Meny

Delindikator - ungdyr

Ungdyr er en egen delindikator i dyrevelferdsindikatoren. Det er 9 forskjellige indikatorbidrag som inngår i denne.

Innholdet er oppdatert 09.07.2020

Ungdyr regnes fra 180 dagers alder til de kalver første gang eller blir slaktet. I ungdyrperioden er det jo ikke så mye som skjer og denne perioden blir fort avglemt i forhold til produksjon og dyrevelferd. Derfor har vi prøvd å plukke frem det som kan benyttes for denne perioden. En oversikt er vist på bilde under (Figur 1).

 Ungdyr figur 1 48

Figur 1. De 9 forskjellige indikatorbidrag som inngår i delindikator ungdyr.

Død og sjukdomsbehandling

Dødsfall, nødslakting og avliving av ungdyr er de tre første indikatorbidragene. Nå er det slik at det generelt er få dødsfall blant ungdyr. Dette vil ha noen praktiske konsekvenser når en skal beregne indikatorbidrag som for andre mer vanlige indikatorer. Dette medfører at 0 hendelser gir lite plusspoeng, fordi det er det vanligste. Eksempel for denne besetningen så blir det +1,2 for 0 sjøldaua ungdyr og +0,6 for 0 nødslakta. Videre gir 1 avliva ungdyr +0,2 i indikatorbidrag. Det er klart at dette kan være en tilfeldighet, noe som plutselig kan tilstøte ett dyr. Så en enkelt hendelse skal en ikke legge så stor vekt på. Da er det viktig å se dette over tid. I dette tilfelle må indikatorbidraget sees i sammenheng med antallet det gjelder.

Derimot om det skjer noe så vil det gi kunne gi relativt stort utslag. Gjennomsnittsverdien fra 2015 på nødslakta og avliva var mye lavere enn sjøldaue. Dette resulterte i at ett nødslakta eller avliva dyr ga relativt stort utslag og virket mer negativt enn ett sjøldaua dyr. Det er selvsagt ønskelig at lidende dyr nødslaktes eller avlives istedenfor å lide eller sjøldaue, og for å gjøre dette mer logisk har vi valgt å sette samme gjennomsnittstall på alle tre, og deretter dele resultatet på nødslakta og avliva ungdyr med 2 slik at de teller halvparten av sjøldaue.

 

Når det gjelder behandlinger av ungdyr vil en ikke regne med flokkbehandling som type lusebehandling, parasittbehandling etc. Behandlinger som regnes her er enkeltbehandlinger for sjukdom. I denne besetningen var det 0 noe som gir et indikatorbidrag på +1,4.

Slaktevekt og tilvekst

Vi har også tatt med slaktevekter og beregnet tilvekst på kviger og ungokser som er slaktet de siste 12 måneder. Disse indikatorbidragene er beregnet ut fra gjennomsnittlig slaktevekter og tilvekster for hele landet, uansett rase. Nå er jo de fleste dyr i Norge av rasen NRF, så en kan si at det er tilpasset NRF rasen. Det er svært ønskelig å lage dette rasespesifikt, så dette er ført opp på lista for videre utvikling av indikatoren. Enn så lenge må en sjekke at dette blir rett for NRF-rasen, men mere ukorrekt for andre, spesielt lette raser.

Høye slaktevekter som scorer bra henger sammen med fettklasser som scorer dårlig. For å justere begge disse forholdene halveres alle IB for slaktevekter. Dette gjelder både «IB slaktevekt kviger» og «IB slaktevekt ungokse».

Kvigene:
Indikatorbidrag for slaktevekt på kviger er i eksemplet over +0,3. Gjennomsnittsvekt for kviger i 2015 var 218 kg med et gjennomsnittlig avvik på 38 kg. Når indikatorbidraget er +0,3 betyr det at gjennomsnittlig slaktevekter i denne buskapen var:
218 kg + (0,3 x 2) x 38 kg = 240,8 kg.

Indikatorbidrag for tilvekst på kviger er +0,5. Gjennomsnittlig tilvekst i 2015 var 342 g pr. dag med et gjennomsnittlig avvik på 57 g. Når indikatorbidraget er + 1,3 betyr det at gjennomsnittlig tilvekst i denne besetningen var:
342 g + 0,5 x 57 g = 370,5 g

Dette sier oss at tilveksten og slaktevektene på kviger som er slakta i denne besetningen er bra og noe over gjennomsnittet sammenlignet med landet 2015.

Oksene:
Indikatorbidrag for slaktevekt på ungokse er i eksemplet over +0,1 Gjennomsnittsvekt for ungokse i 2015 var 297 kg med et gjennomsnittlig avvik på 46 kg. Når da indikatorbidraget er +0,1 betyr det at gjennomsnittlig slaktevekter i denne buskapen var:
297 kg + (0,1 x 2) x 46 kg = 306,2 kg.

Indikatorbidraget for tilvekst ungokse er +0,6. Gjennomsnittlig tilvekst i 2015 var 523 g pr dag med et gjennomsnittlig avvik på 81 g. Når indikatorbidraget er +0,6 betyr det at gjennomsnittlig tilvekst i denne besetningen var:
523 g + 0,6 x 81 g = 571,6 g.

Dette sier oss at tilveksten og slaktevektene på ungokser som er slakta er bra og noe over gjennomsnittet i denne buskapen.

Innkalvingsalder for kviger

Innkalvingsalder for kviger er også tatt med under ungdyr. Den kunne også kommet under reproduksjon, men argumentet at det hører inn under ungdyr fordi innkalvingsalder forteller mye om oppdrettet, beiteforhold for ungdyra, eventuelt parasittproblemer på beite.

Avvik fra gjennomsnittet ble i tidligere versjon vist med negativt fortegn og dersom du lå på gjennomsnittet scorte du 0,0 som var maksscore. Dette indikatorbidraget har senere blitt endret og skalaen er løftet med +0,7. Det betyr at toppscore er +0,7. Ved manglende informasjon blir indikatorbidraget trekt med -1 og sluttscore er da -0,3 for manglende informasjon på alder ved første kalving.  

I eksempelet over er indikatorbidraget for innkalvingsalder 0,6. Dvs. at innkalvingsalder var relativt likt snittet for landet i 2015. Gjennomsnittlig innkalvingsalder i 2015 var 25,8 måneder med et gjennomsnittlig avvik på 2,37 måneder. I dette tilfelle vil det si at innkalvingsalder var:
25,8 mnd + (0,6 – 0,7) x 2,37 mnd = 25,6 mnd.

Ofte er innkalvingsalder et bevisst valg hos bonden. Dette må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle og om det er ønskelig eller ikke å ha tidligere/senere innkalving.

Oppsummering delindikator ungdyr

Det er viktig å få en pekepinn på om ungdyroppdrettet fungerer bra eller ikke. Det blir ofte avglemt når vi snakker om dyrevelferd, samtidig som ungdyroppdrettet er nøkkelen til å få gode produksjonsdyr.

I tillegg er det noen problemstillinger som gjør det vanskelig å lage indikatorer for ungdyr. Det ene er at det er få hendelser. En eller to hendelser vil dermed kunne gi et noe uforholdsmessig stort utslag, dersom det skyldes tilfeldigheter. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Videre er det en vesentlig problemstilling med forskjellige slaktevekter og tilvekster i forhold til rase. Vi håper på å ta høyde for dette på sikt. Vi lanserer likevel indikatoren slik den er, fordi godt over 90 % av dyra i Norge er av NRF rasen. Vær obs på mulige feilutslag her, spesielt ved Jersey, krysninger, og kjøttfe. For Holstein ser det ikke ut til å ha stor betydning. Dersom det ikke er slaktet nok dyr til å beregne et indikatorbidrag, blir denne satt til 0,0. Det må minst være tre slakt i en kategori for å få beregnet et indikatorbidrag for slaktevekter eller tilvekster. Også for denne delindikatoren summeres alle indikatorbidragene og en justeringsfaktor (for å få snittet i landet for 2015 til å bli 0,0) legges til.

Delindikator for ungdyr har gått litt opp og ned for landet de siste to åra, men fra mai 2019 har den steget fra -0,05 til +0,30 (mai 2020), se Figur 2.

ungdyr figur 2

Figur 2. Utvikling av delindikator Ungdyr fra 01. juni 2018 til 31. mai 2020.

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås