Meny

Oversikt over mastittbakterier

Når dere har mottatt et analyseresultat fra Mastittlaboratoriet i Molde, husk å sammenstille prøvesvaret med prøvekvaliteten, celletallsinformasjon, laktasjonsnummer, tidligere kliniske mastitter etc for å si noe om prognosen for kua

 

0 Blandingsflora Fra prøven vokser det en blanding av bakterier som stammer fra hud, hårlag og fjøsomgivelser. Denne veksten ødelegger for diagnostisering av mastittbakterier. Prøven kan derfor ikke analyseres videre.

 

1,2,3,4,5,6 Staphylococcus aureus. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) forekommer hyppigere i speneprøver fra kyr i Norge enn fra kyr i andre europeiske land. S. aureus er best kjent for å forårsake kroniske (langvarige) infeksjoner og kraftige betennelsesprosesser i juret, men dette er ikke alltid tilfelle. Ofte påvises sparsom vekst av S. aureus i prøver fra kyr med normalt celletall. Slike jurinfeksjoner kan selvhelbrede og viser ofte et kortvarig forløp. Dette bør det tas hensyn til når man vurderer tiltak hos kyr med funn av S. aureus i speneprøver. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke påkrevet i laktasjonen.

Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evt. sinbehandling være et godt hjelpemiddel. Behandling av S. aureus infeksjoner ved avsining viser gode resultater.

Kronisk infiserte jurkjertler regnes som den viktigste smittekilden, men S. aureus kan finnes på jurhud, i spenekanal, i sår, i puss, i nese, skjede, på kroppshud samt ute i miljøet. Forekomst av S. aureus i speneprøver fra mange kyr er et signal om at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.

Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Når mange kyr i en besetning er infisert med S. aureus, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere behandling av S. aureus infiserte kyr ved avsining. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.

S. aureus opptrer i flere varianter og isoleres fra tilsynelatende friske kjertler, milde mastitter, alvorlige akutte mastitter og koldbrann. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert.

Over 90 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin. Hvis det påvises penicillinresistente S. aureus anbefales ny speneprøve etter 3-4 uker for kontroll. Penicillinresistente S. aureus varierer med årstiden, de kan forsvinne uten spesielle tiltak slik som penicillinfølsomme S. aureus, men kan også overføres til andre kyr. Som en hovedregel anbefales det ikke å behandle penicillinresistente stafylokokker med antibiotika.

Hvis penicillinfølsomme S. aureus isoleres ved avsining, anbefales behandling av dyr med god prognose (helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 400.000 celler/ml. Se Godt Jur Plakaten.). Prognosen er bl.a. avhengig av kucelletall geometrisk middel siste tre analyser, tidligere kliniske mastitter, tidligere sinbehandlinger, varigheten på infeksjonen, alder på kua samt kliniske symptomer på spener og jur.

Besetninger som deltar i fellebeiter bør ha samme rutiner for å ta speneprøver av alle mastitter som behandles og kontroll før avsining ( sinbehandling).

 

7 Trueperella pyogenes. A. pyogenes kalles ofte ”sommermastittbakterien”, men opptrer ikke bare om sommeren og oppstår gjerne i tørrperioden eller hos høydrektige kviger. Ofte viser karakteristisk gulgrønt puss seg i rikelige mengder. Bakterien opptrer også (alene eller sammen med andre mastittbakterier) i sår, skader og ofte i rester av tilbakeholdt etterbyrd. Bakterien finnes av og til ved mildere mastitter i laktasjon.

T. pyogenes spres bl.a. med fluer. Stikkfluer liker seg best på fuktig beite med mye kratt hvor de er beskyttet mot vind. Forebyggende tiltak kan være fluebekjempelse, å drenere beiter og hogge krattskog. Erfaringsmessig har man størst problemer med A. pyogenes i fuktige, varme somre.

T. pyogenes er alltid følsom for penicillin. Ved mildere mastitter i laktasjonen er prognosen oftest god ved behandling. Ved rikelig pussdannelse og kjertelskade er prognosen dårlig.

 

9 Streptococcus sp. gruppe A Svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Bakterien finnes i luftveiene hos menneske, og forårsaker bl.a. sårinfeksjoner og skarlagensfeber. Behandling anbefales.

 

10 Streptococcus agalactiae Streptococcus agalactiae (Str. Agalactiae) forårsaker såkalt ”smittsom mastitt” som var svært vanlig i Norge før 1960. ”Smittsom mastitt” var den gangen rapportpliktig og medførte restriksjoner på besetningen. Takket være et mangeårig systematisk bekjempelsesprogram har det vært isolert svært lite Str. agalactiae ved mastitt i Norge de siste tiårene. Antall påvisninger ser nå ut til å øke igjen. Den samme trenden sees også i Sverige. Bakterien forårsaker både klinisk og subklinisk (skjult) mastitt. Celletallet stiger og ytelsen synker. Bakterien er penicillinfølsom, og behandling av kjertler og dyr med god prognose regnes som en viktig del av en vellykket bekjempelsesstrategi. . Ved funn av Str. agalactiae i en besetning bør som en hovedregel alle lakterende dyr i besetningen undersøkes med speneprøve. Dyr som behandles må følges opp med kontrollprøver.

I større løsdriftsbesetninger og i besetninger med mjølkerobot har den vist seg tidkrevende og vanskelig å bekjempe, og en vellykket bekjempelse krever en nøye planlagt og gjennomført strategi.

Hos storfe er smittereservoaret infiserte jurkjertler. Str. agalactiae kan forårsake abort, leddbetennelse og hjerteklaffbetennelse hos menneske. Hos om lag  30-40 % av menneskene kan bakterien finnes i hals, tarm, urin–og kjønnsveier.

Når Str. agalactiae påvises i en kjertel anbefales det å kontrollere alle kyr i besetningen med speneprøve slik at en effektiv bekjempelsesstrategi kan iverksettes snarest.

Ved overgang til fellesdrift anbefales det at man undersøker alle dyr for Str. agalactiae før sammenslåing.

 

11 Streptococcus sp.gruppe C Gruppe C-streptokokker (andre enn Str. dysgalactiae) påvises sjelden ved jurinfeksjoner hos ku. Bakterien kan finnes i øvre luftveier hos mennesker og dyr. Infeksjoner som ikke er akutte, trenger vanligvis ikke behandling. Helseoversikten på medlem.tine.no brukes for å vurdere eventuelle tiltak for kyr som har fått påvist gruppe C-streptokokker i speneprøver.

 

12 Streptococcus dysgalactiae. I Norge er 10–20 % av akutte kliniske (synlige) mastitter forårsaket av Str. dysgalactiae. Bakterien kan også forårsake subkliniske mastitter med svært høge celletall, men er vesentlig lettere å behandle enn S. aureus.

I likhet med S. aureus regnes Str.dysgalactiae som en smittsom mastittbakterie. Smittsomme mastittbakterier har evne til å kolonisere spenehud og spenekanal og har infiserte jurkjertler og sår som  viktige reservoar. I tillegg ser Str. dysgalactiae ut til å ha et reservoar i miljøet. Forekomst av Str. dysgalactiae i speneprøver fra mange kyr er et signal på at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene under melking. Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.

Når mange kyr i en besetning er infisert med Str dysgalactiae, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere sinbehandling. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.

Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes. Antibiotikabehandling har vanligvis god effekt i laktasjonen. Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evet sinbehandling være et godt alternativ.

Ved påvisning av Str.dysgalactiae ved avsining, anbefales behandling med penicillin dersom helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 600-700.000 celler/ml. Når Str. dysgalactiae isoleres ofte i en besetning, bør det tas kontakt med Helsetjenesten for storfe for utredning  og iverksetting av tiltak.

Besetninger som deltar i fellebeiter bør ha samme rutiner for å ta speneprøver av alle mastitter som behandles og kontroll før avsining ( sinbehandling).

 

13 Streptococcus sp. gruppe G Gruppe G-streptokokker omfatter Streptococcus canis, som også kalles rovdyrstreptokokker, og som ofte isoleres fra øvre luftveier, sår og mastitt hos hund og katt (og menneske). Hunder og katter som oppholder seg i fjøset, regnes som viktige kilder ved utbrudd av gruppe G-streptokokker. Bakterien isoleres i dag sjelden ved mastitt hos ku, men kan forårsake alvorlige kliniske mastitter og infisere flere kyr i en besetning (smittsomt forløp).

 

14 Streptococcus sp. gruppe L. Gruppe L-streptokokker isoleres svært sjelden ved jurinfeksjoner hos ku i Norge. Bakterien kan finnes i sår og øvre luftveier hos hund. Mastitter som ikke er akutte, trenger vanligvis ikke behandling, men geometrisk middel kan benyttes for å vurdere eventuelle tiltak for kyr som har fått påvist gruppe L-streptokokker.

 

15 Streptococcus uberis

Str. uberis klassifiseres i Norge som en miljøbakterie. Str. uberis kan isoleres bl.a. fra gjødsel og kroppsoverflaten hos kyr. Str. uberis kan i sjeldne tilfeller overføres fra ku til ku på samme måte som de smittsomme mastittbakteriene.

Det anbefales at man benytter geometrisk middel kucelletall i Helseutskriften, andre kuopplysninger og klinikk for å vurdere tiltak for kyr som har fått påvist Str. uberis i speneprøver.

 

56 Streptococcus parauberis
Str. paruberis har mange av de samme egenskapene som Str. uberis, men er mindre utbredt og har langt mindre betydning enn Str. uberis (se Str. uberis). Bakterien er som regel følsom for penicillin.

 

16 Alfa-hemolytiske streptokokker Dette er en samlebetegnelse på streptokokker som ikke lar seg nærmere identifisere ved hjelp av metodene som benyttes ved bakteriologisk diagnostikk av speneprøver. Alfa hemolytiske streptokokker forekommer utbredt i luftveier og fordøyelsessystemet hos mennesker og dyr. Disse betraktes som ”miljø-streptokokker” og forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling.

 

17 Beta-hemolytiske streptokokker Samlebetegnelse på streptokokkbakterier som ikke lar seg nærmere identifisere ved hjelp av metodene som benyttes ved bakteriologisk diagnostikk av speneprøver. Beta hemolytiske streptokokker forekommer utbredt i luftveier og fordøyelsessystemet hos mennesker og dyr. Disse betraktes som ”miljø-streptokokker” og forårsaker sjelden mastitter som krever spesiell behandling.

 

18 Anhemolytiske streptokokker. Samlebetegnelse på streptokokkbakterier som ikke lar seg nærmere identifisere ved hjelp av metodene som benyttes ved bakteriologisk diagnostikk av speneprøver. Anhemolytiske streptokokker forekommer utbredt i luftveier og fordøyelsessystemet hos mennesker og dyr. Disse betraktes som ”miljø-streptokokker” og forårsaker sjelden mastitter som krever spesiell behandling.

 

19 Enterococcus sp. Enterococcus sp er en samlebetegnelse på enterokokker som finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Enterokokker er i motsetning til streptokokker ikke alltid følsomme for penicillin, men bakteriene forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling.

 

57 Enterococcus faecalis
Enterokokker utgjør en betydelig andel av tarmfloraen hos pattedyr, fugler, reptiler og innsekter. Som sjukehusinfeksjoner har enterokokker de siste tiårene fått økt utbredelse og betydning, særlig hos immunsvekkede individer. Hos dyr forårsaker enterokokkerer først og fremst leddinfeksjoner hos kyllinger og mastitt hos storfe.
E. faecalis finne først og fremst i fjøsmiljøet og på jur- og spenehud De forurenser lett speneprøver.
Enterokokker forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling. Påvises det enterokokker i mange speneprøver fra samme besetning, kan det skyldes moderat forurensing ved prøvetaking.

 

58 Enterococcus faecium
Enterokokker utgjør en betydelig andel av tarmfloraen hos pattedyr, fugler, reptiler og innsekter. Som sjukehusinfeksjoner har enterokokker de siste tiårene fått økt utbredelse og betydning, særlig hos immunsvekkede individer. Hos dyr forårsaker enterokokkerer først og fremst leddinfeksjoner hos kyllinger og mastitt hos storfe.
E. faecieum finnes først og fremst i fjøsmiljøet og på jur- og spenehud De forurenser lett speneprøver.
Enterokokker forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling. Påvises det enterokokker i mange speneprøver fra samme besetning, kan det skyldes moderat forurensing ved prøvetaking.

 

 

20 Escherichia coli og 21 Escherichia coli (hemolytisk). Escherichia coli (E.Coli) er en viktig årsak til akutte kliniske (synlige) mastitter og kan forekomme også ved subkliniske (skjulte) infeksjoner. Nye infeksjoner forekommer særlig i sintiden samt rundt kalving. E. coli er tarmbakterier som alltid finnes i og spres med gjødsel, og den betraktes som en typisk miljøbakterie. E. coli oppformeres kraftig i fuktige og varme miljøer forurenset med gjødsel, og bakterien overføres oftest fra miljøet til spenen. Tørt, kjølig og reint er tre viktige stikkord for å hindre infeksjoner med E. coli og andre tarmbakterier.

E. coli kan gi svært akutte og kraftige jurinfeksjoner, av og til med dødsfall, på grunn av giftstoffer som absorberes fra mjølk til blod. Hyppig utmjølking er et viktig tiltak ved akutte koli infeksjoner. Alle kolibakterier er resistente mot penicillin.

 

22 Klebsiella sp

Klebsiella sp. er, i likhet med E. coli, tarmbakterier som kan gi svært akutte og alvorlige infeksjoner i juret. Klebsiella sp. isoleres sjeldnere enn E. coli fra klinisk mastitt.

Klebsiella sp. forekommer hyppig i fuktig sagflis og spon. Som for E. coli og andre tarmbakterier er tørt, kjølig og reint viktige stikkord for å hindre infeksjoner med disse bakteriene.

 

23 Koliforme bakterier Koliforme bakterier er fellesbetegnelse på en undergruppe av tarmbakterier som finnes i gjødsel og som ikke lar seg nærmere identifisere med de metoder som benyttes i bakteriologisk diagnostikk av mjølkeprøver. E. coli tilhører gruppen av koliforme bakterier, og det henvises til det som er skrevet om 20 og 21 E. coli.

 

24 Proteus sp. Proteus sp. er tarmbakterier, men er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Se 20 og 21 E. coli.

 

25 Serratia sp. Serratia sp. er tarmbakterier, men er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Bakterien kan påvises i jord og vann. Se 20 og 21 E. coli.

 

26 Enterobakterier Enterobakterier er en fellesbetegnelse på tarmbakterier og som ikke lar seg nærmere identifisere med metodene som benyttes i bakteriologisk diagnostikk av mjølkeprøver. Se 20 og 21 E. coli.

 

27 Pasteurella sp. Pasteurella sp. er svært sjelden årsak til mastitt hos storfe i Norge. Bakterien finnes vanlig i nese og svelg hos drøvtyggere.

 

28 Mannheimia haemolytica Mannheimia haemolytica gir ofte akutt klinisk mastitt hos småfe, men bakterien er svært sjelden årsak til mastitt hos storfe i Norge. Bakterien finnes normalt i øvre luftveier hos drøvtyggere.

 

29 Brucella sp. Brucella sp. er ikke påvist som årsak til mastitt i Norge. Brucella abortus forårsaker smittsom abort hos storfe, men ble utryddet fra storfepopulasjonen i Norge på 1950-tallet.

 

59 Staphylococcus epidermidis
S. epidermidis er en naturlig del av bakteriefloraen på menneskers hud. Dette regnes som hovedkilden til jurinfeksjoner forårsaket av denne bakterien. Hvis forholdene i fjøset ligger til rette for det, kan S. epidermidis opptre som en smittsom jurbakterie og infisere mange dyr (storfe og småfe).
S. epidermidis er en vanlig årsak til subklinisk mastitt, og av og til mild klinisk mastitt, hos storfe og småfe. Bakterien kan også noen ganger forårsake langvarige jurinfeksjoner med høyt celletall. Infeksjoner med S. epidermidis selvhelbreder vanligvis i sinperioden. S. epidermidis infeksjoner forekommer hyppigere i seinere laktasjoner sammenlignet med første laktasjon.
S. epidermidis en viktig bakterie i humanmedisinen. Rundt 50 % av bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin.

 

60 Staphylococcus chromogenes
S. chromogenes er en naturlig del av bakteriefloraen hos kalv og ungdyr. Den finnes på kroppen samt på overflaten av jur og spener, og disse regnes som de viktigste smittekildene. S. chromogenes regnes ikke som en veldig smittsom jurbakterie, men den kan smitte fra dyr til dyr og gi jurinfeksjoner når forholdene ligger til rette for det.
S. chromogenes er en vanlig årsak til subklinisk mastitt hos storfe. Bakterien kan forårsake langvarige infeksjoner og moderat forøket celletall, men spontanhelbreder oftest i sinperioden. S. chromogenes infeksjoner forekommer hyppigere i første laktasjon sammenlignet med seinere laktasjoner. De fleste bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin.

 

61 Staphylococcus simulans
Smittekildene til S. simulans er i liten grad undersøkt. Bakterien kan ha et smittsomt forløp i enkelte besetninger.
S. simulans er en vanlig årsak til subklinisk mastitt hos storfe og av og til også hos geit, men den kan også forårsake klinisk mastitt. Bakterien kan gi langvarige infeksjoner og høyt celletall, men infiserte dyr spontanhelbreder oftest i sinperioden. Det er noe vanligere å påvise S. simulans i seinere laktasjoner enn i første laktasjon. Bakterien er som regel følsom for penicillin.

 

62 Staphylococcus haemolyticus
S. haemolyticus er en naturlig del av bakteriefloraen på menneskers hud, og dette regnes som en viktig smittekilde til storfe og småfe. S. haemolyticus kan finnes både på huden på juret og i fjøsmiljøet,
Det er ikke uvanlig å finne S. haemolyticus i prøver fra subklinisk og iblant også fra mild klinisk mastitt. Bakterien forårsaker av og til langvarige infeksjoner og moderat forøket celletall, men infiserte dyr spontanhelbreder i sinperioden.
Ca 50 % av bakteriene som gir mastitt er følsomme for penicillin.

 

63 Staphylococcus warneri
Smittekildene til S. warneri er ikke kjent, men bakterien finnes ofte ved subklinisk mastitt hos storfe og geit. Bakterien gir vanligvis hverken langvarige infeksjoner, høyt celletall over tid eller andre jurhelseproblemer av betydning hos storfe eller småfe.

 

64 Staphylococcus caprae
Smittekildene til S. caprae regnes å være dyrene selv, og bakterien kan opptre som en smittsom jurbakterie og infisere mange dyr. S. caprae er en vanlig årsak til subklinisk mastitt i en del geitebesetninger. Bakterien kan forårsake langvarige infeksjoner og gi forhøyet celletall.
S. caprae er følsom for penicillin.

 

30 Koagulase negative stafylokokker. Koagulase-negative stafylokokker ( KNS) lever normalt på hudoverflater og slimhinner hos mennesker og dyr, og noen arter har sitt hovedreservoar ute i miljøet. Mjølkers hender og andre dyr i besetningen også kan være viktige smittekilder. En godt fungerende mjølkemaskin og skånsom mjølking regnes som viktig for å unngå KNS-infeksjoner i juret hos lakterende kyr.

Mastittlaboratoriene har i en årrekke undersøkt både Staphylococcus aureus og gruppen koagulase-negative stafylokokker (KNS) for betalaktamaseproduksjon. KNS er en samlediagnose for en rekke arter stafylokokker som ikke har evne til å produsere enzymet koagulase, og som har varierende jurpatogenitet. Undersøkelse for betalaktamaseproduksjon bør utføres på artsnivå hvis resultatet skal vurderes brukt til terapi. Vi anser i dag undersøkelse av KNS-gruppen for betalaktamaseproduksjon som unødvendig fordi det generelt ikke er anbefalt å behandle KNS infeksjoner i juret med antibiotika, og fordi vi «overdiagnostiserer» KNS i rutinediagnostikken. Fra 1. januar 2015 opphører undersøkelse for betalaktamaseproduksjon for KNS

Det anbefales ikke å behandle jurinfeksjoner forårsaket av KNS. Grunnen er at KNS infeksjoner selvhelbreder i betydelig grad i løpet av laktasjonen eller i sinperioden og at KNS oftere er penicillinresistente. Behandling av KNS i sintiden vil derfor være unødvendig bruk av antibiotikum pga høy selvhelbredelse samt økt risiko for resistensutvikling i besetningen

Hvis KNS påvises ved klinsik mastiit i laktasjonen og ofte ved avsining av kyr med forhøyet celletall bør det igangsettes en grundig utredning i besetningen hvor Mastittlaboriatoriet i Molde kontaktes for råd og veiledning. Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes.

 

31 Corynebacterium sp. Andre korynebakterier enn Corynebacterium bovis er sjelden årsak til mastitt hos ku i Norge. Bakterier fra denne familien kan forårsake lungebetennelse hos føll og nyrebekkeninfeksjoner hos storfe og gris.

 

32 Listeria monocytogenes. Listeria monocytogenes påvises svært sjelden som årsak til mastitt i Norge. Bakterien påvises av og til som årsak til hjernehinnebetennelse hos storfe, en lidelse som er langt mer utbredt hos sau og geit. Mennesker med nedsatt immunforsvar kan smittes ved inntak av mjølk og mjølkeprodukter. Bakterien finnes i gjødsel og i miljøet og påvises hyppig i surfôr av dårlig kvalitet.

 

33 Bacillus cereus. Bacillus cereus påvises svært sjelden som årsak til jurinfeksjoner i Norge, men bakterien kan forårsake svært alvorlige mastitter. Bakterien finnes utbredt i jord og vann og kan overleve i sporeform i mange år. B. cereus kan forårsake matforgiftning hos mennesker og påvises som aerobe sporedannere i tankmjølk (årsak til søtkoagulering av mjølk).

 

34 Bacillus sp. Andre basiller enn B. cereus er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Slike bakterier finnes, i likhet med B. cereus, utbredt i jord og vann. Bakterier fra denne familien påvises som aerobe sporedannere i tankmjølk.

 

35 Clostridium perfringens Clostridium perfringens påvises svært sjelden som årsak til mastitt i Norge. Bakterien forekommer vidt utbredt i naturen; i jord, vann, kadaver og i tarmkanalen hos dyr og mennesker. Klostridier påvises som anaerobe sporedannere i tankmjølk.

 

36 Clostridium sp. Det henvises til 35 Clostridium perfringens.

 

37 Fusobacterium sp. Fusobakterier er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Bakterien forekommer i tarmkanalen hos dyr og mennesker og ute i miljøet. Fusobacterium necroforum er sykdomsfremkallende og kan isoleres fra bl.a. klauvbannbyll, kalvedifteri, levernekrose og navleinfeksjoner hos storfe. I infeksjonsprosesser forekommer bakterien ofte i blandingsinfeksjon med andre bakterier, for eksempel Arcanobacterium pyogenes (sommermastittbakterien).

 

38 Mycobacterium sp. Ved rutineundersøkelser av speneprøver undersøkes det ikke for mykobakterier. Mycobacterium bovis er årsak til storfetuberkulose som også kan smitte mennesker. Bakterien er ikke påvist i Norge på flere tiår. Til mykobakteriene hører også bakterien som forårsaker den meldepliktige sjukdommen paratuberkulose (M. avium subspecies paratuberculosis) De fleste bakteriene i denne familien er jord og vannbakterier.

 

39 Nocardia asteroides Bakterien er ikke påvist som årsak til mastitt i Norge.

 

40 Pseudomonas aeruginosa. Pseudomonas aeruginosa forekommer vidt utbredt i naturen, hovedsakelig i vann og råtnede plantedeler, men er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Den finnes også på hud og slimhinner hos friske dyr og mennesker og kan opptre ved tilfeldige sårinfeksjoner, særlig etter langvarig bruk av antibiotika og desinfeksjonsmidler. Bakterien kan opptre sammen med andre pussdannede bakterier i abscesser og er fra naturens side ofte resistent mot en rekke antibiotika.

 

41 Pseudomonas sp. Disse bakteriene er svært sjelden årsak til mastitt i Norge. Se 40 Ps. aeruginosa.

 

42 Aeromonas sp. Bakterier i denne familien finnes i både ferskvann og kloakk, og kan enkelte ganger forårsake infeksjoner både hos mennesker og dyr. Men bakteriene forårsaker svært sjelden mastitt.

 

43 Leptospira sp. Ved rutineundersøkelser av speneprøver undersøkes det ikke for Leptospira sp Leptospirose hos storfe kan bl.a. være årsak til abort og er rapportert fra mange land, inklusive våre naboland. Sjukdommen er ikke rapportert påvist i Norge. Leptospirose ytrer seg oftest ved aborter og dødfødte eller svakfødte kalver, men alvorlig sjukdom hos kalv og ungdyr sees også. Bakteriene kan overføres til menneske og gi sjukdom.

 

44 Gjærsopp Gjærsopp er vidt utbredt i naturen og kan forårsake mastitt hos storfe. Av og til forekommer akutte mastitter med kraftige betennelsesreaksjoner. Gjærsopp er vidt utbredt i naturen. Antibiotika har ingen effekt på gjærsopp, og behandling er hyppig utmjølking. Infeksjoner forårsaket av gjærsopp er oftest selvhelbredende..

 

45 Muggsopp. Muggsopp er svært sjelden påvist som årsak til mastitt i Norge. Antibiotikabehandling har ingen effekt på muggsopp.

 

46 Mycoplasma sp. Jurinfeksjoner forårsaket av Mycoplasma sp. (vanligvis M. bovis hos storfe) er et betydelig problem i mange land, men er ikke påvist som årsak til mastitt her i landet. Mycoplasma sp. kan forårsake kraftige betennelsessymptomer i juret, men et kraftig fall i mjølkeproduksjon hos flere kyr er vanligste symptom i besetninger som rammes. Mykoplasmamastitt er vanskelig å behandle, og det er viktig å prøve å unngå at Mycoplasma bovis etablerer og sprer seg i Norge.

 

65 Mycoplasma bovis.
Mycoplasma bovis er en smittsom bakterie som kan forårsake kraftige betennelsessymptomer i juret, og et kraftig fall i mjølkeproduksjon hos flere kyr. I tillegg til jurinfeksjoner forårsaker M. bovis lungebetennelse, leddbetennelse, øyebetennelse og mellomørebetennelse hos storfe. Tapene i smittede besetninger kan bli store. De viktigste smittekildene er dyr med mykoplasmainfeksjoner og dyr som er friske smittebærere.

 

47 Andre bakterier

 

48 Mastittbakterier ikke påvist. Det er ikke påvist mastittfremkallende bakterier i prøven. Vær oppmerksom på at særlig hos dyr der helseutskriften viser høyt geometrisk middel celletall kan mastittbakterier finnes i juret selv om de ikke påvises i melka.

 

49 Corynebacterium bovis

Corynebacterium bovis koloniserer ofte spenekanalen hos ku og forårsaker av og til subklinisk mastitt (skjult mastitt) med svakt til moderat forøket celletall. Bakterien forårsaker svært sjelden klinisk mastitt. C. bovis har reservoar i spenekanaler og i infiserte jur og kan overføres til nye kjertler og kyr under mjølking. Jurinfeksjoner med C. bovis er vanligvis selvhelbredende, og det anbefales ikke å behandle med antibiotika.

 

50 Micrococcus sp. Sjelden påvist som årsak til mastitt i Norge.

 

51 Citrobacter. Citrobacter sp. påvises av og til som årsak til klinisk og subklinisk mastitt. Bakterien hører til gruppen av koliforme tarmbakterier og finnes i gjødsel og i miljø som er forurenset med gjødsel. Se for øvrig 20 og 21 E. coli.

 

52 Enterobacter. Enterobacter sp. påvises av og til som årsak til klinisk og subklinisk mastitt. Bakterien hører til gruppen av koliforme tarmbakterier og finnes i gjødsel og i miljø som er forurenset med gjødsel. Se for øvrig 20 og 21 E. coli.

 

53 Corynebacterium pseudotuberculosis. Corynebacterium pseudotuberculosis er svært sjelden påvist som årsak til mastitt hos ku i Norge. Det er hovedsakelig sau og geit som blir angrepet av denne bakterien, og den er viktigste årsaksbakterie til byllesjuke hos småfe. Bakterien forårsaker også mastitt hos sau og geit. Bakterien kan også gi sykdom hos mennesker. I besetninger som er infiserte med C. pseudotuberculosis finnes bakterien hos infiserte dyr, i talle, fôr og jord i beiteområder. Det er i kombinerte besetninger med småfe/storfe at bakterien er isolert fra mastitt hos storfe.

 

54 Salmonella sp. Salmonella sp. forekommer sjelden i norske storfebesetninger, og jurinfeksjoner forårsaket av salmonellabakterier påvises sjelden. Salmonella sp. er inndelt i mer enn 2500 ulike typer, og et stort antall av disse kan smitte både dyr og mennesker. De fleste typene som er påvist i Norge, kan forårsake diaré, feber, påkjent almenntilstand, blodforgiftning, mastitt og av og til død hos både kalver og voksne dyr. Salmonellabakteriene har sitt hovedreservoar i tarmen og skilles ut i gjødsel fra smittede dyr. Fugler, piggsvin og mennesker regnes som de viktigste smittekilder for storfe. Besetninger med Salmonella infeksjoner blir pålagt restriksjoner av Mattilsynet.

 

55 Blandingsflora, sparsom vekst.  Fra prøven er det en sparsom vekst av en blanding av bakterier som stammer fra hud, hårlag og fjøsomgivelser.

 

66 Acinetobacter sp.
Acinetobacter sp. er jord- og vannbakterier. Som finnes i møkk, strø, samt mjølkeutstyr som er blitt forurenset med disse bakteriene. Oftest kommer Acinetobacter sp. i speneprøver fra fjøsmiljøet og er tilført prøven ved prøveuttak.. Eventuelle infeksjoner forebygges med generelle hygienetiltak. Fra naturens side er disse bakteriene resistente mot en rekke antibiotika.

 

67 Aerococcus viridans
A. viridans påvises forholdsvis ofte i speneprøver, men skyldes i de fleste tilfellene forurensing ifm prøveuttak. A. viridans kan forårsake jurinfeksjoner hos storfe, men disse infeksjonene har vanligvis liten betydning for jurhelsa. A. viridans trives godt i fuktig miljø.

 

68 Lactococcus sp
L. lactis og L. garviae påvises forholdsvis ofte i speneprøver fra storfe. bakteriene kan de stamme fra spenehuden, spenekanalen eller inne fra juret. Det er usikkerhet hvilken betydning disse bakteriene har for jurhelsa. Bakterien er vidt utbredt og isoleres blant annet fra miljøet der det drives melkeproduksjon samt fra ulikt plantematerialer.

 

70 Staphylococcus aureus + Streptococcus dysgalactiae. Dette indikerer at det er funnet både S. aureus og Str. dysgalactiae i prøven. Se 1,2,3,4,5,6 Staphylococcus aureus og 12 Streptococcus dysgalactiae.

 

80 PCR-Ku Staphylococcus Aureus. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises, til forskjell fra tradisjonell bakteriologisk analyse av speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Her på nettsida vises bare funn av smittsomme mastittbakterier. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene. Fullstendig PCR analyserapport er sendt pr. brev eller e-post. Der vil du finne informasjon om det er funnet andre mindre smittsomme miljøbakterier i prøven.

Hvis S. aureus  påvises ved avsining, anbefales penicillinbehandling av  kyr med god prognose. (Helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 400.000 celler/ml. Se Godt Jur Plakaten.) Prognosen er bl.a. avhengig av kucelletall geometrisk middel siste tre analyser, tidligere kliniske mastitter, tidligere sinbehandlinger, varigheten på infeksjonen, alder på kua samt kliniske symptomer på spener og jur. Behandling av S. aureus infeksjoner ved avsining viser gode resultater.

Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) forekommer hyppigere i speneprøver fra kyr i Norge enn fra kyr i andre europeiske land. S. aureus er best kjent for å forårsake kroniske (langvarige) infeksjoner og kraftige betennelsesprosesser i juret, men dette er ikke alltid tilfelle. Ofte påvises sparsom vekst av S. aureus i prøver fra kyr med normalt celletall. Slike jurinfeksjoner kan selvhelbrede og viser ofte et kortvarig forløp. Dette bør det tas hensyn til når man vurderer tiltak hos kyr med funn av S. aureus. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke påkrevet i laktasjonen.

Kronisk infiserte jurkjertler regnes som den viktigste smittekilden, men S. aureus kan finnes på jurhud, i spenekanal, i sår, i puss, i nese, skjede, på kroppshud samt ute i miljøet. Forekomst av S. aureus i speneprøver fra mange kyr er et signal om at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon. Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Når mange kyr i en besetning er infisert med S. aureus, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere behandling av S. aureus infiserte kyr ved avsining. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.

S. aureus opptrer i flere varianter og isoleres fra tilsynelatende friske kjertler, milde mastitter, alvorlige akutte mastitter og koldbrann. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert.  

 

83 PCR-Ku Streptococcus Dysgalactiae. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra tradisjonell bakteriologisk analyse av speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Her på nettsida vises bare funn av smittsomme mastittbakterier. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene. Fullstendig PCR analyserapport er sendt pr. brev eller e-post. Der vil du finne informasjon om det er funnet andre mindre smittsomme miljøbakterier i prøven.

Ved påvisning av Str.dysgalactiae ved avsining, anbefales behandling med penicillin dersom helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 600-700.000 celler/ml. Når Str. dysgalactiae isoleres ofte i en besetning, bør det tas kontakt med Helsetjenesten for storfe for utredning  og iverksetting av tiltak.   Når mange kyr i en besetning er infisert med Str. dysgalactiae, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver eller PCR-prøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere sinbehandling. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.   Besetninger som deltar i fellebeiter bør ha samme rutiner for å ta speneprøver av alle mastitter som behandles og kontroll før avsining (sinbehandling).   I likhet med S. aureus regnes Str. dysgalactiae som en smittsom mastittbakterie. Smittsomme mastittbakterier har evne til å kolonisere spenehud og spenekanal og har infiserte jurkjertler og sår som  viktige reservoar. I tillegg ser Str. dysgalactiae ut til å ha et reservoar i miljøet. Forekomst av Str. dysgalactiae i speneprøver fra mange kyr er et signal på at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene under melking. Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.

 

84 PCR-Ku Streptococcus Agalactiae. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven og gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra tradisjonell bakteriologisk analyse av speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Her på nettsida vises bare funn av smittsomme mastittbakterier. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene. Fullstendig PCR analyserapport er sendt pr. brev eller e-post. Der vil du finne informasjon om det er funnet andre mindre smittsomme miljøbakterier i prøven.

Første gang  Str. agalactiae påvises i en prøve anbefales det å kontrollere alle kyr i besetningen med slik at en effektiv bekjempelsesstrategi kan iverksettes snarest!

I større løsdriftsbesetninger og i besetninger med mjølkerobot har den vist seg tidkrevende og vanskelig å bekjempe, og en vellykket bekjempelse krever en nøye planlagt og gjennomført strategi.

Ved overgang til fellesdrift anbefales det at man undersøker alle dyr for Str. agalactiae før sammenslåing.

Streptococcus agalactiae (Str. agalactiae) forårsaker såkalt ”smittsom mastitt” som var svært vanlig i Norge før 1960. ”Smittsom mastitt” var den gangen rapportpliktig og medførte restriksjoner på besetningen. Takket være et mangeårig systematisk bekjempelsesprogram har det vært isolert svært lite Str. agalactiae ved mastitt i Norge de siste tiårene. Antall påvisninger ser nå ut til å øke igjen. Den samme trenden sees også i Sverige. Bakterien forårsaker både klinisk og subklinisk (skjult) mastitt. Celletallet stiger og ytelsen synker. Bakterien er penicillinfølsom, og behandling av kjertler og dyr med god prognose regnes som en viktig del av en vellykket bekjempelsesstrategi. Ved funn av Str. agalactiae i en besetning bør som en hovedregel alle lakterende dyr i besetningen undersøkes med speneprøve eller PCR-kuprøve. Dyr som behandles må følges opp med kontrollprøver.

Hos storfe er smittereservoaret infiserte jurkjertler. Str. agalactiae kan forårsake abort, leddbetennelse og hjerteklaffbetennelse hos menneske. Hos om lag  30-40 % av menneskene kan bakterien finnes i hals, tarm, urin–og kjønnsveier.  

 

85 PCR-Ku Streptococcus Uberis. PCR Mastittanalyse er utført på en ku-prøve med melk fra alle spener. Analysen måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra tradisjonell bakteriologisk analyse av speneprøver der kun levende bakterier identifiseres. Her på nettsida vises bare funn av smittsomme mastittbakterier. Resultatet rapporteres pr ku ikke pr spene. Fullstendig PCR analyserapport er sendt pr. brev eller e-post. Der vil du finne informasjon om det er funnet andre mindre smittsomme miljøbakterier i prøven.

Str. uberis klassifiseres i Norge som en miljøbakterie. Str. uberis kan isoleres bl.a. fra gjødsel og kroppsoverflaten hos kyr. Str. uberis kan i sjeldne tilfeller overføres fra ku til ku på samme måte som de smittsomme mastittbakteriene.   Det anbefales at man benytter geometrisk middel kucelletall i Helseutskriften, andre kuopplysninger og klinikk for å vurdere tiltak for kyr som har fått påvist Str. uberis

 

91 PCR Negativ. PCR Mastittanalyse måler innhold av bakteriegener i melkeprøven. Gener fra både levende og døde bakterier påvises til forskjell fra tradisjonell bakteriologisk analyse av speneprøver der kun levende bakterier identifiseres.   Melkeprøve fra kua er analysert med PCR Mastittanalyse for forekomst av de vanligste mastittbakterier. De smittsomme mastittbakteriene S.aureus, Str.agalactiae, Str.dysgalactiae eller Str. uberis er ikke påvist i prøven. Fullstendig analyserapport er sendt pr e-post. Der vil du finne informasjon om det er funnet andre mindre smittsomme miljøbakterier i prøven. 

 

 

OVERSIKT OVER PRØVEKVALITETSMELDINGER MED TILHØRENDE TALLKODER

Hva dette betyr kan du lese her

1 Prøvekvalitet: Det vokste rikelig med «Blandingsflora» (forurensing) fra en del av prøvene. Disse stammer fra hud og omgivelser. Slike prøver er uegna for videre analyse/konklusjon. Vurder å sende inn nye prøver. God hygiene ved prøvetaking og kjøling/frysing før sending er avgjørende for god prøvekvalitet. 

 

2 Prøvekvalitet: Det vokste rikelig med «Blandingsflora» (forurensing) fra alle prøvene. Disse stammer fra hud og omgivelser. Prøvene er uegna for videre analyse/konklusjon. Nytt prøveuttak anbefales. God hygiene ved prøvetaking og kjøling/frysing før sending er avgjørende for god prøvekvalitet.   

 

3 Prøvene var flere dager gamle da de kom fram til laboratoriet, og resultatet er derfor usikkert.

 

4 Det ble ikke påvist bakteriehemmende stoff i prøvene.

 

5 Det ble påvist bakteriehemmende stoff i prøvene. Stoffet er ikke identifisert.

 

6 Besetninger med høy forekomst av stafylokokk- og/eller streptokokkmastitt  anbefales å ta kontakt med Helsetjenesten for storfe.

 

7 I prøver der det er påvist flere bakteriearter gjelder resistensundersøkelsen S. aureus.

 

8 Det er påvist penicillinresistente stafylokokker. Det er viktig at disse ikke får spre seg til andre kyr. Mjølk slike kyr til slutt og ta ny speneprøve om 3-4 uker før evt. tiltak iverksettes

 

10 Prøvekvalitet: Det vokste sparsom blandingsflora (forurensing) fra en del av prøvene. Dette kan også gjelde prøver der mastittbakterier er rapportert. Mastittbakterier kan her ha en annen opprinnelse enn jurkjertelen. Ta hensyn til dette i resultatvurderingen 

 

11Prøvene var sure da de kom fram til laboratoriet, og resultatet er derfor usikkert.

 

12 Streptokokker, enterokokker, Arcanobacterium pyogenes og Corynebakterier resistenstestes ikke da de i regelen er penicillinfølsomme

 

13Speneprøveresultater bør alltid sammenholdes med utvikling i kucelletall på Helseutskriften og/eller Helseoversikten på http://medlem.tine.no og Godt Jur plakaten.

 

15 Streptococcus agalactiae er årsak til en smittsom og snikende form for jurbetennelse. Det kan være aktuelt med et behandlingsopplegg i besetningen. Diskuter dette med veterinær.

 

16 Arcanobacterium pyogenes er sammen med andre bakterier blant annet årsak til såkalt sommermastitt. Smitten blir oftest overført med insekter til kviger eller sinkyr på beite. Bakteriene er følsomme for penicillin.

 

17 Prøvekvalitet: Prøvene hadde god kvalitet. Dette gjør resultatene sikrere.

 

18 Prøvekvalitet: Det vokser en del blandingsflora (forurensing) fra prøvene uten at det er påvist mastittbakterier. God teknikk ved uttak og kjøling/frysing før sending er avgjørende for kvaliteten.

 

19 Prøvekvalitet: Prøvene hadde tilfredsstillende kvalitet

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit februar

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk februar

4,38%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås