Meny

Klauv - en delindaktor

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva som inngår i delindikator klauv.

Tabell 1 viser tall som ligger bak delindikator klauv. Sist år (til og med november) viser tallene den største framgangen for denne delegenskapen siden 2015 (1,40 poeng).

Viser utviklingen, de 4 siste årene, av et utplukk av variabler som inngår i delindikatoren klauv.

Delindikator klauv og variabler som inngår

2015

2016

2017

2018

nov. 2019

Delindikator klauv

0

0,71

0,71

0,94

1,40

 

Andel besetninger med rapportert klauvpleie

 

0,46

 

0,45

 

0,52

 

0,54

 

0,59

Antall kyr klauvskjært i forhold til årskyr totalt

0,64

0,68

0,83

0,86

0,95

Andel skjært av profesjonell klauvskjærer

0,85

0,85

0,89

0,91

0,92

Andel skjært av eier selv

0,044

0,043

0,030

0,029

0,029

Andel beskjærte kyr med smertefulle lidelser

0,108

0,107

0,101

0,096

0,095

Økt rapportering

For delindikator klauv ser vi at det blir stadig flere besetninger som rapporterer klauvpleie til Kukontrollen (økt fra 46 til 59 prosent). Vi vet at det er flere klauvskjæringen som er utført, men ikke rapportert. For dem som bruker en profesjonell klauvskjærer med terminal vil klauvskjæring automatisk bli rapportert til Kukontrollen. Det er viktig at all klauvskjæring blir rapportert, ikke bare for å dokumentere god dyrevelferd, men også i forhold til bruk av data i avlsprogram, samt å sikre god og sikker livdyrhandel. Geno har påvist en relativt stor arvegrad for visse klauvlidelser, og med bedre innrapportering vil avlsarbeidet for bedre klauvhelse bli sikrere. Rapporterte klauvdata er også viktig i forhold til sikker livdyrhandel. Vi vet at en smertefull sjukdom som storfeets digitale dermatitt (DD) er smittsom og spres ved livdyrhandel. Kunnskap om hvor, og hvilke dyr som har DD er derfor sentralt for en sikker livdyrhandel. Vi vet i dag at det selges for mange dyr med diagnosen DD i livdyrmarkedet. Som kjøper bør du sjekke nøye om du handler friske dyr, spesielt i forhold til DD.

Økt bruk av profesjonell klauvskjærer

Det er også økt bruk av profesjonelle klauvskjærere. Andel dyr beskåret av profesjonelle klauvskjærer er steget fra 64 prosent i 2015 til 92 prosent i 2019. Samtidig ser vi at andel beskjærte kyr av eier selv er redusert fra 4,4 til 2,9 prosent. Dersom eier skjærer klauver selv, eller bruker klauvskjærer som ikke rapporterer data automatisk til Kukontrollen, må klauvskjæringene rapporteres manuelt via Kukontrollen.

Redusert forekomst av klauvsjukdommer

Forekomsten av smertefulle lidelser som DD, såleknusning og sprekk i hvite linje er også redusert fra 10,8 prosent i 2015 til 9,5 prosent i 2020. Av disse lidelsene har DD økt, mens såleknusning sprekk i hvite linje har blitt redusert. Vi har fortsatt svært lite DD i Norge sammenlignet med andre land, og vi har fortsatt muligheter til å begrense utbredelsen med gode tiltak på fjøset samt en sikker livdyrhandel. Gode data er ekstremt viktig for å lykkes med dette. Dersom vi skal lykkes i å redusere omfanget av DD må det gjøres nå. Venter vi noen år til vil sjukdommen være spredt slik som i andre land (eksempel Danmark).

Eksempel på beregning av delindikator klauv

Først gis det et indikator-bidrag (IB) for antall rapporterte klauvskjæringer. Dette beregnes ut fra omfanget i landet i 2015 (landsnittet var satt til 0,67 og i en besetning på 60 kyr vil dette si en beskjæring av 60 x 0,67 = 40 kyr). Det gis ett poengbidrag i forhold til hvem som har utført klauvskjæringen (eier gir 1 poeng, ikke sertifisert klauvskjærer gir 2 poeng og sertifisert klauvskjærer gir 3 poeng). Det gis også bidrag i forhold til funn av klauvlidelser som er forbundet med smerte (landssnittet for smertefulle lidelser av alle beskjærte klauver i 2015 var 0,12 og det vil si at i en besetning med 40 klauvskjærte kyr vil dette bli 40 x 0,12 = 4,8 funn av smertefulle lidelser i snitt).

Belønner mye klauvskjæring

Selv om en besetning har mye klauvskjæring, og dette vil øke sannsynligheten for å finne smertefulle lidelser, vil dette kunne blir kompensert ved bruk av profesjonell klauvskjærer og høyt omfang av klauvskjæring. Danske normer sier at for hver økning av ytelsen i en besetning på 3 000 kg melk bør det foretas en klauvskjæring. Med omfattende klauvskjæring skal det derfor mye til å komme til minus på delindikator klauv. En praksis der eier plukker ut kyr etter hvert som de halter eller gir tegn til smerte, eller skjærer klauver etter behov, viser seg ofte ikke å være godt nok. Dette er ikke en ideell praksis sett ut fra dyrevelferd og fungerer dårlig som forebygging. Noen kan også stille spørsmål om klauvskjæring virkelig er nødvendig. Det må også vurderes på hvert enkelt fjøs. Er det slik at klauvene slites naturlig så vil jo det komme fram og bli vurdert ved fjøsbesøk. Indikatoren er bare en indikator og en veileder. Kommer den relativt dårlig ut betyr det at en får se litt ekstra på om klauvene er ok eller ikke. Er det ikke ok må det iverksettes tiltak med klauvpleie. En besetning som mangler klauvpleie vil typisk få -3 på omfang, 0 på klauvskjærer og 0 på smertefulle lidelser. Prinsippet er at det alltid gis 0 der det ikke finnes informasjon. Med justeringsfaktoren for 2015 blir dette -3,57.

God klauvpleie er lønnsomt

Gode klauver gir bevegelig dyr med minst mulig smertefulle lidelser. Det gjør at de kommer godt til ressurser som fôr, drikkevann og melkerobot. Dette vil gi økt produksjon av melk og mer effektiv kjøttproduksjon. God klauvpleie vil være lønnsomt i tillegg til god dyrevelferd og bedre trivsel for dem som steller i fjøset. Klauvpleie har nok hatt et stort forbedringspotensial i Norge, og det er derfor gledelig at dette nå ser ut til å bli bedre. Klauvskjæringene er de siste åra mye bedre organisert enn tidligere. Utviklingen på klauvindikatoren viser også at dette er den indikatoren som har størst framgang.

Figur 1. Utvikling av delindikator klauv fra 1.12.2017 til 31.11.2019.

 utvikling klauv

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit februar

Kr 4,87

Snitt fettprosent kumelk februar

4,31%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås