Meny

Kraftfôr er billig, men grovfôr betyr mest?

Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?

Er 65 kyr i meste laget?

Kari Lise og Bjørn Dybo Breivik på Melsomkyra DA er i full gang med å fylle kvoten på 664 tonn med sin DeLaval VMS med fri kutrafikk. Som mange andre med nytt fjøs og melkerobot, er kvotefylling et viktig mål å nå. De har 71 liggebåser i melkeavdelinga og det kan være fristende å sette på litt ekstra med kyr. Erfaringene de har gjort så langt er at blir det for høyt belegg på roboten, avtar totalproduksjonen.

Satsar på høg avdrått med godt grovfôr

Sidsel og Leidulf Bogstad produserer geitmjølk i Årdalen i Gloppen kommune og har stor kvote i høve til det dyretalet som det er plass til i dag. Dei har difor satsa på høg avdrått. Tal frå geitekontrollen syner at dei har lukkast. Avdrått per årsgeit dei siste fem åra har vore 900 - 1000 kg mjølk med 11,5 % tørrstoff i gjennomsnitt. Les meir om korleis dei oppnår dette.

Lyst til å tjene penger på kua

For Christen Sjøvold er høy ytelse en måte å utnytte robotfjøset og grovfôret best mulig. At det i tillegg gjør det artig å være melkeprodusent og at kyrne holder seg minst like friske og raske, er også viktig for melkebonden fra Malvik i Sør-Trøndelag.

Bedre melkeinntekt og lavere grovfôrbehov med Jersey

Hva gjør du når fjøset er bygd og kvoten og grovfôrgrunnlaget er begrensende for videre utvikling av økonomien? Gunn Elise og Torbjørn Helle i Audnedal kommune i Vest-Agder har valgt å krysse inn Jersey i besetningen. De oppnår høyere melkeinntekt med samme melkekvote og vil redusere grovfôrbehovet.

Kalvebrosjyre

Innholdet i brosjyren viser betydningen av godt kalveoppdrett, samt å gi ekstra inspirasjon og arbeidslyst til å måle og vurdere kalver i egen eller andres besetning.

Tenk langsiktig - få best mulig drift i nytt fjøs

Ved hjelp av langsiktig planlegging og involvering av ulike Tine rådgivere og veterinærer har melkeprodusent Harald og kona Anette Dalheim fått til det mange drømmer om. De har bygd nytt fjøs, økt ytelsen pr ku, doblet kvoten, og bygd opp en frisk og sunn besetning. Les hvordan dette er mulig.

Korleis få ein økonomisk buffer?

Enkelte belaster driftskreditten mykje til dømes etter bruksutbygging. For å unngå problem med betalingsevna er det nokre alternativ du kan vurdere. Les meir om dette og korleis skattereglane fra nyttår er endra på eigedom og bygningar.

Kva verdiar har mjølkeprodusentane i TINE?

Verdiar er grunnleggande for oss menneske. Dei styrer korleis vi opplever ulike situasjonar og problem, og kva me legg merke til. Verdiane fungerer som gaidar for oss når me må gjere val, og slik påverkar dei beslutningane våre. Ein stor undersøking blant mjølkeprodusentane i TINE fortel oss noko om kva slag verdiar som rår. Kjenner du deg att?

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås