Koorimp (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) har laget en brosjyre som beskriver gode rutiner for smittebeskyttelse i norsk husdyrproduksjon. Brosjyren finnes på norsk, engelsk, polsk, litauisk, latvisk, estisk og russisk
Et melkeanlegg som står i ro en hel vinter kan føre til at vitale komponenter med bevegelige deler som pulsatorer og ventiler ikke uten videre fungerer som de skal. Her finner du viktige sjekkpunkter før du tar i bruk melkeanlegget på setra.
I mars 2015 var det over 400 unike gårder som fikk påvist høy sporeanalyse. Dette er en økning i forhold til samme måned i fjor på ca. 80 %. Unngå innblanding av jord og gjødsel i fôret under innhøsting. Bruk riktig type og dosering av ensileringsmiddel. TINE Rådgiving ønsker å bistå de som sliter med sporer i melka.
Fruktbarhet er en av de vanskeligste egenskapene i melkeproduksjonen. God fagkunnskap er avgjørende for å lykkes. Les hvor mye FS-tallet påvirker økonomien, og hva fôring, helse og avl har å si for fruktbarheten i besetningen.
Riktig utrangeringsmønster i en sunn buskap er sentralt for god økonomi i melkeproduksjonen. Modeller viser at gode produksjonsdyr bør selekteres i første del av 1. laktasjon og deretter bør dyra holdes i produksjon i alle fall i 4-5 laktasjoner eller mer. Les hvordan holdbarheten pårvirker produksjon og økonomi.
Mange utfordringar og spørsmål melder seg når ein skal byggje nytt kufjøs. Å lytte til dei som har vore gjennom prosessen kan vera svært nyttig. Gjennom prosjektet «Økonomi og driftsleiing på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjonen», er målet å lære av erfaringane som 36 utbyggingsbruk i Rogaland har gjort med planlegging, bygging og drift av fjøsa. Les om erfaringane.
Denne våren lanserer TINE Rådgiving en ny nettbasert tjeneste kalt TINE Mjølkonomi®. Dette er en utbedring av Effektivitetskontrollen (EK). Grafiske rapporter, bedre integrering med fôring og fôrenheten byttes ut med Mega Joule er noen av forbedringene. Les mer om Mjølkonomi®.
Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?
Kari Lise og Bjørn Dybo Breivik på Melsomkyra DA er i full gang med å fylle kvoten på 664 tonn med sin DeLaval VMS med fri kutrafikk. Som mange andre med nytt fjøs og melkerobot, er kvotefylling et viktig mål å nå. De har 71 liggebåser i melkeavdelinga og det kan være fristende å sette på litt ekstra med kyr. Erfaringene de har gjort så langt er at blir det for høyt belegg på roboten, avtar totalproduksjonen.
Sidsel og Leidulf Bogstad produserer geitmjølk i Årdalen i Gloppen kommune og har stor kvote i høve til det dyretalet som det er plass til i dag. Dei har difor satsa på høg avdrått. Tal frå geitekontrollen syner at dei har lukkast. Avdrått per årsgeit dei siste fem åra har vore 900 - 1000 kg mjølk med 11,5 % tørrstoff i gjennomsnitt. Les meir om korleis dei oppnår dette.
Nøkkeltall 2020
Snitt melkepris ku og geit februarKr 4,87
Snitt fettprosent kumelk februar4,31%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff