Meny

Har du spørsmål om dyrevelferdsindikatoren?

Melkeprodusenter fra deler av landet har nå fått tilgang til sin dyrevelferdsindikator. I løpet av juni skal alle kunne se sin indikator. I denne artikkelen har vi lagt inn noen spørsmål og svar som er kommet inn så langt. Lurer du på noe? Bruk kommentarfeltet til å legge inn spørsmål. Vi svarer fortløpende.

1. Hva er dyrevelferdsindikatoren?

Dyrevelferdsindikatoren er et verktøy for melkekubesetninger som skal være til hjelp for produsent og rådgiver for sammen å bedre drifta og dyrevelferden. Tall som er brukt for å lage indikatoren er resultater som allerede finnes i Kukontrollen og som kan gi svar fra dyra på hvordan de trives og har det. Variablene er plukket fra et dokument om vurdering av dyrevelferd som er laget av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Navnet «indikator» sier oss at dyrevelferdsindikatoren ikke gir et fasitsvar. Mye av det som er viktig for dyrevelferden kan vi bare finne ut av ved å gå i fjøset og se hvordan dyra har det.

2. Hvorfor har TINE lansert dyrevelferdsindikatoren?

TINE lanserer dyrevelferdsindikatoren for å kunne dokumentere og drive kontinuerlig forbedring på forhold som har med dyrevelferd å gjøre. TINE som selskap har interesse av at maten vi selger til forbrukere skal være av en hygienisk god standard, god kvalitet og være produsert fra bønder og dyr som trives og har det bra. Bondevelferd og dyrevelferd henger sammen. Vi håper at indikatoren kan stimulere til bedre produksjon og bedre velferd for alle.

Vi ser også at forbrukere spør stadig mer omkring dyrevelferd. I dialog med forbruker er ikke det viktigste å fortelle at vi er «verdens beste», men vi må vite noe om status, være åpen og vise at vi jobber med forbedring.  Mange land jobber med dyrevelferd for tiden og vi skal følge med i timen for fortsatt å være god.

3. Hvem kan få se indikatoren?

Dyrevelferdsindikatoren tilhører produsenten. Andre enn TINE-rådgiver har ikke tilgang til data på enkeltbruk dersom bonden ikke ønsker det selv.TINE vil imidlertid kunne benytte seg av gjennomsnittstall og vise utvikling på distrikts- eller landsbasis.

4. Kan dyrevelferdsindikatoren alene avgjøre om en bonde har god dyrevelferd eller ikke?

Nei, det kan den absolutt ikke. Det kan være mange årsaker til at indikator kan gi et feil bilde, selv om den i de fleste tilfeller gir en god indikasjon. Feil bilde kan skyldes at det er forhold som er helt kritisk for dyrevelferden som ikke er dekket opp av indikator - et eksempel er skitne dyr. Det kan også tenkes at det er en del data som ikke er riktige eller som er feil rapportert. Et vanlig eksempel er at klauvskjæring ikke er rapportert, eller at det mangler sjukdomsregistrering hos kalver. Det kan også være manglende kontroller (veiinger) som gjør at melkemengdene blir beregnet feil.  Fasiten på dyrevelferden finner vi i fjøset, ikke på pc-en.

5. Hvordan vil indikatoren slå ut i små besetninger - vil enkelthendelser få uforholdsmessig stor verdi/påvirkning?

Enkelthendelser vil påvirke indikatorverdien i større grad i små enn i store besetninger. Dette vil som regel føre til at dyrevelferdsindikatoren pendler mer opp og ned i små besetninger. Det er derfor viktig å ikke fortape seg i enkelttall og heller se på trender over tid, og betrakte svingninger som en naturlig del av det som skjer i en besetning gjennom året. Det er også viktig å være klar over at indikatoren er tilpasset NRF-rasen, og at det foreløpig ikke blir korrigert for avvik i middel tilvekst og slaktevekt f.eks. hos Jersey og gamle raser.

6. Er dette bare enda et system som tar tid og koster penger?

Dyrevelferdsindikatoren er en mer rasjonell utnytting av data vi allerede har gjennom Kukontrollen. Selve indikatoren vil ikke skape merarbeid hverken hos produsent eller rådgiver. Den vil gjøre data bedre tilgjengelig og presentere data på en slik måte at den peker på områder som produsent og rådgiver bør jobbe mer med for å forbedre dyrevelferden og drifta.

7. Det er jo allerede er lovverk som skal ivareta dyrenes velferd, som igjen kontrolleres av Mattilsynet. Blander TINE rollene sine med dette verktøyet?

Produsentene har ansvar for å følge lover og forskrifter som et minimum. Mattilsynet sin rolle er å drive veiledning omkring lovverket og forvalte dette – dvs. se til at forskrifter blir fulgt opp, eventuelt foreta forføyninger om så ikke skjer. Lover og forskrifter er minimumskrav. Produsentene, industrien og forbrukerne ønsker gjerne bedre forhold eller kvalitet enn forskriftene tilsier. TINE sin rolle via rådgiverne er å hjelpe produsentene, ikke bare til å følge minimumskravene i lover og forskrifter, men å løfte produksjonen og dyrevelferd til mer optimale nivå slik at bonden og dyrene kan ha stor grad av trivsel og en mer effektiv produksjon.

8. Hvordan skiller dette verktøyet seg fra KSL (Kvalitetssystemet i landbruket)?

KSL er et kvalitetssystem som skal sikre et minimum av tiltak på mange forskjellige områder i hele drifta. Dyrevelferdsindikatoren ser mer på hvordan dyra svarer på de forhold de er gitt. Mens KSL ser på såkalte innsatsfaktorer vil dyrevelferdsindikator i større grad spørre dyrene hvordan de egentlig har det. Dyra gir sine signaler i form av bl.a. dødelighet, sykdom, nedsatt produksjon og dårlig fruktbarhet.

9. Kommer TINE til å bruke dyrevelferdsindikatoren som grunnlag for trekk i melkepris?

TINE kommer ikke til å trekke i melkeprisen basert på dyrevelferdsindikatoren. Dette er kun et verktøy for dokumentasjon og rådgiving! Indikatoren er heller ingen «dyrevelferdsfasit». Mye av det som er viktig for dyrevelferden kan vi bare finne ut av ved å være i fjøset og observere hvordan dyra har det, derfor vil det ikke være riktig å bruke indikatoren som grunnlag for pristrekk.

10. Dersom man får dårlig/lav score på flere punkter – hvordan vil dette følges opp?

Det er opp til bonden å følge opp dette. Vårt råd er å ta kontakt med din rådgiver og få en gjennomgang på hva som er viktig og mindre viktig i forhold til de tallene du har fått. Ofte er det noen ting som kan rettes opp ganske raskt, og du vil med en gang se at indikatoren blir bedre. Dette kan være rutiner rundt avhorning av kalver, klauvskjæring, systematisk jurhelsearbeid, bedre fôring etc.

Legg gjerne inn spørsmål i kommentarfeltet(krever innlogging). Vær obs på at dine kommentarer er synlig for andre som er innlogget. Ikke oppgi personlig opplysninger eller andre sensitive data. 

Se også samleside for Dyrevelferdsindikatoren

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,28

Snitt fettprosent kumelk juni

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås