TINE har mottatt tydelige tilbakemeldinger fra eiere over hele landet. For å møte et marked i vekst, er det nødvendig med økte inntekter og reduserte kostnader for å stimulere produksjonsviljen. Det er den korte, men likevel viktigste oppsummeringen av TINEs innspill til jordbruksforhandlingene.
Behov for større inntektsøkning enn markedet kan gi
I vinter har råvaretilgangen blitt utfordret. – Selv om melkemangelen er et resultat av flere forhold, er det viktig å merke seg den reduserte produksjonsviljen hos norske melkebønder.
Sesongkurvene for betaling ble endret i starten av året og det ga raskt mer melk, sier Haugen.
Samtidig er hun klar på at markedet ikke vil klare å løse dette alene. –Det er tre prinsipper styret i TINE legger til grunn for en anbefaling av målprisøkning; konkurransekraft, volum og råvaretilgang. Nå vektlegger vi råvaretilgang høyest og vi strekker den strikken så langt vi klarer, sier Haugen.
TINE anbefaler å øke målprisen med 40 øre/l i markedet. – Dette løser ikke behovet for økt inntekt og vi er helt avhengig av andre kostnadsreduserende tiltak og en betydelig økning av budsjettstøtte i form av produksjonsavhengige tilskudd, fortsetter Haugen.
Tabell 1: Samlet mulighet for utbetaling til bonde
Risiko for tap av konkurransekraft og lavere volum
Selv om importen av meieriprodukter har stabilisert seg noe, er den fremdeles høy og legger betydelig press på norsk melkeproduksjon. Haugen legger ikke skjul på at det er risiko for tap av konkurransekraft.
– Vi har et krakelert importvern og over 70 prosent av den norske melka er utsatt for importkonkurranse og påvirkes av prisendringer i ulik grad. Dette kan igjen gi et lavere volum å fordele faste kostnader på, og enda dårligere økonomi på sikt. Derfor er det behov for flere virkemidler enn pris i markedet, og vi trenger både kostnadsreduserende tiltak og produksjonsavhengige tilskudd, sier Haugen.
Ny markedsordning for melk
I jordbruksoppgjøret 2023 ble det etablert en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte. Alle modellene som er utredet gir utfordringer i forhold til dagens målprissystem, der volummodellen er den som gir minst uforutsigbarhet for melkebonden.
– Vi er opptatt av at en ny prismodell må redusere risiko ved å investere i melkeproduksjon i hele landet, ivareta melkebonden på kort og lang sikt og være koblet til markedsmulighetene. Det er viktig at avtalepartene er tydelige på roller, ansvar og myndighet i ny markedsordning for melk, sier Haugen.
Politiske målsettinger må sikres av budsjettmidler
– Vi befinner oss i en kritisk situasjon der vi må ta alle nødvendige skritt for å forbedre melkebondens økonomi og sikre fremtiden. En økning i melkeprisen alene er ikke tilstrekkelig for å ivareta både distriktslandbruket og de nødvendige investeringene knyttet til de kommende løsdriftskravene. Derfor er det avgjørende å gi norsk melkeproduksjon prioritet ved å tildele betydelige budsjettmidler, uttaler Haugen og fremhever følgende punkter:
-
Vi ønsker et landbruk i hele landet. Det krever politisk vilje og budsjettvirkemidler til struktur, distrikt og investeringer.
-
34% (over 450 millioner liter) av melka nyttes til produkter omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen (RÅK-produkter) med dårlig importvern. RÅK-tilskuddsordningen må styrkes for å opprettholde norsk volum.
-
TINE prioriterer arbeid med bærekraft i hele verdikjeden. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid, og vi trenger positive virkemidler for å sikre tempo og oppslutning.
-
I likhet med resten av norsk landbruk har melkegeitholdet store utfordringer. Det er derfor viktig å også bruke virkemidler som treffer melkegeitholdet i årets oppgjør.
Les hele innspillet her