Einar Kverneggen på Fåset ved Tynset har vært med på pilotprosjektet LEAN i landbruket. Kverneggen er en ung, bevisst mjølkeprodusent med klare mål for drifta. Les hvordan han i en travel hverdag som småbarnsfar og bonde benytter tavler og verdistrømsanalyse for å strukturere og forbedre drifta.
Østen Tande på Tretten i Gudbransdalen melde seg på prosjektet Lean i Landbruket. Med enkle grep har Tande redusert stressnivået og lettet jobben for avløseren og seg selv. Gode arbeidsbeskrivelser er et av grepene Tande har gjort. Få flere gode tips her.
Medlemene i samdrifta Figgen Forever DA har hatt nytte av tenkinga omkring Lean ved at dei er meir bevisst dei oppgåvene som skal følgjast opp. 3 store tavler er hengde opp i fjøset, og desse er i bruk i den daglege drifta. Les korleis dei jobbar meir effektivt saman.
Kalving i løsdriften øker risikoen for helseproblemer, dødfødsler og spekalvtap. Nok kalvingsbinger med god utforming og ikke minst at bingene blir brukt, er forutsetninger for god helse hos kalv og ku. Innvestering i gode og funksjonelle kalvingsbinger er både lønnsomt, arbeidsbesparende og gir god dyrevelferd.
Et fjøs med melkerobot har ofte en annen arbeidsorganisering og driftstyring enn tradisjonelle båsfjøs. Tid til melking er ofte erstattet med tid ved datamaskinen. God kutrafikk og ro er de viktigste suksessfaktorene i et robotfjøs. Kua må kjenne seg trygg og kunne gå rundt i ro og fred. I tillegg trenger man en sunn ku med en sunn vom, sunne klauver og et rent friskt jur.
Har du faste rutiner for drift, renhold og vedlikehold av din melkerobot? Hvis ikke, har du et forbedringspotensial, både for å sikre god melkekvalitet og en god funksjon og drift av melkeroboten din. Dette dreier seg i hovedsak om management/driftsstyring, d.v.s faste rutiner og regelmessig kontroll av utstyret.
Vi ser og hører til stadighet enkelte hevder at innrapporteringer og veginger i Kukontrollen er unødvendig med dagens styringssystem på roboter. Og ja, det er enkelt å slutte seg til slike utsagn, i alle fall på kort sikt. Det er først når man står overfor utfordringer i drifta, at man oppdager hvor godt Kukontrollen utfyller eget styringssystem.
I 2014 ble sporer igjen lagt til grunn for kvalitetsbetaling av leverandørmelk. I 2015 blir reglene ytterligere skjerpet. Fôr er hovedkilden til forekomst av sporer i melk. For å være føre var, -nå er riktig tidspunkt for å ta ut hygienisk analyse av grovfôret. Helst bør det tas prøver av alle slåttene.
Årets grovfôrsesong viser urovekkende mange surfôranalyser med uvanlig høy andel ufordøyelig fiber. Når andelen ufordøyelig fiber overstiger 20 prosent vil det få dramatiske konsekvenser for ytelsen og fettprosenten om ikke mottiltak settes inn.
I løpet av noen få år har Jo-Hallvard Samdrift på Lesjaverk i Gudbrandsdalen økt avdråtten fra 7300 kg EKM til 9800 kg EKM!
Nøkkeltall 2020
Snitt melkepris ku og geit septemberKr 5,47
Snitt fettprosent kumelk september4,40%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff