Meny

Utrangerer du kua for tidlig?

Riktig utrangeringsmønster i en sunn buskap er sentralt for god økonomi i melkeproduksjonen. Modeller viser at gode produksjonsdyr bør selekteres i første del av 1. laktasjon og deretter bør dyra holdes i produksjon i alle fall i 4-5 laktasjoner eller mer. Les hvordan holdbarheten pårvirker produksjon og økonomi.

Tall fra Kukontrollen viser at det utrangeres for mange 2. og 3. laktasjonskyr. Gode mål på holdbarhet er derfor vanskelig, men lav utrangering etter 1. laktasjon og muligheter for å selge overskuddsdyr til livdyr fra en sunn buskap vil alltid gi god økonomi.

Stor internasjonal interesse for holdbarhet eller «longivity»

Holdbarhet hos melkekyr er blitt et tema det er mye snakk om internasjonalt. Interessen er stor fordi holdbarhet er viktig for effektiviteten i produksjonen og dermed økonomien, viktig for dyrevelferd, og ikke minst viktig i forhold til utslipp av klimagasser. Antallet internasjonale publikasjoner på området «longivity» har økt voldsomt de siste åra. I internasjonale fora er temaet langt oppe på dagsorden.

Hvordan kan holdbarhet måles?

Det har vært forholdsvis lite fokus på holdbarhet i Norge. Høy kjøttpris har vært brukt som et argument for høy utrangeringsfrekvens ved å benytte melkekua også i kjøttproduksjonen. Høy utrangeringsfrekvens gir mer melk (færre tørrperioder) og flere kalver pr årsku. Er dette likevel lønnsomt om en tenker seg hele livsløpet til ei melkeku? Her skal jeg prøve å berøre noen av disse vanskelige spørsmåla.

Sentrale produksjonsmål i Norden

Norsk produksjon i forhold til andre Nordiske land er vist i Tabell 1.

Tabell 1: En del sentrale mål i forhold til holdbarhet og produksjon i de Nordiske land i 2013. EKM = energikorrigert kg melk. Kilde: Statistikk fra NMSM.

 tabell 1 utrangering

2Utrangeringsprosent = antall utrangering (dyr ut av besetningen) delt på antall årskyr i 2013.

Fra denne tabellen ser vi at Norge har i snitt mindre besetninger enn de andre nordiske land, vi produserer ca. 2000 kg mindre EKM enn Danmark, Finland og Sverige, men vi produserer 0,16 til 0,11 flere kalver pr årsku. Vi har ca. 5 % høyere rekrutteringsprosent.

Hvordan er økonomien ved mange utrangeringer?

Det interessante i forhold til holdbarhet er å se for seg hva som skjer av inntekter og kostnader i et livsløp for et produksjonssystem over tid.  Hvordan resultatene blir i to helt forskjellige produksjonslinjer kan forenklet illustreres i figur 1.

 figur 2 utrangering

 

 

Figur 1. Illustrasjon av to forskjellige måter å produsere melk og kjøtt på. Øverste linje produserer 7 kalver, 6 fulle laktasjoner (hvorav 2 førstelaktasjoner), 1 kuslakt og har 2 oppdrettsperioder og 1 halv laktasjonsperiode. Nederste produksjonslinje produserer 9 kalver, 5 førstelaktasjoner, 4 halve andrelaktasjoner og 4 kuslakt og har 5 oppdrettsperioder og en tørrperiode mindre.

Hva er kostnadseffektiv produksjonslinje?

Øverste linje vil være en svært kostnadseffektiv måte å produsere melk på, ikke så effektiv å produsere kjøtt på. Denne melkeproduksjonen vil ha relativt lite utslipp av klimagasser. Den betinger en meget god dyrehelse for å lykkes. Nederste linje vil være en lite effektiv måte å drive melkeproduksjonen på fordi en vil ha høye kostnader med oppdrett og dermed større utslipp av klimagasser hovedsakelig pga. oppdrettet. Den vil bruke mer kraftfôr pr 100 kg melk. Det vil være en effektiv måte å drive kjøttproduksjon. Denne produksjonen vil ikke sette så store krav til god dyrehelse fordi dyr som ikke klarer seg kan utrangeres raskt. Den øverste produksjonslinjen vil ha overskudd av livdyrkviger som kan selges på et livdyrmarked, mens den andre produksjonslinjen er nødt til å benytte alle kvigene selv i egen produksjon og i verste fall måtte kjøpe inn dyr. Med økte tilskudd pr dyr i produksjonen vil den nederste linjen ha en fordel med mer tilskudd, men den krever også flere båsplasser og større rom, dermed større byggekostnader.

Melkeproduksjon i forskjellige laktasjoner

Tabell 2 viser produksjonen pr laktasjon i forskjellige år. Vi ser at forskjellen på 1. laktasjon og eldre kyr har økt de siste år. Dette gjør det sannsynligvis enda mer lønnsomt å produsere melk på eldre kyr. I tillegg til at det produseres mer melk i 4. og 5. laktasjon enn i 1. laktasjon produseres også melka med 2 kg mindre kraftfôr pr 100 kg melk i de eldre laktasjoner.

Tabell 2. Kg melk produsert pr laktasjon over 305 dager for 1. til 5. laktasjon i år 2000, 2005, 2010 og 2014.

tabell 3 utrangering 

Hva er optimal utrangeringsmønster?

Modeller med økende melkemengde pr laktasjon, mer kalv med raskere utrangering, formen på laktasjonskurven, verdi på kalv, livdyr og kuslakt viser at optimal utrangering ligger rundt 3-5 måneder inn i laktasjonen, rimeligst i 1. laktasjon og dyrere jo eldre dyra er opp til 5. laktasjon. (Se utdypende artikkel i Buskap nr. 1 – 2012 s 60). Økonomisk i en ellers sunn besetning vil det lønne seg å utrangere kyr etter toppen i 1. laktasjon, ta vare på de gode produksjonsdyra og beholde de i så mange laktasjoner som mulig.

 tabell 4 utrangering

Figur 2. Sannsynlighet for utrangering etter dager i laktasjonen i forskjellige laktasjoner i 2014.

Det er vanskelig å bruke rekrutteringsprosenten som et mål for holdbarhet, fordi den teoretisk kan være høy i 1. laktasjon, men skal være lav i seinere laktasjoner.  I en optimal og sunn produksjon vil en derfor se en seleksjon av gode produksjonsdyr i første laktasjon med salg av overskudds-kviger til et livdyrmarked og derav en meget lav utrangering av kyr som har passert 2. kalving. Norsk utrangeringsmønster er vist i figur 2. Det ser ut som mange produsenter kan ha store muligheter til en økonomisk bedre produksjon, men dette betinger god holdbarhet for de selekterte dyra.

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås