Meny

Smittsom mastitt (Streptococcus agalactia) - et økende problem

Streptococcus agalactiae (smittsom mastitt) er et økende problem i store besetninger, og spesielt besetninger med automatiske melkingssystem (AMS), som må tas alvorlig.

Utbredelse

Takket være et mangeårig systematisk bekjempelsesprogram har det vært isolert svært lite Str. agalactiae fra storfemastitt i Norge de siste tiårene fram til 2002. De siste åra har imidlertid forekomsten av denne bakterien økt betydelig, særlig i store løsdriftsbesetninger og besetninger med AMS. Forekomsten har økt til over 6 % av buskapene det er tatt speneprøver av i 2010, og økt med hele 7 ganger fra 2002 til 2006. Økningen har bare fortsatt siden. På grunnlag av disse tallene ble det beregnet at vi i 2006 sannsynligvis hadde mellom 65 og 325 besetninger med Str.agalactiae, mest sannsynlig rundt 125 besetninger, mens bare 6 var identifisert. Dette tallet har siden økt og ligger sannsynligvis i dag på ca. 858 besetninger. TINE Mastittlaboratoriet i Molde foretok en screening i 2007/2008 av alle besetninger over 35 årskyr og fant Str.agalactiae i 3,3 % av disse. Dette betyr at vi har mange udiagnostiserte besetninger. Dette samsvarer med lignende funn også i Sverige og Danmark.

Større utfordringer i AMS

Kontroll av Str. agalactiae byr på store utfordringer i besetninger med automatiske melkingssystemer (AMS). Karakteristisk for denne bakterien er at den forårsaker høye celletall, kroniske forandringer i juret, samt betydelig redusert produksjon. Synlige mastitter forekommer, men er ikke den vanligste ytringsformen. Jurhelse, ytelse, celletall og økonomi kan derfor påvirkes sterkt når flere kyr har Str.agalactiae infeksjoner. I store besetninger og spesielt med AMS er det større mulighet for effektiv smittespredning fra ku til ku.

Vær oppmerksom ved livdyrhandel

Str.agalactiae vil lett introduseres til nye besetninger ved mangelfull kontroll på livdyrhandel og fellesbeiter, eventuelt sammenflytting av besetninger i nye samdrifter. All livdyrhandel skal være basert på nøye og korrekt utfylt livdyrattest.

Hva hvis smittsom mastitt blir påvist?

Når Str.agalactiae påvises i speneprøver bør det snarest lages en saneringsplan for besetningen. Denne må følges nøye helt til flokken er fri for infeksjon. Det kan ta tid. Det er viktig at denne bakterien oppdages så tidlig som mulig. Det vil gjøre saneringarbeidet lettere.

Ta speneprøve fra kliniske mastitter og kyr som nærmer seg avsining og har høyt celletall. Høyt celletall defineres som geometrisk middel av tre siste prøver over 100.000 (se helseutskrift). Regelmessig prøveuttak vil gjøre at en oppdager bakterien i tide, og får satt i gang sanering før problemet blir for stort. Manglende prøvetaking vil føre til forsinket påvisning og større økonomisk tap.

Tiltak i rammede besetninger vil være:

  • Sjekk alle lakterende kyr med speneprøver, spesielt de med forhøyet celletall.
  • Isoler infiserte kyr
  • Behandle infiserte kyr med penicillin på alle 4 kjertler.
  • Evaluer effekt av behandling av infiserte kyr ved hjelp av speneprøver 4 uker etter behandling og med vurdering av nivået på kucelletall
  • Utranger kronisk infiserte kyr som ikke blir friske etter behandling
  • Etabler kontrollrutiner ved avsining og behandle infiserte kyr med penicillin i sinperioden. Alle 4 kjertler skal behandles. Helsetjenesten anbefaler bruk av langtidspreparat for en rasjonell behandling og å unngå for stort antibiotikabruk.
  • Ta kukontrollprøver for analyse hver måned.
  • Følg med på kucelletall og ta speneprøver av kyr med plutselig stor stigning i celletallet, eller uventet reduksjon i produksjonen.
  • Kontroller at melkemaskin og melking fungerer tilfredsstillende
  • Vurder vask, desinfeksjon, spray, evt. steaming på robot.
  • Vurder spenedypping med jod en periode til infeksjonen er under kontroll, spesielt ved robotmelking. Test at funksjonen fungerer.
  • Etabler effektive smittesperrer internt og eksternt, spesielt i forhold til livdyrhandel og fellesbeiter.
  •  Hvis mulig, melk affiserte dyr til slutt.
  • Vær nøye med håndhygiene ved melking og jurhåndtering! Bruk engangshansker ved håndtering/oppmelking av jur. Skift hansker mellom hver ku!
  • Vær forsiktig med å konsumere upasteurisert melk! Bakterien kan være årsak til infeksjoner hos mennesker.
  • Hold infisert melk unna kalveoppdrettet for å hindre at smittereservoar etableres i fjøset

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås