruken av kraftfôr
Men da blir tusenkroners-spørsmålet: Hva bør den enkelte produsent gjøre for å unngå den situasjonen du beskriver?
–Det er flere ting, som gir effekt både på kort og lengre sikt, og som kan oppsummeres i følgende punkter:
-Utslakting tidlig på året for å unngå «full stopp» når melkeprisen er på topp.
-Tidligere avsining av kyr som kalver til våren.
-Vurdere kraftfôrbruken i vinter og dermed spare penger (kraftfôrprisen har gått kraftig opp)
-Redusere insemineringa i «rød periode» det vil si fra nå og ut februar. (gir effekt på lengre sikt.
-Kjøre TINE Produksjonsprognose for å optimalisere drifta.
-Økt bevisstgjøring i planleggingsperioden for nye fjøs eller ombygging
Mer sommermelk bidrar til økt effektivitet i TINE
Den skeive melkekurven hindrer TINE Industri å drive mest mulig effektivt. Industrien har i deler av året en overkapasitet, særlig i 3. kvartal. Beregninger viser at den skeive melkekurven gir store ekstra kostnader i TINE industri.
–Jo mer effektiv drifta er i industrien, jo større er muligheten for å øke etterbetalinga til eierne, noe som kommer godt med.
I tillegg kan nåværende melkekurve være en beredskapsmessig utfordring for TINE som markedsregulator. For at eierne skal få best mulig økonomisk resultat fra sin melkeproduksjon, må sommerdumpa bli mindre, avslutter Jo Helge Sunde.