Hopp til innholdet

Celletall i geitemelk

Publisert: . Sist endret:
av Ragnhild Aabøe Inglingstad Spesialrådgiver Geit, TINE Rådgiving
Omriss av en person
av Ragnhild Aabøe Inglingstad
Spesialrådgiver Geit, TINE Rådgiving

Hva er egentlig celletall, hvilke faktorer påvirker celletallet, og hvordan påvirker celletall melk- og produktkvalitet? Hvilke tiltak kan du som produsent gjøre for å forhindre høye celletall i egen besetning?

Hva er celletall?

Celletallet (somatic cell count, SCC) er et mål på antall somatiske celler i melk. Celletallet oppgis i antall celler x 103 pr ml melk. Et celletall på 400 betyr at konsentrasjonen er 400 000 celler pr ml melk.

Somatiske celler som forekommer i melk er en blanding av melkeproduserende celler (epitelceller) og hvite blodceller (leukocytter). Epitelcellene stammer fra regenerering av jurvev - dette er en helt naturlig prosess hvor gamle celler slites av og erstattes med nye for å opprettholde et friskt jurvev. Geitemelk har et høyere innhold av såkalte cytoplasmiske partikler fordi melka skilles ut apokrint1, i motsetning til ku, som har en merokrin melkesekresjon. (Ved en apokrin sekresjon følger deler av cytoplasma og epitelcellemembranen med når melkekomponentene skilles ut. Ved en merokrin sekresjon skilles komponentene ut ved exocytose, og cytoplasma og cellemembran forblir intakt).  Disse cytoplasmiske partiklene vil for øvrig ikke telles med dersom DNA-baserte celletallsmetoder benyttes (TINEs laboratorier bruker DNA-basert referansemetode). Leukocyttene, de hvite blodcellene, er en samlebetegnelse for flere ulike celletyper (blant annet neutrofiler, lymfocytter og macrofager) som har forskjellige funksjoner. Dersom leukocyttene identifiserer skadelige bakterier eller virus i juret, vil de signalisere til andre leukocytter og immunceller, og disse cellene vil mobiliseres til det infiserte området, og dermed øker celletallet i melka. Leukocyttene inneholder blant annet enzymer som degraderer bakteriene, men mange av disse enzymene påvirker melk- og ostekvaliteten negativt. Et visst innhold av leukocytter er viktig for å identifisere skadegjørere og bekjempe infeksjoner, men et forhøyet celletall er ofte er forbundet med en infeksjon i juret som påvirker dyrevelferd, økonomi og matvaretrygghet negativt. Hos ku er forhøyet celletall nesten alltid en indikasjon på mastitt. Men i geitemelk kan celletallet være forhøyet også uten kliniske tegn til en infeksjon, det kan øke utover i laktasjonsperioden, med antall laktasjoner, samt ved stressende situasjoner som beiteslipp og brunst.

Hva er «normalt» celletall i geitemelk?

Figur 1 viser fordelinga av celletall i geitemelk i perioden 2014-2020, altså etter sanering. De aller fleste målingene fra Geitekontrollen har et celletall på under 1000x103, og den vanligste verdien er faktisk 40x103. Men allikevel ser vi at det gjennomsnittlige celletallet er 920x103. Årsaken til dette er at de relativt få prøvene med ekstremt høye verdier (opptil 10 000x103), de såkalte «mangemillionærene», drar snittet kraftig opp.

(Detaljer i figurene i denne artikkelen kan være vanskelig å se, spesielt på små skjermer. For bedre visning, kan du åpne hele artikkelen i PDF-format via lenken nederst på siden her). 

Fordeling av celletal i prøver fra Geitekontrollen2

Figur 1. Fordeling av celletall i prøver fra Geitekontrollen 2014-2020. Analyse av Olav Østerås (2020).

Årsaker til forhøyet celletall

Prosjektet «Friskere Geiter», hvor geitebesetningene be sanert for sykdommer som CAE og byllesjuke, samt et økt fokus på helse generelt og seleksjon for geiter med gode jur, har ført til betydelig reduksjon i celletall. Figur 2 viser celletall i hovedlaktasjon (14-200 dager etter kjeing) før, under og etter sanering hos førstegangskjeere og eldre geiter. Heltrukken linje viser tall etter saneringen.

Reduksjn i celletall geit2Figur 2. Prosjektet «Friskere Geiter» har bidratt til å redusere celletallet. Stipla linje (…..)=før sanering, brutt linje (----)=under sanering og heltrukken linje (___)=etter sanering. Grønn=førstegangskjeere, rød=eldre geiter. Analyse av Olav Østerås (2020).

Av bakterielle infeksjoner er Staph. aureus «verstingen». Slike infeksjoner medfører ofte celletall på flere millioner, og geiter med slike infeksjoner bør utrangeres, alternativt behandles.

At celletallet øker utover i laktasjonsperioden, spesielt i tankmelka, er et kjent fenomen. Dette fremgår også av figur 2. Eldre geiter har også høyere forekomst av økning i celletall enn førstegangskjeere. Men det det ser ut til å være de yngre geitene med celletall over 800x103 i hovedlaktasjon (14-200 dager etter kjeing) som er aller mest utsatt for forhøyet celletall i seinlaktasjon (Figur 3, rød heltrukken linje).

Figur 3 Celletall i seinlaktasjon_v3

Figur 3. Celletall i seinlaktasjon (200-300 dager etter kjeing). Geitene er gruppert etter alder; førstegangskjeere = heltrukken linje (___), eldre = stipla linje (---) og cellletallsnivå i første del av laktasjonen. Gruppe 1 til 4 er gruppert etter celletall i første del av laktasjonen. Gruppe 1= under 210x103, gruppe 2 210-414x103, gruppe 3= 415 - 809 x103, og gruppe 4= over 809 x103 celler pr ml melk. Analyse av Olav Østerås (2020).

Det er derfor et poeng å etterstrebe å ha flest mulig dyr med celletall under 800 x103 i første del av laktasjonen. Disse vil være mer robuste mot forhøyet celletall i kritiske perioder som seinlaktasjon, brunst og beiteslipp. Fra studier på kyr2 har man sett at ved økt mobilitet (vandring mer enn 1 mil pr dag) økte celletallet i melka sammenliknet med kyr som sto inne, men at økningen var størst hos de kyrene som hadde høyt celletall i utgangspunktet eller en bakenforliggende infeksjon. Det er grunn til å tro at dette også kan være overførbart til geit, slik at de geitene som har høyt celletall før beiteslipp eller står med en skjult infeksjon, er de som er mest utsatt for forhøyet celletall i beiteperioden som følge av økt aktivitet og mekanisk påkjenning på juret.

Hvordan påvirkes melka av forhøyet celletall?

Årsaken til at et forhøyet celletall påvirker melke- og produktkvaliteten, er sammensatt.  For det første, så svekkes de melke-produserende epitelcellene slik at melkeproduksjonen reduseres. Laktosenivået synker, og dette fører både til redusert melkeytelse, samt at mineralbalansen i melka endres. Immunresponsen fører til at innholdet av immunoglobuliner i melka øker, og dette fører til en økning i melkas totale proteininnhold (Figur 4), men innholdet av kasein (ostestoffet) reduseres.

 

Celletallet påvirker proteininnholdet i melka

Figur 4. Celletallet påvirker proteininnholdet i melka. Ved celletall over 500x103 øker proteininnholdet i melka. Dette skyldes at innholdet av blant annet immunoglobulinger øker på bekostning av kasein (ostestoff). (Data fra Geitekontrollen 2015-2019, Olav Østerås).

 Når epitelcellene i juret svekkes, kan komponenter fra blodet komme over i melka. Blant annet vil enzymer som plasmin og plasminaktivatorer fra blod kunne passere mellom de svekkede epitelcellene. Leuckocyttene inneholder ulike proteolytiske enzymer som frigis i melka. Noen av disse enzymene bryter ned proteinene, og særlig β-kasein er utsatt for nedbrytning av plasmin. I geitemelk utgjør β-kasein om lag halvparten av kaseininnholdet.  Dersom kaseinene degraderes, vil osteutbytte reduseres siden en større andel kasein-fragmenter (peptider) vil gå over i mysa under ysteprosessen.

Melkas teknologiske egenskaper endres også som følge av økt celletall. Det er spesielt fnokketiden (tiden det tar fra løpe tilsettes til melka begynner å koagulere) som påvirkes3,4. Ved celletall på over 1600x103 øker fnokketiden betydelig (Figur 5). Dette er spesielt fremtredende ved høyt celletall i siste del av laktasjonen5.

 

Fnokketid og celletall

Figur 5. Effekten av celletall på tida det tar før melka koagulerer ved ysting (fnokketid). Dersom celletallet overstiger 1600x103, øker fnokketiden betydelig. (344 målinger av 120 norske geiter, R. Inglingstad)

Enzymer som stammer fra leukocyttene kan også forårsake uønsket proteolyse (nedbrytning av proteiner) under lagring av osten, som kan føre til forringelse av ostekvaliteten ved blant annet økt vanninnhold og uønsket smak6,7,8.

Mest mulig geitemelk skal produseres på utmark

Det er ønskelig at så mye som mulig at geitemelka skal produseres av geiter på beite, og særlig av geiter som beiter i utmark. Geita er en effektiv kulturlandskapspleier, og den kan produsere melk som på arealer som er uegnet til annen matvareproduksjon, og dette er bærekraftig.  Men erfaringsmessig kan celletallet øke kraftig i beiteperioden. Dette kan skyldes stress ved beiteslipp, økt mekanisk påkjenning på juret fordi geitene beveger seg over store avstander, samt at juret kan bli utsatt for risp og småskader fra ulike vegetasjonstyper. Det er også ofte slik at geiter som har et høyt celletall tidlig i laktasjonen, og som kanskje står med en subklinisk (skjult) infeksjon, får et enda høyere celletall i beiteperioden sammenliknet med geiter som hadde et lavt celletall i utgangspunktet. Det er derfor viktig å etterstrebe god jurhelsekontroll gjennom hele laktasjonen, og at man er spesielt oppmerksom på de geitene som har celletall på over 800x103 før beiteslipp. Aktiv bruk av geitekontrollen er viktig for å ha god infeksjonskontroll i egen buskap.

Tiltak for god jurhelse

Under og etter kjeing

Sår, kviser og børsekret kan være reservoar for bakterier som Staph. aureus. Klipp gjerne pelsen på jur, bakpart og hale slik at det er lettere å holde juret reint. Fjern etterbyrd og fosterhinner så fort som mulig etter kjeing, og sørg for reine og tørre omgivelser og godt med strø. Ta ny speneprøve ca en uke etter kjeing av de geitene som eventuelt ble behandlet ved avsining. Dersom geita fremdeles står med en infeksjon, bør hun utrangeres. Hold infiserte dyr adskilt fra friske, dersom det er mulighet for dette.

Under melking

Fokus på god hygiene er viktig! Juret skal være reint, hender skal vaskes godt (og bruk eventuelt engangshansker), og melkeutstyr og melkestall skal være godt reingjort. Sørg for at melkeorganene sitter godt på slik at juret ikke påføres unødig påkjenning.  Jurkluter maskinvaskes. Merk infiserte dyr, og melk disse tilslutt for å forhindre spredning.

Ved beiteslipp

Ta kontrollprøver av alle geitene før beiteslipp. Speneprøver tas av de geitene med celletall over 800-1000x103. Disse geitene har høyere sannsynlighet for celletallsøkning seinere i beiteperioden. Dyr infisert av Staph. aureus bør utrangeres, eventuelt behandles i samråd med veterinær dersom det er ei veldig god geit eller ungdyr. Her finner du flere råd for tiltak i beiteperioden

Unngå solbrente jur, bruk solkrem med høy faktor!

Her finner du gode tips og anbefalinger for tilvenning til beite og fôring i beiteperioden

Under hele laktasjonsperioden og ved avsining

Geiter med et passe stort, godt festet jur er mindre utsatt for spenetråkk, risp og andre skader enn geiter med store, side jur med dårlig feste. Sørg for at fjøsinnredningen er utformet slik at faren for at geita risper opp juret minimeres. Undersøk juret for sår og småskader ved hver melking. Sinksalve etter Optima pH kan brukes for å behandle småsår- og rifter. Spennefett kan forhindre tørre og sprukne spener.

Ta kontrollprøver av hver geit minst 5 ganger i løpet av laktasjonen. Unngå å ta prøver rett etter beiteslipp og ved brunst. Siste kontrollprøve bør tas en måned før planlagt avsining. Speneprøve tas av geiter med celletall over 1000x103. Geiter med kroniske kjertelforandringer bør utrangeres. Det bør også geiter som har stått med et forhøyet celletall over en lengere periode («langtidsmillionærer»), eventuelt kan man forsøke sinbehandling av spesielt gode geiter i samråd med veterinær.

Husk at det gjerne er slik at det er de få geitene med ekstreme celletall, de såkalte «mangemillionærene», som drar opp celletallet på tankmelka. Ved å unngå melk fra disse på tanken, kan celletallet i tankmelka reduseres betydelig.

Mer kunnskap om celletall

I TINE jobber vi aktivt for økt kunnskap om celletall i geitemelk og om hvordan celletallet påvirker melkekvaliteten. Forskere ved NMBU jobber med å utvikle en metode som kan differensiere somatiske celler i geitemelk. (Dette prosjektet er desvverre noe forsinket grunnet koronasituasjonen og flytting av veterinærhøgskolen). Det er også satt i gang et internasjonalt samarbeid gjennom SCAHW (Standing Committee Animal Health and Welfare) i den internasjonale meieriorganisasjonen (IDF) for å samle og utveksle kunnskap om celletall i geitemelk og geitemelksprodukter.

Oppsummering:

  • Vanligste celletall i geitemelk er 40x103
  • Geiter med ekstremt høye celletall («mangemillionærene») trekker celletallet opp på tankmelka
  • Geiter med celletall >800x103 i hovedlaktasjon er mest utsatt for ekstremverdier i seinlaktasjon
  • Ved celletall >1600x103 påvirkes melkas teknologiske egenskaper og produktkvalitet negativt
  • Geitekontrollen er et viktig verktøy for god jurhelsestyring!
  • «Langtidsmillionærene» og geiter med kroniske kjertelforandringer bør utrangeres

 Kontakt gjerne en TINE-rådgiver for hvis du ønsker bistand og veiledning.

Referanser

  1. M. Dulin, M.J. Paape, and W. P. Wergin.1982. Differentiation and Enumeration of Somatic Cells in Goat Milk. Journal of Food Protection 45:5, 435-439

  2. Coulon, J. B., Pradel, P., Cochard, T., & Poutrel, B. (1998). Effect of extreme walking conditions for dairy cows on milk yield, chemical composition, and somatic cell count. Journal of dairy science81(4), 994-1003.

  3. Stocco, G., Pazzola, M., Dettori, M. L., Paschino, P., Bittante, G., & Vacca, G. M. (2018). Effect of composition on coagulation, curd firming, and syneresis of goat milk. Journal of dairy science101(11), 9693-9702.

  4. Leitner, G., Lavon, Y., Matzrafi, Z., Benun, O., Bezman, D., & Merin, U. (2016). Somatic cell counts, chemical composition and coagulation properties of goat and sheep bulk tank milk. International Dairy Journal58, 9-13.

  5. Inglingstad, R. A. 2016. Kvalitet på norsk geitemelk til osteproduksjon. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, PhD avhandling 2016:19

  6. Chen, S. X., Wang, J. Z., Van Kessel, J. S., Ren, F. Z., & Zeng, S. S. (2010). Effect of somatic cell count in goat milk on yield, sensory quality, and fatty acid profile of semisoft cheese. Journal of Dairy Science93(4), 1345-1354.

  7. Le Roux, Y., Laurent, F., & Moussaoui, F. (2003). Polymorphonuclear proteolytic activity and milk composition change. Veterinary Research34(5), 629-645.

  8. Skeie, S. B. (2014). Quality aspects of goat milk for cheese production in Norway: a review. Small Ruminant Research122(1-3), 10-17.