Meny

TINE Funksjonstest av melkeanlegget

Selv om melkeanlegget er det samme fra år til år, kan endringer både hos folk og dyr gjøre sitt til at melkekvalitet- og jurhelseresultatet endres uten at det vises umiddelbart. En funksjonstest kan hjelpe å oppdage forandringer i tide.

Funksjonstes hjelper med å finne riktig spenegummi. Med riktig spenegummi, blir juret massert riktig og tømmes på en skånsom måte, og det gir mer melk av høy kvalitet.

TINE Funksjonstest er et tilbud fra TINE Rådgiving og tar vanligvis ca. 3 timer for måling, gjennomgangen av resultatene og rapportskriving. Vi får mange gode tilbakemeldinger etter slike besøk. Det er tydelig at det er et behov for kontroll av melkemaskinens funksjon utenom den årlige servicen fra firmaet.

Måling under melkeprosessen

Det unike med funksjonstesten er at den overvåker melkeorganet mens det er i bruk og melken strømmer forbi. Ved første øyekast er utstyret en liten boks som det går fire, tynne vakuumslanger ut fra. Slangene går inn i kragen på hver sin melkekopp. I hulrommet mellom spene og spenegummi måles vakuumet 200 ganger i sekundet. Dataene lagres i boksen ved hjelp av en mikrochip. Målingene går automatisk under hele melkinga. Først når melkinga er over, lastet dataene over til en PC, og er klar til å analyseres. Det kommer fram ulike verdier fra dyr til dyr, fordi grensesnittet mellom dyr og melkeutstyret er forskjellige. Funksjonstesten kan brukes på alle typer melkeanlegg, også på melkerobot.

Selv om vakuumforholdene i melkeorganet blir målt gjennom de fysiske målepunktene, er det mye annet å lese ut av måleresultatet. Når målingen er ferdig, er det tid for gjennomgang og oppsummering av resultatene. Her er det ingen fasit. Gjennom samtalen kommer det fort fram hvilke tiltak som er gjennomførbare og hvilke tiltak melkeren eller produsenten med melkerobot slett ikke er villig til å være med på. Å redusere antall organ for å bedre vakuumstabiliteten sitter ofte langt inne. Oftere er spørsmålet om anlegget tåler nok et organ, eller om det har kapasitet til avtakere (ofte pluss et ekstra organ). TINE Funksjonstest vil kunne gi svar på dette.

Melkeanleggene blir eldre og eldre. I 2007 var gjennomsnittsalderen på melkeanleggene som var målt av TINE Rådgiving 20,3 år. Spørsmålet om fornying dukker også ofte opp ved gjennomgang av resultatene. Selv om målingene avdekker (og alderen tilsier) behov for fornying, er det få som er villig til å skifte ut melkeanlegget i båsfjøset. Slike omsyn blir ikke i same grad tatt når ny traktor vurderes. Det er kanskje ikke rett å sammenligne traktor og melkeanlegg, men vurderer en verditapet over t.d. ti år, er det ikke sikkert det årlige tapet er større på melkeanlegget enn traktoren. Melkeanlegget har tross alt også en annenhåndsverdi. Legger man i tillegg en mulig gevinst i form av bedre melkekvalitet og, ikke minst, egen helse takket være skinnebane og avtaker, kan det hende at melkeanlegget er en bedre investering enn traktoren.

Teorien bak funksjonstesten

Ideen om å kontrollere hva som skjer i melkeorganet under melking er ikke ny, den vart trulig fødd like etter at den første melkemaskina så dagens lys. Melka blir trukket ut av spenen med vakuum. Vi skiller mellom anleggsvakuum og utmelkingsvakuum. Anleggsvakuum er det vakuumet som vises på vakuummeteret. Utmelkingsvakuum, målt i spenekoppen, er et resultat av anleggsvakuum minus vakuumreduksjon fra melkestrømmen, ekstrautstyr og dimensjonering av de ulike komponentene i melkesettet. Gjennom laboratoriemålinger har forskerne definert optimale utmelkingsvakuumnivåer og grenser som ikke bør overskrides. I laboratoriet har forskerne kontroll over faktorene som påvirker utmelkingsvakuumet. Slik er det ikke alltid under praktiske forhold.

Første målemetode var ikke brukbar

Det var i lang tid en diskusjon om kva som er det rette anleggsvakuumet når en ønsker å oppnå det tilrådde utmelkingsvakuumet. Meiningene var mange og ofte framsett med stor overbevisning. Mange, særlig på rådgiversiden, ønsket å slå fast utmelkingsvakuum ved måling. I begynnelsen var dette gjort ved å stikke en kanyle inn i kort melkeslange (mellom spenekoppen og sentralen) og kople den til et vanlig vakuummeter. Metoden var ikke brukbar. Utmelkingsvakuumet er sjelden stabilt og svinger i takt med melkestrømmen. Det er nesten umulig med det blotte øye å lese av rett vakuumnivå når pilen på vakuummeteret svinger med 10 – 15 kPa gjennom en pulsatorsyklus (ca. ett sekund).

Brukbart måleutstyr fra 1996

Utstyret som vart nytta i laboratoriet var ikke brukbart til feltmålinger. I 1996 utvikla Danske Mejeriers Fællesorganisasjon, sammen med Forskingcenter Foulum vakuummåleutstyret MT 30. Det danske utstyret var ”online-utstyr”. Målepunkta i melkeorgan og melkeledning var fysisk koblet til datamaskina med kabel. Det sier seg selv at det vil by på store utfordringer å følge et melkeorgan gjennom en melking. I Norge har vi fremdeles mange båsfjøs og det var derfor naturlig å tenke alternativt. Vår modell, Vadia fra BioControl, er basert på en vakuumlogger som festes til melkeorgan og melkeledning. Disse samler informasjon som i sin tur blir lest av og behandlet i et dataprogram. Selv om den danske og den norske måleren er ulike, kan man være trygg på at informasjonen som er trekket ut har same verdi. Det har en IDF (International Dairy Federation) gruppe sett gjennom sitt arbeid med å lage kriterier for bedømming av vakuumkurver.

Vadia presentasjonsvideo fra BioControl (engelsk)

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,13

Snitt fettprosent kumelk august

4,20%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås