TINE auka betalinga for innhald av feitt i mjølka frå 5 til 7 øre/liter frå 1.mai. Dette er eit signal om behov for meir feitt til industrien. Feittmengda kan aukast enten gjennom mjølkevolum eller gjennom feittprosenten.
Fôring og stell i siste del av laktasjonen og i tørrperioden verkar inn på mjølkeyting og mjølkekvalitet i neste laktasjon. Rett fôring og stell i denne perioden har betydning for kvaliteten på råmjølka, livskraft og vekstevne til kjea som vert fødde.
Jurhelsen i en besetning er en svært dynamisk prosess. Infeksjonene (betennelsene) kommer og går gjennom året. Hastigheten på disse prosessene kan beregnes ut fra Kukontrolldata ved å se på antall kukontrollprøver som har beveget seg fra under 200.000 til over 200.000 fra en prøvetaking til neste. Disse beregningene ble etablert i 2003 og har vært kjent som nyinfeksjonsnivå og varighet av infeksjoner. Nye beregninger er gjort for å bedre disse beregningene
Analyser av avføringsprøver frå geiter med diarè i fleire besetningar på Sunnmøre syner at det oftast er fôringsbetinga årsaker til at diarè oppstår. Løysinga er fôrrasjonar som gir nok struktur og rett nivå av stivelse /sukker.
Tankmjølkprøver gir et grovt bilde for utviklinga av gjennomsnittsyting og korleis tørrstoffinnhaldet og celletalet utviklar seg utover i laktasjonen. Men god produksjonsstyring i besetninga krev at ein har gode registreringar på kvart enkelt dyr gjennom laktasjonen. Då kan ein styre både på enkeltdyrnivå, gruppenivå eller besetningsnivå alt etter behov.
Variasjon i mjølkemengde og innhald i mjølk er stor både mellom individ og mellom ulike grupper i same flokk. Skilnad i yting hos første laktasjonsgeiter og eldre geiter kan vere stor i enkelte flokkar og mindre i andre. Ulik strategi for oppdrettsfôring er ein viktig årsaksfaktor, men også fôringa etter kjeing har betydning for avdråttsutviklinga i dei to gruppene.
Mangelfull dekning av mineraler og vitaminer kan føre til nedgang i mjølkeytelse, redusert jurhelse og lav andel drektige geiter. Samtidig kan for mye føre til sjukdom og forgiftninger. Hvordan kan du tilføre riktig og balansert mengde av mineraler og vitaminer?
Det har kommet inn en del henvendelser fra geiteprodusenter om tolkning av regelverket for bakterier. Spesielt er spørsmålene knyttet til antall analyser etter opphold av leveranser.
Mesteparten av kliniske mastittar hos geit oppstår i løpet av dei første vekene etter kjeing. I Noreg er 80% av desse forårsaka av bakterien Staphylococcus aureus. Giftstoffet som vert produsert av denne bakterien gjer at ein vesentleg del av desse mastittane går over i kaldbrann. Riktig stell, miljø og førebygging kan redusera førekomsten betraktelig.
Reduksjon av smittepresset krever langvarige og vedvarende tiltak og hyppig oppfølging med evaluering. Vi anbefaler å gå systematisk til verks og følge denne fempunktsplanen.
Nøkkeltall 2020
Snitt melkepris ku og geit oktoberKr 5,36
Snitt fettprosent kumelk oktober4,44%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff