Meny

Delindikator - ungdyr

Ungdyr er en egen delindikator i dyrevelferdsindikatoren. Det er 9 forskjellige indikatorbidrag som inngår i denne.

Ungdyr regnes fra 180 dagers alder til de kalver første gang eller blir slaktet. I ungdyrperioden er det jo ikke så mye som skjer og denne perioden blir fort avglemt i forhold til produksjon og dyrevelferd. Derfor har vi prøvd å plukke frem det som kan benyttes for denne perioden. En oversikt er vist på bilde under (Figur 1).

 Figur 1 ungdyr

Figur 1. De 9 forskjellige indikatorbidrag som inngår i delindikator ungdyr.

Død og sjukdomsbehandling

Dødsfall, nødslakting og avliving av ungdyr er de tre første indikatorbidragene. Nå er det slik at det skjer jo ikke mange dødsfall blant ungdyr. Dette vil ha noen praktiske konsekvenser når en skal beregne indikatorbidrag som for andre mer vanlige indikatorer. Dette medfører at 0 hendelser gir lite plusspoeng, fordi det er det vanligste. Eksempel for denne besetningen så blir det + 1,0 for 0 sjøldaua ungdyr og +0,3 for 0 nødslakta. Derimot om det skjer noe så vil det gi relativt stort utslag. Eksemplet her så er det 1 avliva ungdyr som gir -1,6 i indikatorbidrag. Det er klart at dette kan være en tilfeldighet, noe som plutselig kan tilstøte ett dyr. Så en enkelt hendelse skal en ikke legge så stor vekt på. Da er det viktig å se dette over tid. I dette tilfelle må indikatorbidraget sees i sammenheng med antallet det gjelder.

Det samme vil gjelde for behandlinger av ungdyr. Her vil en ikke regne med flokkbehandling som type lusebehandling, parasittbehandling etc. Behandlinger som regnes her er enkeltbehandlinger for sjukdom. I denne besetningen var det 0 noe som gir et indikatorbidrag på + 1,2.

Slaktevekt og tilvekst på kviger

Vi har også tatt med slaktevekter og beregnet tilvekst på kviger som er slaktet de siste 12 måneder. Disse indikatorbidragene er beregnet ut fra gjennomsnittlig slaktevekter og tilvekster for hele landet, uansett rase. Nå er jo de fleste dyr i Norge av rasen NRF, så en kan si at det er tilpasset NRF rasen. Det er svært ønskelig å lage dette rasespesifikt, så dette er ført opp på lista for videre utvikling av indikatoren. Enn så lenge må en sjekke at dette blir rett for NRF-rasen, men mere ukorrekt for andre, spesielt lette raser. I eksemplet overfor er indikatorbidrag for slaktevekt på kviger +1,7 og tilvekst kviger er +1,3. Gjennomsnittsvekt for kviger i 2015 var 218 kg med et gjennomsnittlig avvik på 38 kg. Når da indikatorbidraget er + 1,7 betyr det at gjennomsnittlig slaktevekter i denne buskapen var 218 kg + 38 x 1,7 kg = 282,6 kg.

Gjennomsnittlig tilvekst i 2015 var 342 g pr. dag med et gjennomsnittlig avvik på 57 g. Når indikatorbidraget er + 1,3 betyr det at gjennomsnittlig tilvekst i denne besetningen var 342 g + 1,3 x 57 g = 359,1 g.

Dette sier oss at tilveksten og slaktevektene på kviger som er slakta er bra og godt over gjennomsnittet i denne buskapen.

Slaktevekt og tilvekst på ungokse

Vi har også tatt med slaktevekter og beregnet tilvekst på ungokser som er slaktet de siste 12 måneder. Disse indikatorbidragene er beregnet også uansett rase. Her er det også svært ønskelig å lage dette rasespesifikt. Enn så lenge må en sjekke at dette blir rett for NRF-rasen, men mere ukorrekt for andre, spesielt lette eller tunge raser. I eksemplet ovenfor er indikatorbidrag for slaktevekt på ungokse +1,2 og tilvekst ungokse er +1,1. Gjennomsnittsvekt for ungokse i 2015 var 297 kg med et gjennomsnittlig avvik på 46 kg. Når da indikatorbidraget er + 1,2 betyr det at gjennomsnittlig slaktevekter i denne buskapen var 297 kg + 46 x 1,2 kg = 398,2 kg.

Gjennomsnittlig tilvekst i 2015 var 523 g pr dag med et gjennomsnittlig avvik på 81 g. Når indikatorbidraget er + 1,1 betyr det at gjennomsnittlig tilvekst i denne besetningen var 523 g + 1,1 x 81 g = 612,1 g.

Dette sier oss at tilveksten og slaktevektene på ungokser som er slakta er bra og godt over gjennomsnittet i denne buskapen.

Innkalvingsalder for kviger

Innkalvingsalder for kviger er også tatt med under ungdyr. Den kunne også kommet under reproduksjon, men argumentet at det hører inn under ungdyr fordi innkalvingsalder forteller mye om oppdrettet, beiteforhold for ungdyra, eventuelt parasittproblemer på beite. I dette tilfellet var indikatorbidraget for innkalvingsalder – 0,5. Dvs. at innkalvingsalder var noe seinere, men ikke mye seinere enn det som var snitt for landet i 2015.

Gjennomsnittlig innkalvingsalder i 2015 var 25,8 måneder med et gjennomsnittlig avvik på 2,37 måneder. I dette tilfelle vil det si at innkalvingsalder var 25,8 måneder + 2,37 måneder x 0,5 = 27,0 måneder. Det kan tyde på et bevisst valg hos bonden. Dette må da vurderes i hvert enkelt tilfelle og om det er ønskelig eller ikke å ha tidligere innkalving.  Rent statistisk så er en indikator på 0,5 nokså likt gjennomsnitt og ingen ting å legge mye vekt på.

Summering delindikator ungdyr

Det er viktig å få en pekepinn på om ungdyroppdrettet fungerer bra eller ikke. Det blir ofte avglemt når vi snakker om dyrevelferd, samtidig som ungdyroppdrettet er nøkkelen til å få gode produksjonsdyr.

I tillegg er det noen problemstillinger som gjør det vanskelig å lage indikatorer for ungdyr. Det ene er at det er få hendelser. En eller to hendelser vil dermed gjøre et uforholdsmessig stort utslag, dersom det skyldes tilfeldigheter. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Videre er det en vesentlig problemstilling med forskjellige slaktevekter og tilvekster i forhold til rase. Vi håper på å ta høyde for dette på sikt. Vi lanserer likevel indikatoren slik den er, fordi godt over 90 % av dyra i Norge er av NRF rasen. Vær obs på mulige feilutslag her, spesielt ved Jersey, krysninger, og kjøttfe. For Holstein ser det ikke ut til å ha stor betydning. Dersom det ikke er slaktet nok dyr til å beregne et indikatorbidrag, blir denne satt til 0,0. Det må minst være tre slakt i en kategori for å få beregnet et indikatorbidrag for slaktevekter eller tilvekster. Også for denne delindikatoren summeres alle indikatorbidragene og justert med en faktor på +1,59 for å få snittet i landet for 2015 til å bli 0,0.

Delindikator for ungdyr har gått litt opp og ned for landet de siste to åra, men fra februar 2019 har den steget fra -0,15 til +0,10.

Figur 2. Utvikling av delindikator Ungdyr fra mai 2018 til 31.4.2020.

Figur 2 Ungdyr

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit mai

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk mai

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås