Sommeren og beitetid kan være en utfordring med tanke på aerobe sporer i melk. Vi snakker spesielt om Bacillus cereus som kan forårsake alvorlige kvalitetsfeil på TINEs konsummelkprodukter. Ikke la sporene forurense melka i beitesesongen. Få med deg praktiske tips for å sikre god melkekvalitet i sommer.
Et melkeanlegg som står i ro en hel vinter kan føre til at vitale komponenter med bevegelige deler som pulsatorer og ventiler ikke uten videre fungerer som de skal. Sjekk derfor melkeanlegget og forebygg problemer med aerobe sporer i melk.
Celletallet stig i beitetida – friske jur ved beiteslepp gir best utgangspunkt. Det kvalitetskriteriet flest produsentar er bekymra for er celletallsnivået i mjølka i beitetida. Celletalet stig i sommarmånadane.
I 2017 starta TINE å kartlegge innhaldet av sporar i geitemjølk. Interessa er særleg knytt til innhaldet av sporar frå anaerobe sporedannande bakteriar, der dei viktigaste er smørsyreproduserande klostridier. Det er sporar frå desse som i størst grad kan vere problematiske ved ysting av kvite faste lagringsostar.
Melk fra juret er fri for sporer. Høyt innhold av sporer fra anaerobe sporedannende bakterier i melk, skyldes hovedsakelig høyt sporeinnhold i surfôret og videre forurensing av melka fra gjødselrester og miljø. God hygienisk kvalitet på surfôret er det beste utgangspunktet for produksjon av god melk uten sporer.
Sporer i surfôr stammer fra jord, husdyrgjødsel eller planterester. Ved smørsyregjæring under ensileringsprosessen skjer det en oppformering av sporer. En god ensileringsprosess forhindrer smørsyregjæring og videre oppformering av sporer i surfôret.
TINE auka betalinga for innhald av feitt i mjølka frå 5 til 7 øre/liter frå 1.mai. Dette er eit signal om behov for meir feitt til industrien. Feittmengda kan aukast enten gjennom mjølkevolum eller gjennom feittprosenten.
Fôring og stell i siste del av laktasjonen og i tørrperioden verkar inn på mjølkeyting og mjølkekvalitet i neste laktasjon. Rett fôring og stell i denne perioden har betydning for kvaliteten på råmjølka, livskraft og vekstevne til kjea som vert fødde.
Jurhelsen i en besetning er en svært dynamisk prosess. Infeksjonene (betennelsene) kommer og går gjennom året. Hastigheten på disse prosessene kan beregnes ut fra Kukontrolldata ved å se på antall kukontrollprøver som har beveget seg fra under 200.000 til over 200.000 fra en prøvetaking til neste. Disse beregningene ble etablert i 2003 og har vært kjent som nyinfeksjonsnivå og varighet av infeksjoner. Nye beregninger er gjort for å bedre disse beregningene
Analyser av avføringsprøver frå geiter med diarè i fleire besetningar på Sunnmøre syner at det oftast er fôringsbetinga årsaker til at diarè oppstår. Løysinga er fôrrasjonar som gir nok struktur og rett nivå av stivelse /sukker.