Ambisiøs og målretta arbeid med fruktbarhet kan gi store utslag på bunnlinja. Fruktbarhetsstatus (FS-tallet) kan derfor være nyttig å vise i ditt styringspanel. For å lykkes med fruktbarhetsarbeidet er det viktig å ha regelmessig brunstkontroll, ha god fôringsstrategi på alle dyr, ha god dyrehelse og forbedre dyrematerialet gjennom en god planlagt avl.
Kjea er framtida i fjøset og nå er kjeinga i full gang mange steder. I januar, februar og mars kjear om lag 80% av alle geiter i landet. Ein god plan og gode rutiner ved kjeing og for fôring og stell, gir det beste utgangspunktet for at kjea skal halde seg friske, vekse godt og bli gode produksjonsdyr.
Kor gamal er kalven, slik at mjølkemengda vert trappa ned til rett tid? Det sleit Pål Folkvord med å halde oversikt over. Han klekka ut ein idè, i beste LEAN-ånd om stadige forbetringar og bruk av tavle. Les meir om korleis du enkelt kan lage same enkle kalvetavle som Pål har god erfaring med.
Kg mjølk i Kukontrollen er en av parametrene som ligger oppe som standardvalg i styringspanelet. Mange har nok et visst forhold til dette tallet, gjerne i forhold til fôringsstrategi, men også når det handler om produksjons-planlegging og tilpasning til mjølkekvote.
En forutsetning for at celletallet skal ligge stabilt lavt er god melkingsteknikk og et velfungerende melkeanlegg. Hvis du skal ta kontroll over celletallet må nyinfeksjonsnivået ned mot 30. Nyinfeksjonsnivået er et mål på hastigheten nye mastitter opptrer og det gir mye informasjon dersom det tolkes rett. Jo høyere dette tallet er, jo større smittepress er det i buskapen.
For at melk skal klassifiseres som Elitemelk, må en rekke krav innfris. Celletall, bakterieinnhold, sporeinnhold, syretall og frysepunkt med mer blir kontrollert 48 ganger per år. Målt etter objektive kriterier er vår Elitemelk vurdert som fremragende kvalitet også i internasjonal målestokk.
TINE Rådgiving har undersøkt økonomi og driftsleiing på 36 bruk i mjølkeproduksjonen i Rogaland som har bygd nytt fjøs i perioden 2007-2010. Målet er å lære av bønder som har vore gjennom planlegging, bygging, oppstart og drift av nytt kufjøs. Dermed kan framtidige produsentar få eit endå betre erfaringsgrunnlag å bygge sine planar og avgjerder på.
I forbindelse med gjennomgangen av årets Mjølkonomi satte Hilde og Hallgeir Kvaal i Reinli i Valdres opp en sammenstilling av driftsplan (fra 2012) og resultatet fra Mjølkonomi for 2014. Gledelig nok er det godt samsvar mellom plan og resultat, bare med den forskjellen at resultatet er blitt ca 15% bedre enn planen la opp til.
Som sikkert mange har fått med seg, har vi gjennom TINE Mjølkonomi sluttet å bruke fôrenheter (FEm) som måleenhet på energi og går nå over til Mega Joule (MJ). Dette gjør vi ettersom Mega Joule er en internasjonal standard som snart alle aktørene i norsk landbruk vil bruke
Fôr er hovedkilden til forekomst av sporer i melk. For å være føre var, - nå er riktig tidspunkt for å ta ut hygienisk analyse av grovfôret. Helst bør det tas prøver av alle slåttene.