Meny

Parasittsjukdommer mer aktuelt

Parasittsjukdommer er ikke uvanlig hos storfe, men det er kanskje en sjukdomsgruppe det har vært lagt lite vekt på til nå. Nå er det i samarbeid med NMBU, Veterinærhøgskolen startet et større prosjekt for å finne mer ut av disse sjukdommene hos storfe, hva de betyr rent økonomisk og hvordan de best kan forebygges og behandles.

Det er en rekke parasittsjukdommer som er aktuelle. I denne artikkelen vil jeg peke på de mest sentrale. Dette er coccidiose, tarmparasitter (blant annet Ostertagia ostertagi), leverikter og lungeorm. En kunne ha nevnt flere men det får være til en annen gang.

Coccidier og Cryptosporidier

Coccidier er små encellede organismer som formerer seg opp i tarmen og kan skape heftig diare, kan også bli blodig diare. Cryptosporidier kan også gi sjukdom hos mennesker. Sjukdommen oppstår hos yngre kalver ca. en til to måneder gamle, oftest på innefôring, men kan også oppstå på beite. Sjukdomsfrekvensen i en gruppe kalver er høy, det vil si de fleste blir sjuke. Dødeligheten er ikke stor om de blir riktig behandlet og får erstattet væske som går tapt på grunn av diareen.

Sjukdommen oppstår gjerne i trange binger. Sjukdommen overføres fra avføring til munn. Cyster utskilles fra sjuke dyr i store mengder. Det utvikles immunitet etter sjukdom. Sjukdommen er derfor sjelden hos voksne dyr.

Sjukdommen kan behandles med væsketilførsel for å sikre at kalvene ikke blir dehydrert (mister for mye vann i kroppen). De kan også behandles med spesifikke medisiner mot coccidier - såkalte cocidiostatika. Hør med din veterinær om dette om det er aktuelt. Det er viktig å skille coccidiose fra andre tarminfeksjoner som rota-virus, corona-virus, coli-bakterier eller cryptosporidier. Cryptosporidier er også en slags Coccidie, men mye vanskeligere å behandle. Korrekt diagnose er viktig fordi behandlingen skal være forskjellige for disse sjukdommene.

Forebyggende tiltak er viktig, spesielt for Cryptosporier fordi de er vanskeligere å behandle. Det er viktig å unngå for mange kalver på få kvadratmeter, videre er det viktig å unngå våte, fuktige golv med mye avføring. Infeksjonen oppstår gjerne fra 14 dager til 30 dager etter smitte. Når cystene (eggene) kommer ut i avføring fra smitta kalver må de gjennom en utviklingsprosess før de er smittsomme – såkalt sporulering. Dette tar ca. to til sju dager alt etter temperatur og fuktighet. Det er derfor viktig i forebygging å hindre at det blir for mange egg, ved å holde liggeunderlaget tørt og reint, eventuelt fjerne liggeunderlag med jevne mellomrom, gjerne ukentlig. Behandlingsstrategi kan også være en del av forebyggingen. Ta dette opp med din veterinær.

Tarmparasitter (Blant annet ostertagia)

Det er mange forskjellige typer tarmparasitter. Dette er type flercellede ormer (rundormer) som gjennomgår forskjellige stadier. Latinske navn er for eksempel Trichostrongylus, Ostertagia, Cooperia, etc. Dyra blir smitta ved å spise modne larver som er festet på gras. Sjukdom oppstår avhengig av mottakeligheten til dyret, mengde modne larver dyret får i seg, og antall laver som utvikles i verten (såkalt hypobiose). Typisk for ostertagiose er at den finnes i to typer; type I som skyldes infeksjoner med larver direkte, og type II som skyldes utvikling av larver som ligger ‘sovende’ i mageslimhinnen hos verten (hypobiose).

Sjukdomstegn er diare, vekttap og dårlig tarmfunksjon som forstyrrer matopptaket og mineralbalansen. Det oppstår en viss immunitet så sjukdomstegn er mest vanlig for yngre dyr, men også eldre kan utskille parasittegg.

Disse parasittene (rundormene) lever i tarmen hos dyre og legger der egg som kommer ut i avføringen. Disse eggene vil så klekkes ute på beite og det utvikles flere forskjellige larvestadier gjerne fire stadier før de er modne. Normalt tar dette ca. 3 uker. Når larvene er modne kryper de opp på gras og blir spist av verten. Noen larver spesielt for Ostertagia kan gå inn i løpeslimhinna til dyret og gå i dvale der (hypobiose). Ut på våren når det blir fint vær og solskinn skjønner på en aller annen måte larven at det er på tide å røre på seg og legge egg. Da kan mageslimhinna bli så påkjent at det oppstår symptomer med løpesår og i verste fall blødninger. Det kan også skje at dyret blir så dårlig at det dør. Dette vil da gjerne skje på innefôring når været har vært fint en periode med mye solskinn.

Diganose av rundorm kan skje ved eggtelling fra avføring.

Behandling kan gjøres etter et spesielt mønster tilpasset beiteforhold og sjukdommens karakter. Snakk med din veterinær om dette. Prøv gjerne å få tatt avføringsprøver med eggtelling for å bekrefte avkrefte at rundormer er et aktuelt problem.

Forebygging vil variere og må tilpasses det enkelte bruk, ut fra driftsopplegg, klima, beitebruk etc. Et godt forebyggende opplegg kan redusere bruken av medikamenter. Svært mye bruk av ormemiddel på feil måte vil kunne fremheve resistente parasitter. Forekomsten av dette kommer nå til å bli undersøkt i det aktuelle forskningsprosjektet.

Lungeorm

Lungeorm hos storfe skyldes en rundorm som heter Dictyocaulus viviparus. Parasitten skaper gjerne sjukdom hos yngre dyr (kviger) og gir hoste, kortpustethet og nedsatt produksjon. Lungeormen lever i luftrøret og bronkiene (de mindre luftgangene) hos dyret. Her produserer ormen store mengder egg som blir hostet opp og svelges av verten. Eggene klekkes i luftveiene eller tarmkanalen og kommer ut i avføring. Disse larvene modnes i løpet av tre til sju dager. Disse larvene tas opp av storfe med gras og vandrer fra tarmen til lymfeknutene. Fra tarmens lymfeknuter vandrer de via lymfen til lungene.

Lungeorm kan behandles. Det kan benyttes bolus. Det er viktig å holde dyr unna potensielle nedsmitta beiter. Lungeorm er ikke veldig vanlig i Norge, men finnes nok i noen besetninger. Så dersom det oppstår hoste og kortpustethet hos kviger på beite er dette noe en bør være oppmerksom på.

Leverikter

Det er to typer leverikter, den lille og den store. Den lille leverikten er svært vanlig, men det tyder nå på at den store leverikten Fasciola hepatica blir mer vanlig, spesielt på Sør-Vest-landet. Parasitten tas inn via såkalte metacercarier som lever i snegler. Snegler kryper da opp på gras som blir spist av dyra.  Disse leveriktene slår seg ned i gallegangene og lager forstyrrelser der.

Sjukdomstegn vil være vekttap, redusert melkemengde og eventuelt væskeansamling under kjevene. Dyra kan også bli blodfattige. Leveriktene lager fortykkelse i gallegangene. Dette vil bli oppdaget ved kjøttkontrollen og meldes tilbake til produsent. Nedsatt melkeproduksjon vil være mer uttalt hos yngre dyr og dyr med høy produksjon.

Diagnosen kan stilles ved funn av egg i avføring, eller vanligst ved forandringer på lever fra slakteriene.

Sjukdommen kan behandles, men med spesielle preparat. Ta dette opp med din TINE-veterinær eller praktiserende veterinær. Forebygging foregår med å unngå fuktige beiter der det kan finnes snegler. Drenering av fuktige beiter er derfor viktig. Fra en del land er det kommet rapporter om svært alvorlige sjukdommer i forbindelse med den store leverikten. Så langt har det vært lite fokus på den i Norge. Denne sjukdommen blir også undersøkt i prosjektet om parasitter på Veterinærhøgskolen.

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,28

Snitt fettprosent kumelk juni

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås