God klauvhelse er viktig for dyrevelferden som gir bevegelig dyr med minst mulig smerte. Det gjør at dyra beveger seg godt mellom liggeplasser, fôr, drikkevann og melkerobot. Dette vil gi økt produksjon av melk og mer effektiv kjøttproduksjon.
For denne delindikatoren inkluderes omfanget av klauvskjæring, hvem som har utført klauvskjæringen og omfanget av smertefulle lidelser. Denne delindikatoren har hatt størst fremgang siden 2015 (per juni 2021).
Økt rapportering
For delindikator klauv ser vi stadig flere besetninger som rapporterer klauvpleie til Kukontrollen. Samtidig vet vi at det er flere klauvskjæringer som er utført, men ikke rapportert. For dem som bruker en profesjonell klauvskjærer med terminal vil klauvskjæring automatisk bli rapportert til Kukontrollen. Det er viktig at all klauvskjæring blir rapportert, ikke bare for å dokumentere god dyrevelferd, men også i forhold til bruk av data i avlsprogram.
Geno har påvist en relativt stor arvegrad for visse klauvlidelser, og med bedre innrapportering vil avlsarbeidet for bedre klauvhelse bli sikrere. Rapporterte klauvdata er også viktig i forhold til sikker livdyrhandel. Vi vet at en smertefull sykdom som storfeets digitale dermatitt (DD) er smittsom og spres ved livdyrhandel. Kunnskap om hvor, og hvilke dyr som har DD er derfor sentralt for en sikker livdyrhandel. Vi vet i dag at det selges for mange dyr med diagnosen DD i livdyrmarkedet. Som kjøper bør du sjekke nøye om du handler friske dyr, spesielt i forhold til denne sykdommen.
Økt bruk av profesjonell klauvskjærer
Andelen dyr beskåret av profesjonelle klauvskjærer har hatt en betraktelig økning siden 2015. Samtidig ser vi at andelen beskjærte kyr av bonden selv er redusert. Dersom bonden skjærer klauver selv, eller bruker klauvskjærer som ikke rapporterer data automatisk til Kukontrollen, må klauvskjæringene rapporteres manuelt via Kukontrollen. I denne delindikatoren belønnes det for bruk av sertifisert klauvskjærer med 3 poeng sammenlignet med 1 poeng dersom eier selv eller en ikke sertifisert klauvskjærer skjærer.
Redusert forekomst av klauvsykdommer
Totalt sett har forekomsten av smertefulle lidelser gått ned siden 2015. Av disse lidelsene har DD økt, mens såleknusning - sprekk i hvite linje har blitt redusert. Vi har fortsatt svært lite DD i Norge sammenlignet med andre land, og vi har fortsatt muligheter til å begrense utbredelsen med gode tiltak på fjøset samt en sikker livdyrhandel. Gode data er ekstremt viktig for å lykkes med dette. Dersom vi skal lykkes i å redusere omfanget av DD må det gjøres nå. Venter vi noen år til vil sykdommen være spredt slik som i andre land (eksempel Danmark).
Belønner mye klauvskjæring
Selv om en besetning har mye klauvskjæring, og dette vil øke sannsynligheten for å finne smertefulle lidelser, vil dette kunne blir kompensert ved bruk av profesjonell klauvskjærer og høyt omfang av klauvskjæring. Danske normer sier at for hver økning av ytelsen i en besetning på 3 000 kg melk bør det foretas en klauvskjæring. Med omfattende klauvskjæring skal det derfor mye til for å bli negativ på delindikator klauv.
En praksis der bonden plukker ut kyr etter hvert som de halter eller gir tegn til smerte, eller skjærer klauver etter behov, viser seg ofte ikke å være godt nok. Dette er ikke en ideell praksis sett ut fra dyrevelferd og fungerer dårlig som forebygging. Noen kan også stille spørsmål om klauvskjæring virkelig er nødvendig. Det må også vurderes på hvert enkelt fjøs. Er det slik at klauvene slites naturlig vil det komme fram og bli vurdert ved fjøsbesøk.
Indikatoren er bare en indikator og en veileder. Kommer den relativt dårlig ut betyr det at en får se litt ekstra på om klauvene er ok eller ikke. Er det ikke ok må det iverksettes tiltak med klauvpleie. En besetning som mangler klauvpleie vil typisk få -3 på omfang, 0 på klauvskjærer og 0 på smertefulle lidelser. Prinsippet er at det alltid gis 0 der det ikke finnes informasjon.
Veterinære behandlinger for klauvsykdommer
Veterinære klauvbehandlinger er det også inkludert i delindikatoren for klauv. Dette er fordi når en veterinær blir tilkalt for å behandle ei ku for klauvproblemer skyldes det ofte at dyret har vist tegn til smerte som tyder på dårlig dyrevelferd. En del av diagnosene her er også typisk av akutt karakter, f.eks. klauvspalteflegmone, og det er derfor viktig at også disse blir inkludert.
Positiv utvikling på klauv
God klauvpleie er lønnsomt i form av god dyrevelferd, økt produksjon og bedre trivsel for dem som steller i fjøset. Klauvpleie har nok hatt et stort forbedringspotensial i Norge, og det er derfor gledelig at dette nå ser ut til å bli bedre. Klauvskjæringene er de siste åra mye bedre organisert enn tidligere. Dyrevelferdsindikatoren viser at delindikatoren for klauv er den indikatoren med størst framgang.
