–Det er positivt at det er vilje til å prioritere økonomien i melkeproduksjonen. Behovet er stort, og tilbudet inneholder flere grep som kan virke i riktig retning. Men det burde vært mer ambisiøst for å sikre produksjonsviljen vi trenger. Med utgangspunkt i et moderat krav fra jordbruket, må vi kunne forvente at staten kan strekke seg betydelig for å lande en avtale, sier Haugen.
Nytt prissystem - Staten foreslår volummodell
For å oppfylle Norges forpliktelser i WTO-avtalen er det nødvendig å frigjøre plass i «gul boks» når målprisene økes fra dagens nivå. Derfor ble det i jordbruksoppgjøret i 2023 etablert en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte. Alle modellene som er utredet gir utfordringer i forhold til dagens målprissystem, der volummodellen er den som gir minst uforutsigbarhet for melkebonden. Det er dette alternativet staten anbefaler i sitt tilbud.
– Vi har vært tydelig overfor partene at ny prismodell må redusere risiko ved å investere i melkeproduksjon i hele landet, ivareta melkebonden på kort og lang sikt og være koblet til markedsmuligheter. Det må også komme en tydelig bestilling fra avtalepartene hvor de lander på klare roller, ansvar og myndighet i ny markedsordning for melk, sier Haugen.
Distriktstilskudd til alle vil bidra til å styrke produksjonsøkonomien i hele landet
– Jeg ser positivt på flere av tiltakene som er foreslått. Spesielt distriktstilskuddet som ligner veldig på grunntilskuddet som Tine foreslo til jordbruksforhandlingene. Et slikt tiltak vil bidra til å styrke produksjonsøkonomien i melkeproduksjonen over hele landet, noe som er helt avgjørende, avslutter Marit.