Meny

Sporeprøver så langt i år

TINE Rådgiving kjører nå en storoffensiv for å redusere sporeinnholdet i verdens kanskje fineste melk. Så langt i vår er det analysert 28 surfôrprøver fra 13 besetninger for hygienisk kvalitet. Her gir vi en liten smakebit på resultatene så langt, og følger utviklingen videre med argusøyne.

Disse 28 prøvene kommer i all hovedsak fra besetninger med kjente utfordringer med sporer i melka, og representerer ikke gjennomsnittsverdier for sporeinnhold i norsk surfôr. Prøvene er tatt av fjorårets fôr.

For smørsyresporene ligger gjennomsnittsverdien på 1,8. Grensa for hva vi karakteriserer som bra surfôr med hensyn på innhold av smørsyresporer er 1,2. Enheten for måling av sporer i surfôr oppgis i log cfu pr gram surfôr.  Benevnelsen cfu kan oversettes til antallet kolonidannende enheter som avleses i analysen. Det at verdiene oppgis i logaritmisk skala (log), tilsier at vi må vurdere verdiene litt annerledes enn ved vanlige tallverdier. Er verdien på en logaritmisk skala 2 så betyr det 10 opphøyd i 2. (102) som er 100, er verdien 5 tilsvarer det 10x10x10x10x10 (105) som er 100 000, altså enorm forskjell!

Av de 28 prøvene har over 60 prosent for høyt nivå av smørsyresporer. Mange som tar ut hygieneprøver har nok mistanke om at det kan være grunn til å være litt ekstra på vakt med hensyn til sporeinnhold. Det kan være utfordringer med høsteforholdene med tanke på å få til god ensilering. Selv om mange av prøvene viser at det var grunn til mistanke om for høyt sporeinnhold i dette begrensede materialet, er det heldigvis flere av prøvetakerne som kan puste lettet ut over at den hygieniske kvaliteten på surfôret er god.

 

Smørsyresporer_jun_17

 

Bacillus-sporer

I tillegg til smørsyresporene som er anaerobe, det vil si at de utvikles i miljø uten tilgang på luft, analyseres det også for Bacillus-sporer som dannes med oksygentilgang. Bacillus cereus er en jord- og vannbakterie og sporene den danner er også benevnt som «sommersporer». Årsaken til at de kommer i fôret er tilsøling med jord og skitt (lav stubbehøyde, raking i bakken mm.)

Også for aerobe sporer (Bacillus) er det en av prøvene som ligger klart over grensa for dårlig surfôr som vi vanligvis setter til over fem. Verdier under fire anser vi som å være god hygienisk kvalitet med hensyn på Bacillus-sporer i surfôret.  

Bacillussporer_jun_17

I tillegg til sporer blir det også analysert for gjærsopp, mugg, koliforme bakterier og enterobakterier. Nesten halvparten av de undersøkte prøvene viser relativt mye gjærsopp i surfôret. Grenseverdien for hva vi karakteriserer som dårlig surfôr med hensyn på forekomsten av gjærsopp er 4,5 (6 om tørrstoffinnholdet er over 40 prosent). Innholdet av gjær under 3 anses som godt.

Mye gjær i surfôr vil øke sannsynligheten for at det blir danna etanol under gjæringa. Etanol vet vi kan gi smaksfeil på mjølka dersom mengden overstiger 12 gram pr kg tørrstoff. Gjærsopp er også ofte årsak til varmgang i surfôret, og kan være et tegn på at lagringa ikke har vært lufttett.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2017

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,09

Snitt fettprosent kumelk juli

4,23%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter