Hopp til innholdet

Klimarådgiving hos melkeprodusentene

Publisert:
av Tone Roalkvam Spesialrådgiver i TINE Rådgiving av Ragnhild Borchsenius Fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving
Bilde av Tone Roalkvam
av Tone Roalkvam
Spesialrådgiver i TINE Rådgiving
Omriss av en person
av Ragnhild Borchsenius
Fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving

TINE og NLR tilbyr helhetlig klimarådgiving Klima Førsteråd Melk og Grovfôr er navnet på rådgivingstjenesten, der rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Tine sammen analyserer og utarbeider en handlingsplan for å redusere klimagassutslippene på den enkelte gård. Planen lages sammen med bonden.

Dette er en samhandling vi erfarer at både rådgivere og bønder setter pris på. Vi tilbyr derfor en landsomfattende rådgivingstjeneste der rådgivere fra begge organisasjonene samhandler for å kunne tilby norske melkeprodusenter helhetlig klimarådgiving.

Landbrukets klimaavtale, relevant for meg som enkeltprodusent?

Parisavtalen er en internasjonal avtale om klimapolitikk. Den ble vedtatt som juridisk forpliktende avtale på klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015. Formålet med avtalen er å bidra til tiltak som skal redusere trusselen som klimaendringer utgjør. Avtalen forplikter medlemslandene i FN til å sette seg nye og mer ambisiøse mål for å redusere sine klimautslipp hvert femte år. Parisavtalen slår fast at «Vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen.»

For landbruket betyr dette en tredelt klimainnsats:

  • Tilpasse matproduksjon til endret klima
  • Redusere utslipp av klimagasser fra matproduksjonen
  • Landbrukets kan bidra til positive bidrag gjennom økt opptak og lagring av klimagasser, blant annet som karbon i jord.

Utfordrer landbruket

Parisavtalen forplikter Norge, og den utfordrer landbruket. Det er derfor viktig at landbruket tar en aktiv rolle for å bistå positivt til å nå de felles forpliktelsene som ligger i reduserte klimagassutslipp. Alternativet er lovpålagte pålegg som ingen vil være tjent med.

Faglaga undertegnet en avtale med myndighetene juni 2019. Avtalen innebærer at norsk landbruk skal kutte 500 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fram til 2030. Forholdene og forutsetningene på de enkelte bruka varierer, med klimakalkulatoren på plass kan en nå vurdere hvilke tiltak som vil være oppnåelige og gjennomførbare på det enkelte bruk.

Høsten 2021 har vi fått ei ny regjering som ønsker å satse på landbruket, og fortsatt ha stort søkelys på klimasatsinga i jordbruket. I Hurdalsplattformen bekrefter regjeringen at de vil følge opp statens og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp.

Dette er bakgrunnen for at Tine og NLR nå ønsker en ekstra offensiv for å bistå norske melkeprodusenter til å få en helhetlig klimaplan tilpasset det enkelt bruk. Sammen vil vi ha søkelys på tiltak som skal styrke den enkelte bondes økonomi, og som vil være viktige bidrag for landbrukets klimaløfte.

Førsteråd klima melk og grovfôr

NLR og Tine har sammen utarbeidet et helhetlig opplegg for klimarådgiving på et melkeproduksjonsbruk som både omfatter grovfôrproduksjonen og husdyrproduksjonen. Utgangspunktet er Klimakalkulatoren for melk og grovfôr. Rådgivingstjenesten går ut på at begge rådgiverne er sammen om å analysere utslippsverdiene som vises i Klimakalkulatoren. Resultatene og utslippsverdiene må sees i sammenheng med fagsystemene Kukontrollen, Eana Ku og Skifteplan (etter hvert vil flere skifteverktøy levere data til Klimakalkulatoren.

En viktig del av forarbeidet er å sikre at nødvendig datagrunnlag er på plass. Per i dag er det lagt opp til at dataene som brukes skal overføres automatisk når bonden gir sitt samtykke til det Vi erfarer at det ofte mangler data, noe som er frustrerende for både bonde og rådgivere. Dette er noe Klimasmart Landbruk jobber med det med slik at det skal være lettere å få gjennomført beregninger selv om noe data mangler.

Klimahandlingsplan

Førsteråd Klima Melk og Grovfôr resulterer i en Klimahandlingsplan med en klimastatus for gården. På planen vil stå tiltak som bonde og rådgivere blir enige om å jobbe med som vil kunne være med på å redusere klimautslippene fra gårdens storfeproduksjon; tiltak innen driftsopplegget på gården, fôrdyrking og gjødselpraksis, fôring, avl og helse. God drift og best mulig utnyttelse av gårdens ressurser er godt for klimaet. Dette er tiltak som også vil bidra til bedre produksjonen og bidra til god økonomi for bonden. God agronomi og godt husdyrhold = godt klimaarbeid

Klima Førsteråd melk og grovfôr koster kr 8 000. Prisen er den samme i hele landet

Kompetente rådgivere

Det siste året har Tine og NLR gått sammen om å utdanne 200 rådgivere fra begge organisasjonene i for å kunne bruke landbrukets klimakalkulator i rådgivingen. Gjennom utdanningen har rådgiverne fått en innføring i de viktigste klimagassene i landbruket og gårdsmodellen HolosNor som Klimakalkulatoren bygger på. Som en del av opplæringen har rådgiverne fra begge rådgiverorganisasjonene sammen analysert utslippsverdiene fra et melkeproduksjonsbruk og laget en helhetlig handlingsplan med tiltak som skal bidra til å redusere klimautslippene fra gården. Alle våre rådgivere som har gjennomført opplæringen er godkjente som klimarådgivere av Landbruksdirektoratet. En helhetlig plan gir også grunnlag for å kunne søke om støtte fra RMP-ordningen.

Hva sier rådgiverne selv?

Vi har spurt noen av rådgiverne våre om hva deres erfaring med den helhetlige klimarådgivingen så langt.

I Rogaland har Randi Hodnefjell i NLR og Norolf Husveg i Tine allerede opparbeidet seg god erfaring i helhetlig klimarådgiving. Det er tydelige på verdien det har for bonden å se hele gården under ett. Dette understøttes av Paula Brekken, Tine og Rune Granås, NLR i Innlandet.

Rådgiverne er spesialister på hver sine områder og utfyller hverandre. Planter, skifter, gjødsling og produksjon henger sammen. Felles diskusjon og ulik spisskompetanse gir bonden mer igjen for besøket. Erfaringer med klimajobbingen så langt viser at det ofte er sammenheng mellom god drift og reduksjon i klimagassutslipp.

Data er flaskehalsen

Vi har spurt rådgiverne om hva de ser på som flaskehalsene per i dag. Alle er enige i at det er på datasiden – det er viktig å få inn nok og riktige data. Samtidig er det viktig at Klimakalkulatoren forbedres og videreutvikles, både faglig og pedagogisk.

Alle rådgiverne har tro på at det blir mer klimarådgiving fremover. De erfarer at mange bønder er nysgjerrige på beregningene på egen gard og tror etterspørselen vil komme. Det er viktig at bøndene har tillit til kalkulatoren og at det snart blir mulig å kunne bruke mer opplysninger fra egen gård, spesielt når det gjelder opplysninger om fôringa.

Bondens erfaringer så langt

Paula og Rune har gjennomført Klima Førsteråd hos Erling Aas-Eng på Tolga. Erling er mjølk- og kjøttprodusent på Tolga og interessert i klima.

Erling syne gjennomgangen med de to rådgiverne har vært svært nyttig og har fått flere konkrete råd og justeringer i produksjonen som vil virke positivt på gårdens klimautslipp. For han handler mye om å bli en bedre bonde.

Støtteordninger

Regionalt Miljøprogram (RMP)

gir fra i år støtte til klimarådgivning. Med klimarådgiving menes rådgivning som tar for seg en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser på gården med sikte på å gjennomføre klimatiltak. De som utfører klimarådgivning skal være godkjent av Landbruksdirektoratet, i dag er det kun rådgivere fra NLR og Tine som har gjennomgått klimakurs som er godkjente. Tilskuddet fra RMP-ordningen forvaltes av Statsforvalteren og vil variere fra fylke til fylke.

Et vilkår for tilskudd er at det utarbeides en tiltaksplan som legges ved søknaden. Det stilles ikke som vilkår for tilskuddet at foretaket gjennomfører tiltak, men rådgivning og utarbeiding av tiltaksplan skal gi bonden kunnskapsgrunnlag og motivasjon for å gjennomføre tiltak og driftsforbedringer for å redusere utslipp og tilpasninger til et endret klima. Det er ca. 300 bønder som har søkt om tilskudd til klimaberegning på sitt bruk gjennom RMP-ordningen ved frist for rapportering 15. oktober i år.

Bærekraftsfondet

gir også tilskudd for å få utarbeidet en helhetlig klimaplan. Satsene for tilskudd er på samme nivå som for RMP, men en må være medlem av Bondelaget og ha forsikringer i Gjensidige for å kunne søke på denne ordningen.

Satsene for 2022 gjennom RMP-ordningen er ikke avklart enda, heller ikke om dagens ordning vil fortsette. Bærekraftsfondet vil derfor være et godt alternativ for de som er utålmodige med å komme i gang med klimahandlingsplan på sin gård.