Hopp til innholdet
Laster...

TINE grovfôranalyser

Ved TINE sitt laboratorium i Molde analyseres prøver av grassurfôr og ferskt gras. Hensikten med analysene er å beregne energi og proteinverdien til bruk i fôrplanlegging samt å vurdere høstetidspunkt og gjødsling.

Energiverdien beregnes som nettoenergi laktasjon (NEL) og proteinverdier som AAT og PBV. Grovfôropptaket beregnes ut fra fôrets fylleverdi. Beregningene skjer i henhold til fôrvurderingssystemet NorFor (https://www.norfor.info/) som danner grunnlaget for fôrplanleggingsverktøyet TINE OptiFôr. 

Ved beregning av fôrmidlenes næringsverdi benyttes en kombinasjon av analyserte verdier for den enkelte fôrprøve, beregna verdier ut fra sammenhengen med analyserte verdier eller tabellverdier som er knyttet til klasser av fôrprøver. For grassurfôr er disse klassene bestemt ut fra analyserte verdri for fordøyeligheten av organisk stoff (OMD). I forbindelse med utviklingen av NorFor systemet ble det gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser for å vurdere hvilke fôrkarakteristikker som har størst betydning for fôrmidlenes energi og proteinverdi. For grassurfôr viste beregningene at tørrstoff, NDF, råprotein og aske er de som har størst betydning. Av fordøyelsesegenskapene er det OMD, ufordøyelig NDF (iNDF), nedbrytingshastigheten for NDF og løselig protein som har størst betydning. Disse forklarer 80-90 % av variasjonen av energi og proteinverdien i en surfôrprøve. Det betyr ikke at variabler som sukker (https://www.norfor.info/news/sugar-in-norfor/), ammoniakk, melkesyre, ufordøyelig protein ikke har betydning, men de spiller en vesentlig mindre rolle enten fordi det er liten variasjon i innhold mellom fôrprøver, eller at de indirekte blir tatt hensyn til via andre variabler.

NIRS som analysemetode

Analyse av grovfôrprøvene skjer ved hjelp av såkalt Nær Infrarød Refleksjons Spektroskopi (NIRS). Det er en indirekte analysemetode som benytter sammenhengen mellom refleksjon av lys fra prøven og en kjent analyseverdi basert på en referanseanalysemetode. Det lages en såkalt kalibrering mellom NIRS målingene og de kjente verdiene. NorFor har beskrevet hvilke referansemetoder som benyttes for deres system.  NIRS er den mest vanlige analysemetoden for grovfôr når det skal analyseres et stort antall prøver til en lav pris. Svakheten med metoden er at den er mindre nøyaktig. Hvor mange prøver som trengs for å lage en god kalibrering er avhengig av hva man analyserer, men vanligvis trengs mellom 150 og 500 prøver med kjent referanseverdi. Fôrkomponenter med lave konsentrasjoner og enkle molekyler er det vanskelig å bygge gode kalibreringer for. Eksempel på slike komponenter er eddiksyre og smørsyre i surfôr.

Krav til analysenøyaktighet

Når vi vurderer hvilke krav som skal stilles til en fôranalyse er det to kriterier som er viktig: 1) Hvor stor betydning har den analyserte verdien for beregnet fôrverdi og 2) hvor nøyaktig er metoden for den analyserte verdien. Det betyr at vi stiller større krav til nøyaktighet for variabler som har stor betydning for beregnet næringsverdi, eksempel er råprotein, NDF og OMD. For disse analysene er kravet til nøyaktighet at avviket i forhold til referanseverdien er mellom 5 og 10 %. Fôr variabler som er middels viktige, slik som aske og ammoniakk så kan analysemetoden være mindre nøyaktig. Kravet er et avvik mellom 10 og 15 %. For variabler som har liten betydning er det tilstrekkelig å benytte tabellverdier. I tillegg til nøyaktighet stilles det krav til såkalt gjentaksgrad. Det betyr at når vi analyserer den samme prøven mange ganger etter hverandre skal variasjonen mellom målingene være under 3 %. Til forskjell fra mange andre laboratorier har TINE utviklet kalibreringer for såkalt våt NIRS. Det betyr at man slipper å tørke prøven før den analyseres og dermed sparer tid.

Hva blir analysert

I forbindelse med etablering av grovfôranalysene ble det gjort en vurdering for hvilke analyser det måtte utvikles egne kalibreringer for, og hvilke variabler som kunne beregnes ut fra de analyserte verdiene. Nedenfor følger en beskrivelse av variablene som inngår i beregningen av energi og proteinverdi i henhold til NorFor.

Tørrstoff. Kjemisk innhold og fôrverdier uttrykkes vanligvis på tørrstoffbasis. Derfor et det utviklet kalibrering for måling av tørrstoff. Det er også en sammenheng mellom tørrstoffinnhold og innhold av melkesyre, ammoniakk og sukker.

Aske. Innholdet av aske benyttes til å beregne innhold av organisk stoff (tørrstoff – aske). Det er utviklet en egen kalibrering for aske selv om aske er lite sensitiv for beregning av fôrets NEL, AAT og PBV verdi.

Råprotein. Innholdet av råprotein i grovfôr har størst betydning for PBV og AAT verdien. I mindre grad for NEL verdien. Råprotein er også viktig for å vurdere gjødsling og grasets utviklingsstadium. Det er utviklet en egen kalibrering for råprotein.

NDF. Innholdet av fiber i grovfôret bestemmes analytisk som NDF. NDF utgjør den største kjemiske bestanddelen i grovfôret og er også den komponenten som har størst variasjon i fordøyelighet. Fordøyeligheten av NDF forklarer over 70 % av variasjonen i fordøyeligheten av OMD. Det er utviklet en egen kalibrering for NDF

OMD. Ved siden av NDF og fordøyeleskarakteristikkene for NDF er det OMD som har størst effekt både på grovfôrets NEL, AAT og PBV verdi. OMD er også en viktig variabel for å forklare grasets utviklingsstadium og sammenhengen mellom utviklingsstadium og varmesum. OMD er den variabelen som har størst betydning for beregning av grovfôrets fylleverdi og dermed for fôropptaket. Det er utviklet en egen kalibrering for OMD.

Ammoniakk. Under ensileringsprosessen av gras skjer det en nedbryting og spalting av råproteinet. Sammen med løselig protein vil ammoniakk si noe om denne prosessen. Ammoniakk har betydning for surfôropptaket og inngår i beregningen av surfôrets fylleverdi. Ammoniakk har liten effekt på beregnet NEL og AAT og en viss effekt på PBV. Det skyldes en positiv sammenheng mellom ammoniakk og løselig protein. For ammoniakk er det utviklet en egen kalibrering.

Melkesyre. Surfôrets innhold av melkesyre sier noe om intensiteten i sufôrgjæringa og indirekte om forbruket av sukker. Det er en negativ sammenheng mellom tørrstoff og melkesyre og mellom melkesyre og sukker. Melkesyre har liten betydning for beregna energiverdi, men effekt på AAT og PBV verdien samt for fylleverdien og dermed fôropptaket. Siden det er stor variasjon i innholdet av melkesyre mellom ulike surfôrpartier er det viktig å kunne analysere for denne komponenten. Foreløpig har vi ikke vært i stand til å utvikle en kalibrering som tilfredsstiller kravet vi har satt til nøyaktighet. Derfor har vi valgt å benytte tabellverdier avhengig av analysert OMD. Det arbeides med forbedre kalibreringen for melkesyre.  

Hva blir beregnet

For kjemiske komponenter som har moderat effekt på beregna energi- og proteinverdi er det enten fra NorFor eller nasjonalt utviklet modeller for å beregne verdier på disse ut fra en sammenhneg med andre analyserte verdier. Nedenfor følger en beskrivelse av disse.

Løselig protein. Denne komponenten har betydning for PBV og i mindre grad for NEL og AAT. Andelen løselig protein i en surfôrprøve er korrelert til innholdet av råprotein og NDF og disse benyttes til å beregne løselig protein for individuelle prøver

Totalt ufordøyelig protein. Har en viss betydning for beregna AAT verdi og liten effekt på NEL og PBV. Ufordøyelig protein er korrelert til råprotein og NDF og disse benyttes til å beregne totalt ufordøyelig protein

Potensielt nedbrytbart protein. Er den delen av fôrproteinet som kan brytes ned i vomma. Har betydning for AAT innholdet og beregnes ut fra innhold av løselig protein og NDF.

Nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrytbart protein. Har betydning for både AAT og PBV. Størst betydning for kraftfor som har større variasjon enn det vi finner i grassurfôr. Beregnes ut fra innholdet av NDF.

Ufordøyelig NDF. Har stor betydning for grovfôrets energi og proteinverdi. Samtidig har iNDF en høy korrelasjon med OMD. Det arbeides med å lage en egen kalibrering for iNDF og inntil den er klar beregnes innholdet ut fra OMD.  

Nedbrytingshastigheten for NDF. Har stor effekt på energi og proteinverdien i surfôr. Samtidig har variabelen en høy korrelasjon med OMD og INDF. NorFor har utviklet en egen modell for å beregne nedbrytingshastigheten for NDF ut fra innholdet av OMD og iNDF.

Bruk av tabellverdier

For de fôrkarakteristikkene som har liten betydning for NEL, AAT og PBV har vi valgt å benytte NorFor sine tabellverdier, men samtidig velge tabellverdier ut fra analysert innhold av OMD. Nedenfor er det en beskrivelse av disse variablene.

Råfett. Fettinnholdet i grassurfôr har liten variasjon og er til en viss grad påvirket av grasets utviklingsstadium og bla/stengel forholdet. Har liten betydning for beregna fôrverdi og derfor benyttes tabellverdier som klassifiseres ut fra innholdet av OMD

Sukker. I grassurfôr er sukker en svær uensartet gruppe av karbohydrater og analyserte verdier er avhengig av hvilken analysemetode som benyttes. Ved utvikling av kalibreringsmodeller for NIRS er derfor valg av referanseanalyse viktig. I NorFor har vi valgt å benytte restkarbohydrater som grunnlag for beregning av energi- og proteinverdi. Sukker har en viss betydning for beregning av fôrrasjonens vombelasting og derfor oppgis verdier for sukker, men da tabellverdier relatert til OMD. Det betyr ikke at sukker ikke er viktig ved vurdering av grassurfôr, men da primært i forhold til gjæringskvalitet. Så langt har kalibreringsarbeidet for sukker ikke vist god nok nøyaktighet. Det arbeides med å utvikle en egen kalibrering.

Eddiksyre, propionsyre og smørsyre. Dette er komponenter som er viktig ved vurdering av surfôrets gjæringskvalitet. Det er vanskelig å utvikle NIRS kalibreringer for disse komponentene med tilfredsstillende nøyaktighet. Det skyldes blant annet at det vanligvis er et svært lavt innhold i prøvene. Dersom man ønsker å en mer dyptgående vurdering av gjæringskvaliteten anbefales det å benytte våtkjemiske analyser for disse komponentene. Komponentene har svært liten effekt på beregna energi- og proteinverdi. Derfor benyttes tabellverdier ved beregning.