Krev dokumentasjon på klauvhelsa ved innkjøp av dyr

Digital dermatitt sprer seg

Digital dermatitt (DD) har spredt seg til nær alle land med industrialisert mjølkeproduksjon etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974. I Norge er fortsatt de fleste besetningene fri for sjukdommen, men antallet smittede besetninger er dessverre økende. I dag har 264 norske mjølkebesetninger ett eller flere dyr som står registrert med digital dermatitt i Kukontrollen, men det reelle tallet er nok langt høyere. Det er høyere risiko for at sjukdommen etablerer seg i løsdrift enn i båsfjøs.

Kan være vanskelig å bli kvitt

Digital dermatitt gir typisk jordbærliknende sår i og rundt klauvspalten. Sårene er små i starten, men dersom det ikke settes inn tidlige tiltak, vil sjukdommen etablere seg i besetningen og gi ubehag og halthet hos kyrne, og nedsatt produksjon.

Sjukdommen har en dynamisk opptreden, med en akutt fase som gir de typiske sirkulære og ofte velavgrensede, jordbærliknende sårene rundt klauvspalten. Denne fasen kan gå over i en helende fase med skorpe (kan selvhele) eller blir kronisk og innta en vorteaktig form. Fotbad vil forsinke/forhindre overgang fra frisk til akutt fase og lokalbehandling vil framskynde overgang fra akutt til helende fase. Hvor lett det er for bakteriene å etablere seg, er avhengig av graden av eksponering av klauvene for gjødsel og urin. Sjukdommen er vanskelig å bli helt kvitt dersom den har etablert seg skikkelig.

Sett inn tiltak så tidlig som mulig

• Ikke selge dyr fra besetninger med digital dermatitt. Salg av dyr fra andre dyregrupper enn den med diagnosen vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle (for eksempler kalver i kalvehytter ute)
• Følg tiltaksplanen som er utarbeidet av veterinær
• Når digital dermatitt ikke er avdekket på to kontroller av alle dyr over en periode på minst seks måneder, kan det vurderes å gjenoppta salg
• Bare dyr med reine klauver og ingen hudbetennelse vurderes for salg
• Undersøke klauvspalten på alle dyr og rapporter funn til Kukontrollen. Klauvene må være reine og undersøkelsen foretatt av veterinær eller klauvskjærer (helst sertifisert)
• Ikke kjøp dyr med ukjent status
• Klauvene bør bli vasket før salg og kyrne bør gå gjennom fotbad før de går på kjøretøyet. Likeledes bør det settes inn fotbad i mottaksbesetning i forbindelse med innsett av nye dyr
• Foreta rutinemessig klauvskjæring av alle kyr og kviger over 18 måneder for å avdekke DD så tidlig som mulig

Eksperter har samarbeidet om en strategi

Eksperter fra flere land samarbeidet om en fempunkts kontrollplan for å forebygge sjukdommen. Denne planen er nå oversatt og tilpasset norske forhold og ligger som vedlegg til denne artikkelen. 

Punkt 1 omhandler tiltak for å hindre at smitten kommer inn i besetningen. Selv i besetninger som allerede har smitten, bør man være varsom da man i utlandet har sett at det finnes ulike typer av bakterien med ulik aggressivitet.

• Krev dokumentasjon på klauvhelsa i besetningen (buskapsattest) og på individene (individattest) på innkjøpte dyr. Dyr som selges bør ha en helt rein klauvspalte fri for enhver form for hudbetennelse (dermatitt). Besetninger uten dokumentasjon på klauvhelsa bør betraktes som positive for DD.
• Innkjøpte voksne dyr bør gå gjennom fotbad før de tas inn i fjøset, sett de gjerne i isolat noen uker dersom det er praktisk mulig. Voksne dyr i kjøperbesetning kan med fordel gå gjennom fotbad en periode etter innføring av nye dyr.
• Selgerbesetninger bør ha en klauvboks lett tilgjengelig i fjøset slik at dyr som selges kan inspiseres av veterinær før salg.
• Det anbefales ikke å kjøpe dyr fra dyregrupper der det er påvist dyr med DD. Risikoen for smitte ved innkjøp av dyr fra andre separate dyregrupper i besetningen vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle. Klauvspalten og hudområdene rundt bør uansett inspiseres.    
• Det bør dessuten stilles strenge krav til alle som ferdes mellom fjøs, for å redusere risikoen for smittespredning via besøkendes tøy, sko og utstyr (for eksempel grundig vask med påfølgende desinfeksjon av klauvboks).

Punkt 2 tar for seg smittevern i den enkelte besetningen.

• Hygieniske tiltak
• Tiltak for å redusere ståtid i det fuktige og møkkete gangarealet i løsdriftfjøs
• Mest mulig separate dyregrupper og eget utstyr til de ulike dyregruppene.
• Regelmessig kontroll gjør at sjukdom raskere oppdages og behandles, noe som reduserer smittepresset.

Punkt 3 Tilfeller skal oppdages og behandles så tidlig som mulig.

• Det anbefales bandasje med salisylsyre-pulver eller gel i fire til fem dager. HUSK å sikre avtaking av bandasjen ellers kan den ødelegge beinet!!
• Deretter anbefales, om nødvendig eller som alternativ til fotbad der det er vanskelig å få til, etterbehandling som bonden kan gjøre selv, med middel med dokumentert effekt (for eksemel spray fra Digiderm eller Intracare/mineralexpressen), kobbersulfatspray eller liknende etter anbefalingene.
• Ny sjekk, helst av alle kyr og kviger i klauvboks etter to til tre måneder, eventuelt med behandling av nye tilfeller
• Fotbad settes inn for å hindre nye tilfeller
• Klauvskjæring utført av sertifisert klauvskjærer minst to ganger i året. I besetninger med digital dermatitt bør dyra kontrolleres minst dobbelt så ofte, for å kunne oppdage og behandle nye tilfeller og også avdekke kyr med digital dermatitt som ikke lar seg behandle.
• Alle tilfeller registreres via klauvskjærerens håndholdte terminaler eller via Helsekort klauv og manuell registrering på medlem.tine.no Det er viktig at også veterinærer benytter de spesifikke klauvkodene som finnes på de nyere helsekortene. Alle de nordiske landene registrerer nå via det samme systemet til nasjonale databaser.

 Punkt 4 innebærer vask og desinfeksjon av klauvene, først og fremst som forebyggende tiltak.

• Skiftes minst for hver 200. gjennomgang
• Følge bruksanvisningen nøye, spesielt gjelder dette midler som er etsende i for høye konsentrasjoner
• Sprutende vaskesystemer med påfølgende såpe/desinfeksjonsmiddel har vist seg å kunne gi færre tilfeller med digital dermatitt, men det er i de fleste tilfeller ikke fullgodt som eneste tiltak. Desinfeksjonsmiddelet virker dårligere jo mer møkkete klauvene og huden rundt er.

Punkt 5 Sett kort- og langsiktige mål for forekomst.

• «lukke» besetningen eller bli mer kritisk til hvilke dyr man tar inn i fjøset
• Hygieniske tiltak
• Fotbad
• Regelmessig klauvskjæring, registrering av sjukdom og behandling.
• Mer langsiktige tiltak kan være ombygging av fjøset eller å avle på dyr som er mindre utsatt for DD.
• Evaluer om tiltakene har ført til det målet som er satt på kort og lang sikt og eventuelt justere tiltakene i samråd med veterinær og klauvskjærer.