Meny

Tiltak for god jurhelse i sommermånedene

Mange opplever at sommermånedene byr på store utfordringer når det gjelder å holde jurhelsa og celletall på et godt og akseptabelt nivå. Les analyser og tiltak fra Olav Østerås, leder for helse og dyrevelferd i TINE SA.

Månedene seint på sommeren (juli, august og september) oppleves ofte som spesielt vanskelig. Det er ikke lett å skaffe seg en oversikt over hva som er gode forebyggende tiltak, og de kan være relativt utfordrende å gjennomføre. Jeg vil derfor prøve å belyse denne problematikken i denne artikkelen.

Hva vet vi om jurhelsa i sommermånedene?

Det har lenge vært kjent at celletallet i tankmelk er høyere om sommeren enn vinteren. Dette er illustrert på figur 1, hvor en hvert eneste år ser en sommertopp i gjennomsnittlig tankcelletall over hele landet.

tabell jurhelse

Figur 1. Serie 1 (blå kurve) gjennomsnittlig aritmetisk uveid middel celletall i tankemelk måned for måned fra januar 1985 til mai 2014. Serie 2 (rød kurve) viser gjennomsnittet av de månedlige gjennomsnitt for de siste 12 måneder (flytene 12 måneders middel).

Figur 1 viser også at det er enkelte somre som har høyere gjennomsnittlig celletall enn forventet. Sommer måneder fra 1994, 1997 og 2013 er eksempler på dette. Dette er sommer måneder som typisk har vært ekstremt varme gjerne kombinert med fuktig vær over store deler av landet. Dette tyder på at varme og fuktighet er en stor risikofaktor for utvikling av mastitt i sommermånedene.

Forandringer i kucelletall i mars kontra august

Det fleste vil være opptatt av å komme under klassemelksgrensene når de leverer melk til meieriet. Disse grensene i TINE SA er 230.000, 300.000, 350.000 og 400.000. Dersom vi ser på data fra Kukontrollen så finner vi at 84,3 % av alle kyr har celletall under 230.000 i mars, 88,4 % har under 300.000, 90,3 % har under 350.000 og 91,8 % har under 400.000. Mars er den måneden med lavest celletall. For august måned som er den mest utfordrende måneden for å oppnå elitemelk er tilsvarende tall 80,7 % (< 230.000), 85,6 % (< 300.000), 87,8 % (< 350.000) og 89,6 % (< 400.000). Forskjellen på august og mars er altså på bare 2 til 4 % enheter og lavest for de høyeste grenseverdiene.

Om vi plukker ut de kyrne som hadde under 100.000 i celletall i mars måned i 2011 og ser på hva disse hadde i fordeling av celletall i august samme år, slik som ovenfor, finner vi følgende fordeling: 87,9 % (< 230.000), 91,3 % (< 300.000), 92,6 % (< 350.000) og 93,8 % (< 400.000). Denne fordelingen viser at kyr som hadde meget lavt celletall i mars også har en 2 til 4 % bedre fordeling i august enn samtlige kyr. En sammensetning slik som disse kyrne ville ikke ha problemer med å nå elitemelk eller beholde klassene sine i august måned. Dette viser at kyr som er friske i vintermånedene også har større tendens til å stå imot utfordringene i sommermånedene. Altså godt jurhelsearbeid og overvåkning i vinterhalvåret vil også gjøre buskapen mer robust mot utfordringene om sommeren. Eller med andre ord, besetninger som strever med å holde elitemelk om vinteren vil få enda større utfordring i sommermånedene, og mange vil oppleve at de mister elitemelka i juli/august og til og med få et etterslep med infeksjoner utover tidlig høst. Dette vil da ofte føre til behov for en opprydding for å få elitemelk igjen. Det er alltid en fordel å være i forkant slik at en har en robust og frisk besetning som går inn i sommermånedene.

Aktuelle tiltak

Ut fra disse betraktningene og kunnskaper vi har, kan vi sette opp følgende aktuelle tiltak som bør vurderes før og i sommersesongen:

  1. Sørg for at kyrne har muligheter til å trekke seg unna sterk solinnstråling – dvs. at de har tilgang på skygge

  2. Sørg for tilstrekkelig og god vanntilgang også om sommeren

  3. Om temperaturen er over 20 grader C tenk spesielt på om det er nødvendig å sette inn tiltak for å unngå varmestress, spesielt på høytytende kyr. Høytytende kyr har høyt stoffskifte som utvikler mye varme og ekstra varmetilførsel blir en ekstra påkjenning

  4. Fuktige og gjørmete gangveier bør unngås da dette vil øke smittepresset

  5. Om det er mulig, la kua selv bestemme om den vil være inne eller ute – den vil selv velge det som er mest komfortabelt

  6. Innsektplage må kontrolleres. Om det er mye fluer inne bør det etableres god fluekontroll

  7. Fluekontroll er spesielt viktig rundt melkeanlegget, der kua skal ha stor grad av ro. Vifte for å få god sirkulasjon rundt melkeanlegget kan være nyttig.

  8. Om sommeren må en kontrollere at spenehud ikke blir tørr og sprukken. Bruk spenesmøring om nødvendig, og det er viktig med solfaktor for å unngå solforbrenning og/eller uttørking, men ikke overdriv bruken av spenefett

  9. Sørg for at buskapen er så frisk som mulig før våren/sommeren. Sørg for godt miljø, og sett fokus på forebyggende tiltak før sommeren kommer

  10. Kyr med konstant svært høyt celletall bør vurderes om de skal utrangeres, og kyr med celletall over 100.000 på flere prøver før avsining må prøvetas for bakteriologi, og eventuelt behandles ved avsining (Godt Jur-programmet).  Alle kyr med S.aureus, Str.dysgalactiae, Str.agalactiae og evnt Str.uberis skal sinbehandles slik at de ikke bærer disse bakteriene med seg gjennom tørrperioden og starter ny laktasjon med ødelagt jur. Kyr med disse bakterier som ikke svarer godt på sinbehandling skal utrangeres på økonomisk optimalt tidspunkt (de er farget røde på helseoversikten (medlem.tine.no)

Har du egne erfaringer og tiltak? Da ønsker vi gjerne at du deler dette i kommentarfeltet under.

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås