Foring av geit og grovfôrets betydning for melkekvalitet

På fagmøtet for geitemelkprodusentene i desember 2021 var det fôring som sto i fokus. Her kommer et kort sammendrag av innleggene. Videoopptak av innleggene kan du nederst på siden her. 

Bruk av rådgivere i fôrplanlegging er en god investering

Vi har mange meget dyktige rådgivere, flere av de med spesialisering i fôring. Rådgiverne kan bidra med uttak av grovfôrprøver til analyse, som er nødvendig for å sette opp en god fôrplan. Fôranalysen gir et godt grunnlag for kraftfôrvalg, og rådgiverne kan gi råd om valg av optimalt kraftfôr basert på analysene. Det er også lurt å planlegge disponering av grôvforet, og dersom man har fôr fra ulike slåtter og skifter, bør man sørge for at geitene får det beste grovfôret tidlig i laktasjonen når produksjonen er størst.
Mangel på grovfôr kan kreve en annen kraftfôrstrategi enn den man vanligvis har. Ekstremåret 2018 er et eksempel på et år hvor mange hadde underskudd på grovfôr og måtte i større grad basere seg på kraftfôr. Hjelp til beregning av fôrlager og en fôringsstrategi som ivaretar geitas vomfunksjon, er kanskje spesielt viktig dersom grovfôrlageret er begrenset og kraftfôrmengden må økes.

Det er ønskelig med så høy andel som mulig av norskprodusert fôr, og høyest mulig grovfôrandel er nøkkelen til å oppnå dette. Tørrperioden er et tidspunkt på året der det kan være mulig å redusere kraftfôrbruken, men dette er avhengig av lengden på perioden og holdet på geitene ved avsining. Dersom geitene allerede har begynt å bygge opp hold i seinlaktasjon, er det mulig å bruke mindre kraftfôr i tørrperioden. Utnyttelse av utmarksressurser er en av bærebjelkene i norsk geitemelksproduksjon. Det er viktig å opprettholde melkeytelse også i beiteperioden, men det kan være vanskelig å estimere beiteopptak. Når graset er i god vekst tidlig i beiteperioden, kan man ofte redusere noe på kraftfôrmengden uten at det går på bekostning av ytelsen.

Grovfôrsatsning 2022

Noen geitemelksprodusenter har sagt ja til å være med som pilotbruk i Grovfôrsatsninga 2022. Denne satsninga har som mål å øke andel norskprodusert fôr i rasjonen og se på muligheter for å øke avlinga på det enkelte bruk. Allerede før sesongen starter begynner planleggingen av hvordan arealene på gården kan utnyttes best mulig for best mulig fôr. Tilbudet vil etter hvert utvides slik at flere bruk kan delta i prosjektet.

Sporer i melk - grovfôrkvalitetens betydning

Noen typer bakterier kan gå i dvale ved ugunstige vekstvilkår. Denne dvaletilstanden kalles sporer, og kan skape store kvalitetsutfordringer i meieriprodukter. Vi skiller mellom aerobe og anaerobe sporedannere. Aerobe sporer kan vekkes til live ved gunstige betingelser og dersom det er luft til stede. Et eksempel på en bakterie som danner aerobe sporer er Bacillus cereus som er en vanlig årsak til søtkoagulering av melk. Bakterien kan også føre til matforgiftning. Clostridier er en gruppe bakterier som også danner sporer, såkalte smørsyresporer. Disse kan vokse uten at det er luft til stede, og kan gi store kvalitetsutfordringer i modnet ost. Sporedannende bakterier finnes naturlig i jord, vann og husdyrgjødsel. Sporer kan overleve i gjødsla og dermed bidra til enda større problemer påfølgende år når gjødsla spres på enga.

Tiltak for mindre sporer i mjølk

Det er viktig at gjødsla ikke blir liggende på bladene, men kommer raskt godt nedi jorda. Dersom det er igjen mye daugras fra året før, kan mekanisk behandling være nødvendig. Ved å vanne ut gjødsla kommer den bedre ned i jorda. Gjødsle så tidlig så mulig, før graset blir for høyt og har satt mye bladverk. Det er også optimalt om det kommer litt regn rett etter gjødsling (sjekk værmelding).

Innblanding av jord er en vanlig årsak til sporer i fôret. Det kan derfor være lurt å øke stubbhøyden, samt unngå kjøreskader på enga for å redusere innblanding av jord i fôret. Bruk ensileringsmidler for å sikre god gjæring av rundballer. Unngå forurensning av jord på rundballene før fôring.

Opptak av fagmøtet i desember 2021