Meny

Endring av rutiner løste problemer med sjukdom og død hos kalver

Martin Toreli og Adam Rogal
Martin Toreli og Adam Rogal

Både diaré- og luftveissjukdom gjorde arbeidet med kalv utrivelig hos Martin Toreli. Dette førte selvfølgelig til økte utgifter og betydelige tap av inntekter. Ved besøk av nøkkelrådgiver ble det bestemt at Tine-veterinær Torunn Rogdo skulle bestilles for en gjennomgang av sjukdomssituasjonen og opplegget rundt fôring og oppstalling.

Mye sjukdom

I besetningen blir det årlig født over hundre kalver, og mange hadde problemer med diaré- og luftveissjukdom. Selv med veterinærbehandling kreperte en del av kalvene. Kalvene fikk diaré i enkeltboksene, og noen kalver fikk også tilbakefall i gruppebingene. Mange kalver fikk i tillegg symptomer på luftveissjukdom.

Noe måtte gjøres

Under nøkkelrådgiver-besøket ble det bestemt at Tine-veterinær Torunn Rogdo skulle bestilles for en gjennomgang av opplegget rundt kalveholdet. En var klar over at en hadde noe å hente på å bedre rutiner, men ville også ha en grundig gjennomgang og en diskusjon. Med fire ansatte i todelt turnus var det også viktig å få til et standardisert opplegg som var praktisk gjennomførbart.

Gjennomgangen

I løpet av gjennomgangen ble produsent og Rogdo enige om hva en ønsket å gjøre straks. Det ble i tillegg tatt blodprøver av tre kalver som var unge nok til å sjekke antistoffnivået, altså hvordan råmelkstildelinga fungerte i besetningen. To av disse lå under anbefalt grense. (Det optimale ville vært å ta prøver av flere kalver for å være sikker på at disse tre ga et riktig bilde av situasjonen). Videre var planen å sende inn avføringsprøver av kalver som ble sjuke av diaré, men etter dette første besøket og endrede rutiner har ingen kalver vært sjuke (om lag 150 kalvinger seinere).   

Nye rutiner

En av de viktigste endringene er at alle kalvene får tilbud om fire liter råmelk raskt etter fødsel. De fleste av dem tar minst tre liter i første mål. Kjøleskapet med fryseboks er plassert i fjøset og inneholder mange liter frossen råmelk, slik at det er lett å tine eller fryse ned nye porsjoner. For eksempel har noen kviger ikke nok råmelk, så da er fryselageret godt å ty til for å sikre kalven en god start.

Av andre sentrale tiltak er reingjøring og godt med ny halm mellom hver kalv i enkeltbingene, tømming av gruppebingene og reingjøring av disse før oppbygging av ny gruppe og økt melkemengde i melkefôringsperioden. Når de minste kalvene skal over i gruppebinge for første gang, blir det forsøkt å la to-tre «naboer» som har liknende utviklingsstadium flytte samtidig.

Nå er kalvene friske og vokser godt, ikke minst takket være Adam Rogal (bildet) og de andre ansatte som har fulgt opp anbefalingene. 

Har du erfaringer eller spørsmål om noe i artikkelen eller tjenesten Helsepakken? Del det gjerne i kommentarfeltet under.

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit april

Kr 5,05

Snitt fettprosent kumelk april

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås