Fruktbarhet er en av de vanskeligste egenskapene i melkeproduksjonen. God fagkunnskap er avgjørende for å lykkes. Les hvor mye FS-tallet påvirker økonomien, og hva fôring, helse og avl har å si for fruktbarheten i besetningen.
Riktig utrangeringsmønster i en sunn buskap er sentralt for god økonomi i melkeproduksjonen. Modeller viser at gode produksjonsdyr bør selekteres i første del av 1. laktasjon og deretter bør dyra holdes i produksjon i alle fall i 4-5 laktasjoner eller mer. Les hvordan holdbarheten pårvirker produksjon og økonomi.
Mange utfordringar og spørsmål melder seg når ein skal byggje nytt kufjøs. Å lytte til dei som har vore gjennom prosessen kan vera svært nyttig. Gjennom prosjektet «Økonomi og driftsleiing på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjonen», er målet å lære av erfaringane som 36 utbyggingsbruk i Rogaland har gjort med planlegging, bygging og drift av fjøsa. Les om erfaringane.
Denne våren lanserer TINE Rådgiving en ny nettbasert tjeneste kalt TINE Mjølkonomi®. Dette er en utbedring av Effektivitetskontrollen (EK). Grafiske rapporter, bedre integrering med fôring og fôrenheten byttes ut med Mega Joule er noen av forbedringene. Les mer om Mjølkonomi®.
Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?
Kari Lise og Bjørn Dybo Breivik på Melsomkyra DA er i full gang med å fylle kvoten på 664 tonn med sin DeLaval VMS med fri kutrafikk. Som mange andre med nytt fjøs og melkerobot, er kvotefylling et viktig mål å nå. De har 71 liggebåser i melkeavdelinga og det kan være fristende å sette på litt ekstra med kyr. Erfaringene de har gjort så langt er at blir det for høyt belegg på roboten, avtar totalproduksjonen.
Sidsel og Leidulf Bogstad produserer geitmjølk i Årdalen i Gloppen kommune og har stor kvote i høve til det dyretalet som det er plass til i dag. Dei har difor satsa på høg avdrått. Tal frå geitekontrollen syner at dei har lukkast. Avdrått per årsgeit dei siste fem åra har vore 900 - 1000 kg mjølk med 11,5 % tørrstoff i gjennomsnitt. Les meir om korleis dei oppnår dette.
For Christen Sjøvold er høy ytelse en måte å utnytte robotfjøset og grovfôret best mulig. At det i tillegg gjør det artig å være melkeprodusent og at kyrne holder seg minst like friske og raske, er også viktig for melkebonden fra Malvik i Sør-Trøndelag.
Hvis du har høy inntekt , høy skatt og lav pensjon bør du vurdere å sette av 4% av personinntekten til egen pensjonssparing for næringsdrivende. Den kan tilbakeføres til fjoråret ved tegning nå på nyåret.
Hva gjør du når fjøset er bygd og kvoten og grovfôrgrunnlaget er begrensende for videre utvikling av økonomien? Gunn Elise og Torbjørn Helle i Audnedal kommune i Vest-Agder har valgt å krysse inn Jersey i besetningen. De oppnår høyere melkeinntekt med samme melkekvote og vil redusere grovfôrbehovet.
Nøkkeltall 2019
Snitt melkepris ku og geit septemberKr 5,27
Snitt fettprosent kumelk september4,31%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff