Glad for å ha snekret nyfjøset sjøl

Bli med på omvisning i nyfjøset

– Må ta utgangspunkt i det vi allerede har 

Tove Lise og Stig Andre tok over gården i oktober 2018, etter å ha drevet den siden 2017. Gammelfjøset rommet en melkestall, 24 melkekyr pluss ungdyr og kalver. Kvoten var på 180 tonn. 

– Først hadde vi lange diskusjoner, deretter startet jeg å tegne inn eksisterende fjøs, for å se om det kunne brukes på forsvarlig vis, blant annet økonomisk. Vi måtte ta utgangspunkt i det vi hadde, poengterer Joakim Brørs, som både stod for prosjektering, og deretter ble byggeleder.  

Ikke overraskende viste det seg at det gamle fjøset ble for smått. 

De ville øke produksjonen, og da så de ikke lenger for seg å bruke melkestallen, men heller få robot: Det var også for trangt i gammelfjøset til egen velferdsavdeling med binger både for kalvinger og behandlinger. De ønsket seg noe nytt. 

Begge to understreker hvor viktig det er å sette av god tid til planlegginga. Dersom hele planprosessen er i mål, sparer man mye tid under bygginga. –Ikke stress i veg i prosjektet. Det er bedre å gjøre feil på tegnebrettet, enn i det virkelige livet, understreker Joakim Brørs. 
 

Måtte øke kvoten for å kunne bygge ut 

Økonomi er alltid et viktig tema når nytt fjøs vurderes.  På Sverkmoen ble det utarbeidet både ØRT og driftsplan av TINE-rådgivere. Fasiten viste at regnestykket gikk opp med nytt fjøs, men da med nye forutsetninger. Kvoten måtte økes for å få lov til å bygge. Nå er den på 340 tonn, etter at ekteparet  kjøpte en nabogård med en kvote på 80 tonn. I tillegg har de en leiekvote på 80 tonn.

Joakim startet å tegneing nyfjøset på 500 m2, et tilbygg med plass til 40 melkekyr. Prosjekteringa omfattet også ombygging av gammelfjøset der det nå er ca 6o ungdyr. Nyfjøset rommer melkeavdeling, frittstående mjølautomat, gjødselkjeller, og en stor velferdsavdeling blant annet med en 100 kvadratmeter  stor talle blant annet til kalving, og behandlingsbinge.

Glad for at tallen i velferdsavdelinga kom på plass 

I utgangspunktet var det ikke meninga å bygge en talle på 100 kvadratmeter bak roboten. Den skulle komme i fase 2. Men relativt snart oppdaget både ekteparet og Joakim at de hadde god kontroll på kostnadene. Dessuten er det mye å spare med å ha riggkostandene bare en gang. I dag er de glade for at tallen og resten av velferdsavdelinga er på plass. Nederst fylles tallen  med gropflis, deretter halm Det gir et varmt og lunt underlag for kalven. Ved å brukes flyttbare grinder, blir bruken av tallen svært fleksibel. Innholdet i tallen må skiftes ut en gang i året.  

– Det er i velferdsavdelinga vi må ha fokuset og bruke mest tid, poengterer Stig Andre. 

Kostandskalkylen sa 7,2 millioner, men på grunn av stor egeninnsats, og gode innkjøpsavtaler endte sluttsummen på 6 millioner kroner. 

Lønnsomt å bruke et team av rådgivere fra TINE 

Det er viktig å presisere at ikke alle som bygger fjøs har mulighet til å legge ned så stor egeninnsats som Stig Andre har gjort. Langt fra alle har snekkerkompetanse. 

Joakim Brørs trekker også fram hvor viktig det er med solide tilbudsrunder. Når TINE leder byggeprosessen er det alltid minimum tre tilbydere, noe som sikrer reelle priser til slutt. 
Byggetida tok cirka seks måneder fra gravinga starta til dyra ble sluppet inn i mai 2020. 

Joakim Brørs var byggeleder. Den jobben starta etter at prosjekteringa var gjennomført. For Tove Lise og Stig Andre var det aldri noe spørsmål om anna enn å leie inn byggeleder fra TINE. Dermed kunne de to konsentrerer seg om alt det praktiske, mens Joakim dukket ned i alt papirarbeidet og andre administrative oppgaver. Og de var ikke få. Det var alt fra byggesøknad, tilbudsgrunnlag, valg av tilbydere, finansiering, ansvarsrett og ikke minst logistikk på arbeidsplassen. Det var alt fra å lose polske trailere på rett veg, til å sørge for at de ulike fagfolkene var på plass til rett tid. 

Ekteparet brukte et team av ulike rådgivere i prosessen. Ja, det koster, men de to er ikke i tvilt om at pengene er sparttjent inn i fullt monn.

Mer presisjon i produksjonen 

Byggeprosessen har med andre ord vært god. Da kanskje med unntak av en ting, som de vil anbefale andre å gjøre. Ha med fagfolk når kontraktene skal underskrives. Det er så mye å passe på, så mange detaljer i kontraktene. 

Men hva med det ferdige resultatet i nybygget? Fungerer fjøset slik de hadde håpet og tenkt? – Det har blitt mindre tunge løft, vi bruker like lang tid som før, men produksjonen er mye høyere. Før hadde vi 24 kyr, nå har vi 40, forteller Stig Andre. 

Den største fordelen er likevel at de får ut mye flere data, noe som gir mer presisjon i produksjonen knyttet til hver ku, både når det gjelder fôring og ytelse.  

–Overvåkinga er mye betre. Det er bra tegna, sier Stig Andre og sender et lurt smil over bordet til Joakim. 

Mer tid og fleksibilitet

Fortsatt gjenstår ombygginga av gammeldelen, noe de ser fram til. Men allerede nå er hverdagen annerledes, også for resten av familien, det vil si to barna på 6 og 10 år.

Siden Tove Lise jobber turnus som radiograf på Namsos sjukehus, er det nå lettere for Stig Andre å følge ungene på ulike aktiviteter. Hverdagen er mer fleksibel.