Meny

Slik kan du unngå frie fettsyrer i melka

Melken blir analysert for innholdet av frie fettsyrer (FFS), og er et uttrykk for hvor sterk fettspaltingen i melka har vært. Melk med mye frie fettsyrer er lite lagringsdyktig. Her kan du lese om aktuelle tiltak for å redusere innholdet av frie fettsyrer.

Dette er frie fettsyrer 

Fettet i melka er samlet i små fettkuler som er omgitt av en membran. Hvis fettkulemembranene ødelegges, frigis fettet og lipasenzymene i melka vil spalte melkefettet til frie fettsyrer. Dette er en selvforsterkende prosess og innholdet av frie fettsyrer er et uttrykk for hvor sterk fettspaltingen av melken har vært. Melk med mye frie fettsyrer er lite lagringsdyktig. 

En økt konsentrasjon av frie fettsyrer i melk kan oppstå enten på grunn av en ustabil, svekket membranstabilitet på fettkulene allerede før melken har forlatt juret eller som følge av ytre, fysiske faktorer som ødelegger fettkulemembranen etter melken har forlatt juret. Dette kan for eksempel være hard mekanisk behandling av melken.  

Ta husdyrkontrollprøver 

Det er mange forhold som kan øke konsentrasjonen av frie fettsyrer. Vanligvis er det en kombinasjon av eller samspillet mellom forhold knyttet til dyret, det teknisketype melkesystem og driftsopplegg.  

Har du et problem med høyt innhold av frie fettsyrer vil husdyrkontrollprøver være et nyttig verktøy for å sjekke årsaksforhold på individnivå. I kritiske perioder for FFS vil månedlige prøver gi oppdatert og sikrere informasjon om utviklingen. 

Tolkning av prøver og tiltak  

Viser analysene et lavt innhold av frie fettsyrer på enkeltindivid, og høyt på tanken er årsaken trolig knyttet til den mekaniske behandlingen i melkeanlegget/robot, overføring til tank eller hard nedkjøling og hard omrøring i tanken. 

Er de fleste prøvene høye kan årsaken være knyttet til fôring, og det kan være nødvendig å tilpasse fôrplanen. Kort tid mellom utmelkingene, som kan skje i en melkerobot vil gi en økning av frie fettsyrer i melka. Dette er spesielt viktig å passe på i kombinasjon med dyr som er i slutten av laktasjonen og på vei ned i ytelse. 

Individuelle årsaker til frie fettsyrer 

Underfôring av energi er en av årsakene til problemer med høyt innhold av frie fettsyrer i melka. God energidekning gjennom hele laktasjonen gir grunnlag for bygginga av stabile fettkuler som tåler en del mekanisk påkjenning uten at membranen rundt blir ødelagt.  

Gå systematisk igjennom fôringa 

  • Er fôropptaket godt? Vurder endags fôrkontrollfôranalyse, og bruk TINE Optifôr til å beregne fôropptaket. 

  • Har det vært fôrendringer eller er kraftfôret tatt bort med påfølgende kraftig dropp i avdråtten?  

Fôrkvalitet  

  • Hvordan er surfôrkvaliteten? Overvurdering av energiinnholdet i surfôret kan føre til for liten energidekning. Sjekk fettinnholdet (mengde og sammensetning) i kraftfôrblandingen. Noen fettkilder kan inneholde en relativt stor andel av enkeltfettsyrer (f.eks myristinsyre, palmitinsyre) som kan ha ugunstig effekt på frie fettsyrer i melk 

  • Sjekk kraftfôret, kraftfor med høyt innhold av mettet fett (palmitinsyre) øker risikoen for frie fettsyrer, mens kraftfôr som inneholder umettet fett reduserer risikoen for frie fettsyrer men vil også gi en lavere fettprosent i melken. Beite vil kunne redusere risikoen for frie fettsyrer da innholdet av langkjedede- og umettede fettsyrer er høyere i beitegras enn i innhøsta grovfôr. Fôrskifter og overganger ved innsett fra beite med redusert fôropptak eller redusert fôrtilgang kan gi betydelig økning i innholdet av frie fettsyrer, og det er nødvendig å gi erstattende fôr å dekke fôrbehovet. 

  • Kan det være E-vitamin mangel? E-vitamin mangel kan oppstå ved redusert fôrkvalitet, for eksempel ved sent høstet gress, sterk fortørking, regn, varmgang, mugg i fôret, mye belgvekster med høyt innhold av umetta fett, mye umetta fett og ugunstig fettsammesetning i kraftfôret. Også lagring (f.ekshøg temperatur og fuktighet) av kraftfôret kan redusere E-vitamin innholdet. Ta ut blodprøver for å finne ut av vitamin/mineral status. 

  • Underfôring over tid gir dyr i dårlig hold. Regelmessig holdvurdering er derfor et godt forebyggende tiltak. 

Er det syke dyr i buskapen? 

  • Sjekk celletallet på siste måling 

  • Mastittproblemer? Sjekk årsaker til mastittene, hvilke bakterier forårsaker mastittene, når oppstår mastittene? Har det vært påvist mastitt i forkant av prøveuttak for frie fettsyrer? 

  • Stoffskifteproblemer? Ketose og/eller melkefeber? Sjekk fôringspunktene overfor 

  • Fruktbarhetsproblemer? Sjekk cyster på eggstokkene 

  • Ikke drektige dyr med lang laktasjon? Vurder melkingsintervallet 

  • Klauvproblemer? Klauvproblemer gir redusert etetid som igjen gir underdekning av energi 

Driftsform 

  • Konsentrert kalving? Konsentrert kalving er kanskje den viktigste faktoren som forårsaker problemer med frie fettsyrer i konvensjonelle drifter. Frie fettsyrer stiger naturlig utover i laktasjonen og hvis samtlige kyr er i sluttlaktasjon kan nivået i tankmelken bli høyt. 

  • Vurder melkingsintervallet. Er det noen som nærmer seg sining? Mindre enn 8 kg mjølk/dag? Vurder å trappe ned på antall melkinger pr dag. I båsfjøs eller løsdriftsfjøs med manuell melking kan en anbefale å trappe ned til 1 melking pr dag   

  • Frie fettsyrer har en arvegrad på 0,22. Dette er moderat og i størrelse med arvegraden for kg mjølk 

  • Ved uttak av husdyrkontrollprøver i AMS kan det medføre at disse prøvene får et høyere nivå av FFS. Anbefaling er å ikke la prøvene stå lengre en 6 timer i prøvekasse før tablett blandes og prøve settes i kjøla. Husk også god vask av alle deler på prøveuttaker. I gjennomsnitt er konsentrasjonen av FFS i AMS besetninger litt høyere sammenlignet med melk fra konvensjonelle bruk. Problemene kan bero på tekniske utfordringer i melkesystem, pumpingen av melknedkjølingsrutiner av melk og rørebladets fyllingsgrad av melk i melketanken 

Tekniske problemer på melkeanlegget eller prøveuttaker 

Vurder mjølketanken 

  • Er kjølefunksjonen på tanken i henhold til mengde produsert mjølk pr. time? 

  • Lite melk til tanken etter vask i AMSmed lite lagringsdyktig melk, kan være en utfordring 

  • Hvordan er renholdet av tanken/melkeanlegget? 

Vurder melking og melkebehandlingen

  • Fungerer melkemaskinen som den skal? Er det lenge siden service? 

  • Melkpumpe. Defekt? Riktig innstilt? Vedlikeholdt? 

  • Hvordan er dimensjoneringen på melkeledning i forhold til melkemengden? 

  • Er det luftinnslipp ved melking? Luftlekkasje i melkførende rør? 

  • Er det luftinnslipp på vakuumtank? 

  • Overføring til mjølketank, hvordan er løftehøyden? Er det fritt fall, manglende fall, føring til bunn eller sleiding til vegg? 

  • Hvordan er melkingsintervallet? 

  • Sjekk melkingsfrekvensen på dyr som er over 250 dager ut i laktasjonen. 

Er du usikker kontakt på telefon 51371500 tastevalg 3 gårdstankservice eller TINE Melkekvalitet Tastevalg 4 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås