Meny

Sporer og storsatsing i 2017

Det er nå satt i gang en offensiv satsing på reduksjon av sporeinnholdet i melk. Sporer er et problem for industrien, og TINE Råvare ønsker å hjelpe de som sliter med sporer. Nøl ikke med å ta kontakt med din faste nøkkelrådgiver eller melkekvalitetsrådgiver. Fram til 1. oktober blir tjenesten finansiert av TINE Råvare.

Et økende problem

Sporene vi her har i tankene er en «hvileform» enkelte bakterier kan innta for senere å kunne komme tilbake i full vigør og skape trøbbel – og det gjør de i fullt monn for meieriindustrien. Det kan utløse store utfordringer både med hensyn til redusert holdbarhet av konsummelk pga. søtkoagulering, og utfordringer i osteproduksjonen. Har ikke meieriindustrien utstyr som fjerner sporene da? Jo, en del anlegg har installert utstyr for sporereduksjon, men er sporemengden stor nok reduseres bare utfordringene fra «verre til vondt». Det vrakes for mye melk og ferdige produkter på grunn av av sporeforekomst, og dette er blitt et økende problem for meieriindustrien. 

Dette er bakgrunnen for at avregning av melkekvalitet etter sporeinnhold er endret i kvalitetsbetalingsregelverket gjeldende fra 2017.

Sporer, kilder og årsaker

Sporer fra anaerobe bakterier vokser uten tilgang på luft og sporer fra aerobe bakterier vokser med tilgang på luft. Kilden til de anaerobe sporene i fjøset er i all hovedsak fôr som ikke er optimalt, og årsaker til mye sporer i fôr kan knyttes til alt fra jordbearbeiding, utgjødsling, kutte-/stubbehøyde på gras, høstingsforhold, konservering, pakking og lagring. Kilder til aerobe sporer i fjøset er stort sett jord og skitt på dyr og/eller fôr eller urenheter i melkeanlegg inkludert tank.

Når det gjelder sporene fra de aerobe bakteriene («Sommersporer»), som oftest forårsaket av bakterien Bacillus cereus, er det først og fremt renhold av dyr og utstyr som er løsningen både på kort og lang sikt, og det å legge til rette for å forebygge at dyr, utstyr og fôr blir forurenset.  Det er oftere en raskere vei til mål enn når utfordringen er sporer fra anaerobe bakterier.

Solid innsats nytter

Når du får påvist anaerobe bakterier i melka, kan du nesten ta for gitt at du har utfordringer med «skjemt» for. Det er bakterier i gruppen Clostridier som lager sporene, der det gjerne er smørsyrebakteriene som dominerer. Ja vel, hva gjør du da?  Tilfellet er gjerne at det «florerer» med sporer i fjøsluft og i møkka fra dyra (sporer som har passert gjennom dyras fordøyelse og havna i møkka). Er du først der, og du ikke har muligheter for å bytte til et godt fôr med lite sporer, handler det i det akutte stadiet av problemløsingen, om pinlig nøyaktig renhold av fjøs og dyr, og prøve å sørge for at lufta der kyrne blir melka får redusert sporeinnholdet så mye som overhodet mulig. Det er mange eksempler på at solid innsats nytter, men det finnes ikke noe «quick fix» dersom fôrlageret er fullt med fôr som inneholder mye sporer.

Start forberedelsene tidlig

Det er viktig å starte lenge før fôret kommer på fôrbrettet – allerede ved jordbearbeiding og gjødselutkjøring. Det kan handle om å stille strenge krav til eventuelle entreprenører som jobber for deg, om tidspunkt for utkjøring av møkk, valg av utstyr, kuttehøyde på gras, mengde og type konserveringsmiddel i fôret og så videre. Nok konserveringsmiddel er helt avgjørende for rett gjæringskvalitet!

Hvordan kan jeg vite hvor godt jeg har lykkes med fôrproduksjonen, og planlegge bruk av fôr etter det?  Jo, hygienisk prøve tatt ut av de ulike partiene vil gi deg en god pekepinn. Erfaringer viser at sporene ofte er der ved pakking, og at en gjæringstest og undersøkelse i forhold til forekomst av smørsyre på et tidlig tidspunkt bare har begrenset verdi, så lenge sporene ligger der og «lurer». Derfor må en også bestille hygienisk undersøkelse for å være beredt, og det kan være en riktig god investering for god driftsstyring og tilbakemelding i forhold til jobben som er gjort.

Den som kommer i et sporeproblem anbefales å finne seg et godt rådgiverteam å sparre med. Du vil da få hjelp med kartlegging av årsaker, til å løse de akutte utfordringene og til å forebygge fremtidige utfordringer. Dette krever tett oppfølging over noe tid.

TINE Råvare finansierer rådgiving

TINE Råvare har nå iverksatt et sporeprosjekt for 2017, etter å ha erkjent hvilken utfordring sporer i melk er for industrien, og for å hjelpe bønder til å få en bedre situasjon. 

All rådgivning fra TINE Rådgiving til TINEs melkeprodusenter innen sporeutfordringer i perioden fra nå og frem til 1. oktober vil derfor finansieres av TINE Råvare.

Etter 1. oktober 2017 vil slik rådgiving igjen faktureres bestiller.

Hvordan søke hjelp? Kontakt ditt lokale rådgiverkontor i TINE Rådgiving, ved Fagrådgiver melkekvalitet eller Nøkkelrådgiver, eller ta imot til budet om rådgiving hvis du ringes opp og tilbys hjelp.

 

Du kan også kontakte TINE Medlemssenter på telefon 51 37 15 00 eller pr. epost. 

Offensiv rådgivingshjelp skal gi en bedre situasjon og bedre økonomi for deg som melkeprodusent, og større verdiskaping i meieriindustrien!

Lykke til!   

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit februar

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk februar

4,38%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås