Hopp til innholdet

TINE forventer at staten følger opp jordbrukets krav

Publisert:

Nylig leverte faglagene sitt krav til jordbruksforhandlingene. - Kravet er nødvendig for å styrke produksjonsøkonomien, og behovet for dette er stort, sier nestleder i styret, Rolf Øyvind Thune.

Tross store økninger i både målpris og tilskudd de siste årene, dekker ikke inntektene i melkeproduksjonen avkastning på egenkapital og arbeid. Til det har kostnadsveksten vært for stor og nytt kostnadsnivå er for høyt.

– Mange av våre medlemmer finner det verken lønnsomt eller interessant å øke sin produksjon. Dette er en alvorlig situasjon som krever en rekke tiltak for å snu den til det bedre. Det er bra at faglagene ser behovet for å styrke produksjonsøkonomien i norsk melkeproduksjon og at jordbrukets krav inneholder flere elementer som vil bedre situasjonen hvis de gjennomføres, sier Thune.

Etter dagens overlevering av kravet fra Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag, starter regjeringen sitt arbeid med tilbudet, som legges fram 6. mai.

Grunntilskudd – en god start

Jordbruket krever et grunntilskudd på 34 øre og 44 øre i økt målpris på melk. Begge med virkning fra 1. juli 2024. Hensyn til ulike geografiske forutsetninger og bruksstørrelse ivaretas gjennom areal- og distriktstilskudd.

– Økt målpris og innføring av grunntilskudd er en god start for å bedre produksjonsøkonomien for norske melkebønder. Så er behovet, som vi har vist i vårt innspill til faglagene, betydelig større. Nå forventer vi at staten følger opp kravet med et tilbud som prioriterer norsk melkeproduksjon. Våre verdikjeder er bærebjelker i det norske matsystemet og er avgjørende for norsk selvforsyning og næringsvirksomhet i hele landet, sier Thune

Melka ut av gul boks

For å oppfylle Norges forpliktelser i WTO-avtalen er det nødvendig å frigjøre plass i «gul boks» når målprisene økes fra dagens nivå. I kravet legger jordbruket opp til å ta melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024.

TINE var i innspillet til faglagene tydelig på at ny prismodell må redusere risiko ved å investere i melkeproduksjon i hele landet, ivareta melkebonden på kort og lang sikt og være koblet til markedsmuligheter.

– Gitt at jordbruksavtalen tydeliggjør roller, ansvar og myndighet i en ny ordning, og at kostnader og ulemper knyttet til markedsregulering reduseres, kan TINE ta på seg ansvaret for framtidig prisfastsettelse. Det er kort tid til 1. juli, og det er derfor viktig med en tydelig bestilling fra avtalepartene til TINE sier Thune.

Kunnskap og kostnad går hånd i hånd

Norsk melkeproduksjon er den mest bærekraftige måten å omdanne norsk gras til sunn, trygg og smakfull mat. Med metanhemmere kan vi redusere utslippene betydelig, også fra dagens lave nivå. Jordbruket fokuserer i sitt krav på videre kunnskapsbygging gjennom prosjekt som metanhub. TINE har en sentral rolle i dette arbeidet. Skal vi lykkes med å ta i bruk metanhemmere i stor skala, er det også nødvendig at vi nå starter arbeidet med å sikre kostnadsdekning for bruken av disse.

Må være mulig å leve et normalt familieliv

Jordbrukets krav legger opp til en styrking av velferdsordningene. Dette er viktig for å sikre den aktive bonden og rekrutteringsmulighetene framover. Melkeproduksjonen er avhengig av at noen er i fjøset 7 dager i uka, 52 uker i året. Velferdsordningene må styrkes slik at flere opplever at det er mulig å leve et normalt familieliv og å drive med melk i et oppdatert driftsapparat.

I kravet blir det også lagt opp til økte bevilgninger til RÅK-tilskudd og utvidelse av ferdigvarelisten med flere meieriprodukter. Ordningen med råvarekompensasjon er et viktig virkemiddel for å bedre norsk melkeproduksjons konkurransekraft mot importerte ferdigvarer.

Jordbruket forventer at de konkurransepolitiske tilskuddene framover blir finansiert over statsbudsjettet og ikke gjennom avgift på produkter i prisutjevningsordningen.