GoatMilkSCC: Celletall og speneprøver i fire geitemelksbesetninger

Tankmelk, geitekontrollprøver og speneprøver ble samlet inn før beiteslipp, rett etter beiteslipp på støl, midt i beitesesongen og i paringsesongen. Infeksjoner med S. aureus er en viktig årsak til stabilt høye celletall gjennom beitesesongen geite- besetninger. Men celletallsprofiler fra geitebesetninger med god jurhelse viser også en markant celletallsøkning i beiteperioden, noe som må skyldes andre årsaker enn jurinfeksjoner. Hvordan påvirker dette kvaliteten på ost? Dette er et av de store spørsmålene vi håper å finne svar på i dette prosjektet.

Bakgrunn, utvelgelse av besetninger og prøveuttak

Celletallet er et mål på antall somatiske celler i melka, og består av flere ulike typer celler. Dette kan både være epitelceller som stammer fra jurvevet, og flere typer immunceller. Dersom immuncellene identifiserer skadegjørere som bakterier eller virus i juret, vil de signalisere til andre immunceller, som mobiliseres til det infiserte området for å bekjempe de uvedkommende inntrengerne. Dette gjør at celletallet i melka øker. Immuncellene inneholder blant annet enzymer som ødelegger bakteriene, men mange av disse enzymene påvirker melk- og ostekvaliteten negativt. Men i geitemelk kan celletallet være forhøyet selv om man ikke ser kliniske tegn til en infeksjon, det kan øke utover i laktasjonsperioden, med antall laktasjoner, samt ved stressende situasjoner som beiteslipp og brunst.

I prosjektet GoatMilkSCC jobbet vi i 2021 med fire geitebesetninger som har ganske likt driftsopplegg, men med noe ulik celletallsprofil gjennom året. Besetningene ble tildelt koder G1, G2, G3 og G4 for å ivareta anonymiteten til produsentene.  Basert på tidligere celletallsprofil i tankmelk, mistenkte vi noe forekomst av jurhelseproblemer i to av besetningene. Årsaken til mistanken var at de hadde litt for høyt celletall på innefôringsperioden, og et relativt høyt celletall i beiteperioden. I tillegg ble to produsenter med forventet god jurhelse valgt ut, disse hadde stabilt lavt celletall før beiteslipp, og en mer taggete profil (forbigående stigninger) i beitesesongen. For at de fire skulle kunne sammenlignes, valgte vi besetninger som hadde nokså likt kjeingstidspunkt og ganske likt driftsopplegg på beite.

De fire besetningene ble besøkt ved fire anledninger: Før beiteslipp (innefôring), rett etter beiteslipp på støl, i midten av beitesesongen og i brunstperioden. Ved besøkene ble det tatt speneprøver, geitekontrollprøver og det ble sendt tankmelk til ysting på de fire tidspunktene. Ostene skal modnes i 18 måneder, og i løpet av modningen tas det ut prøver til forskjellige analyser slik at vi kan måle kvaliteten på osten underveis, og når den er ferdig modnet.

En oversikt over forsøksoppsettet og de ulike analysene var har gjort, eller planlegger å gjøre, er vist i figur 1.

Figur 1. Oversikt over melkeprøver og analyser i ysteforsøket 2021

Vi vil gjerne dele noen av erfaringene fra prosjektets første år her, men siden ostene fremdeles ligger til modning, og mange av analysene gjenstår, så må vi vente enda en stund i spenning på endelige svar. Noen resultater fra speneprøver og celletallsmålinger ble presentert på fagmøtet for geitemelksprodusentene i november 2021 (opptak av møtet kan du se her). En artikkel som viser alle resultater fra forsøket kommer på et senere tidspunkt når vi har jobbet enda mer med dataene som har blitt samlet inn.

Celletall og speneprøver -foreløpige resultater og erfaringer

Tankmelkcelletallet for sesongen 2021 er vist i figur 2. I innefôringsperioden ser vi at celletallet er stabilt i underkant av 500 000 hos G1, en del høyere (700 000- 1 000 000) hos G2, stabilt på omkring 200 000 hos G3 og 150 000-450 000 hos G4. Celletallet økte kraftig i de første leveringene etter at geitene ble sluppet på beite i starten av juni. I en av besetningene (G4) var ikke denne økningen like tydelig som hos de tre andre. Celletallet svingte mye og var generelt sett høyere i hele beiteperioden sammenliknet med innefôringsperioden. Noen av de høyeste celletallstoppene kan forklares med spesifikke hendelser. For eksempel vet vi at geitene i den ene besetninga (G4) en dag var forsvunnet, de hadde gått langt av gårde, og ble funnet først etter et døgn. Dette sammenfaller med denne ene leveransen med svært høyt celletall i slutten av juli (se G4, figur 2). Den store celletallstoppen i starten av september hos G3 sammenfaller med eiers opplysninger om at geitene kom i brunst og stadig vendte hjem til hjemmefjøset og bukkene (se G3, figur 2).

Figur 2. Tankmelkcelletall i fire ulike besetninger (G1-4) i 2021. Pilene viser tidspunkter for prøveuttak. Den røde linja indikerer grensa for elitemelksbetaling.

Pilene på figur 2 viser tidspunkt for besøk og uttak av tankmelk-, geitekontroll- og speneprøver i besetningene.  

Speneprøver fra geitene i besetningene viste at 10-15% av geitene i G1 og G2 var smittet av S. aureus gjennom perioden. Dette er ikke veldig mye, og vi har eksempler på geitebesetninger som er mye mer gjennominfisert enn dette. Disse to besetningene er gode eksempler på «ikke helt kontroll på infeksjonene før beiteslipp». S. aureus-geitene i disse besetningene bidrar mye til tankcelletallet, og kan være nok til at det fort kan bikke over til et celletallsproblem gjennom sesongen, og at de kan få problemer med å levere elitemelk. Besetning G3 og G4 hadde lavere celletall, og mer forbigående stigninger i sommersesongen. Det var mange geiter med S. caprae og S. warneri i besetning G3 og G4, til tross for lave celletall. Det var ikke sammenheng med funn av disse bakteriene, som tidligere ble omtalt som KNS, og hvilke geiter som lå på celletallstoppen gjennom prøveperiodene. Geiter som har funn av disse bakteriene bidrar mye mindre til tankcelletallet enn geiter med S. aureus-infeksjon.

Vi ser av celletallsmålinger av individuelle geiter at laktasjonsnummer har stor effekt. Hvorfor øker geita mye i celletall, bare av å bli eldre? Det blir spennende å følge første- og andrelaktasjonsgeitene fra disse besetningene også i 2022 for å forstå mer av dette. Videre ser vi at S. aureus-infeksjoner har mye større effekt på celletallet enn KNS-infeksjonene (S. warneri, S. caprae, S.epidermidis). At beiteslipp/beiteperiode har stor effekt på celletallet til geita kan vi se ved modellering av dataene, men dette er også tydelig bare ved å se på tankcelletallet gjennom året. Hos de fleste besetninger kan man tydelig se når geitene blir sluppet ut på beite. 

Oppsummering så langt

Vi har fulgt fire besetninger, hvorav to hadde et sommercelletall forårsaket av en kombinasjon av fysiologiske faktorer og jurinfeksjoner. De to andre hadde et sommercelletall primært forårsaket av fysiologiske/ikke-infeksiøse årsaker. I fortsettelsen av «jakten på å knekke celletallskoden» blir det spennende å finne ut om det er ulike celletyper som bidrar til celletallet hos disse, og om det gir utslag i kvaliteten på osten. 

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å sikre en bærekraftig melkeproduksjon fra friske geiter ved å bidra til ny kunnskap om årsaker til høyt celletall i norsk geitemelk, og videre celletallets betydning for osteutbytte og kvaliteten på geitemelksprodukter. Denne kunnskapen har også relevans og overføringsverdi for celletall i kumelk.

Prosjektet startet opp i 2021 og avsluttes i 2024, og er tildelt midler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).

Professor Siv Skeie ved NMBU leder prosjektet, og TINE, NSG og Agroscope (Sveits) er med som partnere.