Meny

Delindikator - stoffskifte

I dyrevelferdsindikatoren er det en delindikator som omhandler stoffskifte. Den består av 11 forskjellige indikatorbidrag. Den berører 2 sjukdommer, melkefeber og ketose, 3 indikatorbidrag for holdvurdering, 2 for slaktevekter, og 4 for slakteklassifisering.

Stoffskiftesjukdommer – melkefeber og ketose

De to stoffskiftesjukdommene er melkefeber og ketose. For begge sjukdommer beregnes at avvik fra landssnittet i 2015 slik som for alle de andre indikatorer. For melkefeber gjøres dette med bakgrunn av antall melkefeberbehandlinger delt på antall kalvinger etter 1. kalving. Dette fordi melkefeber er svært sjelden i første laktasjon. Forekomsten øker med økende laktasjoner, så dersom vi får muligheter til det seinere vil vi også kunne ta hensyn til alderssammensetning i buskapen. Figur 1 viser sannsynligheten for melkefeber i forhold til antall kalvinger.

Figur 1 stoffskifte 

Figur 1. Prosent kalvinger med melkefeber siden 1987 til 2019 etter kalvingsnummer.

For ketose beregnes antall tilfeller sett i forhold til antall årskyr. Det er også her en aldersforskjell, men den er ikke så stor som for melkefeber og tas ikke hensyn til i disse beregninger. Forekomsten av behandlinger for ketose er gått drastisk ned de siste åra og er nå lavere enn melkefeber. Se Figur 2.

Figur 2 - stoffskifte 

Figur 2. Risiko for at ei ku skal bli behandlet for melkefeber eller ketose fra 1975 til 2019.

Fra figur 2 ser vi at ketose ble mindre vanlig enn melkefeber fra 2004 av. Dette er også vanlig i alle andre land. Ketosesituasjonen i Norge var rundt 1980-tallet ekstrem og helt ekstraordinær.

Holdvurderinger – tynne kyr, feite kyr og variasjon i hold

Der det finnes holdvurderinger beregnes det et indikatorbidrag i forhold til antall tynne kyr, dvs kyr med holdpoeng under 2,75. Det beregnes også en indikator for antall kyr som er for feite i forhold til en terskelverdi, holdpoeng over 3,75. Alt beregnes ut fra frekvenser som var gjennomsnitt i 2015. Beregningene gjøres ut fra hvor mange holdvurderinger det er de siste 12 måneder. Det tas også hensyn til en beregning som viser hvor stor variasjon det er i holdet mellom de kyrne som er vurdert hold for. Er det f.eks. mange tynne kyr, samtidig som det er mange feite kyr blir variasjonen stor. Det er altså tre indikatorbidrag for hold, det er for tynne kyr, for feite kyr og for stor variasjon i hold. Det må minst være ti holdvurderinger for å få slik beregning. Nå kan det anføres at holdvurdering kan jo da lett føre til en negativ verdi. Dette er jo ikke ønskelig om en gjør holdvurderinger er for å bedre besetningens status. Derfor er det ønskelig å gi 3 ekstrapoeng for de som holdvurderer mer enn 10 kyr i løpet av siste 12 måneder. Dersom det ikke er utført tilstrekkelig holdvurdering gis de 0 i indikatorbidrag for disse indikatorbidragene.

Slaktevekter for kyr og ung ku

Det gis indikatorbidrag for slaktevekter både for gruppen kyr og gruppen ung ku. Dette beregnes i dag ut fra gjennomsnittlig slaktevekter for disse to gruppene i 2015. Det er svært ønskelig å gjøre disse beregningene rasespesifikke. Dette vil vi ta tak i så fort vi har tilstrekkelig med ressurser til å utvikle det. Foreløpig vil lette raser komme dårligere ut enn NRF som er dominerende. Samtidig vil tunge raser komme bedre ut. Så langt må en ta manuelt hensyn til dette når en vurderer disse indikatorbidragene.

Slakteklasser – poeng for klasse

Det tas også hensyn til klassifisering av slakt. Dette følger gjennomsnittet for buskapens slakt de siste 12 måneder. Og det gis poeng i forhold til klasse(se tabell 1).

Fettgrupper

På samme måte som slakteklasser gir det poeng for gjennomsnittlig fettklassifisering for de to gruppene i buskapen. Les mer(lenke kommer)

For alle indikatorbidrag som slaktevekter, slakteklasser og fettgrupper må det være minst 3 dyr i hver gruppe for å få beregnet et indikatorbidrag. Om det ikke finnes så mange dyr vil indikatorbidraget bli satt til 0,0 altså gjennomsnitt for 2015.

Tabell 1. Indikatorbidrag i forhold til gjennomsnittlig slakteklasse og fettklasse for slakt.

 Tabell 1 - stoffskifte

Eksempler på delindikator stoffskifte

Denne besetningen har fått en svært god delindikator for stoffskifte. Den har fått 1,4 for melkefeber og 1,7 for ketose. Selv om besetningen har 2 melkefeber på 65 kalvinger etter 1. laktasjon er dette langt mindre enn landssnittet. Videre er det foretatt 272 holdvurderinger, og disse viser at det er meget jevnt hold i buskapen, svært få tynne kyr under holdpoeng 2,75 noe som gir 2,2 i bidrag og det er svært få feite kyr som gir hele 3 poeng. Det er derfor også lite variasjon i hold noe som gir 1,3 poeng. Dette avspeiler seg også i fettgruppe på slakta kyr og ung ku som begge gir 3 poeng, slaktevektene er omtrent som snittet i landet noe som gir 0,2 og 1,1 poeng for henholdsvis kyr og ung ku. Det er ikke noe minus for slakteklasser. Dette er tydeligvis en besetning med meget god kontroll på stoffskifteproblematikk på fjøset.

 Illustrasjon 1 - stoffskifte

 

Eksempel i besetning med utfordringer

Illustrasjon 2 - stoffskifte

I denne besetningen er det lite sjukdom som gir 0,8 for melkefeber og 1,1 for ketose. Grunnen til at denne buskapen får mindre for 0 ketoser enn forrige besetning er at denne besetningen har færre dyr og dermed er sannsynligheten for å få ketose også mindre. I denne besetningen er det ikke foretatt holdvurdering av 10 kyr eller flere derfor blir indikatorbidraget 0,0 for de tre bidragene for hold. Slaktevektene for kyr og ung ku er lavere enn landsgjennomsnittet så derfor gir dette -0,3 og -0,9. Et tall mellom 1 og -1 betyr at de ligger stort sett rundt gjennomsnittet. Slakteklassene for kyr og ung ku har fått -1, noe som betyr at de er klassifisert med dårlig kjøttfylde. For fettgruppering har denne besetningen fått -1,0 for kyr og -2,5 for ung ku. Tallet for fettklassifisering for ung ku er farget rødt fordi den er under -2 og dermed signaliserer at dette er en litt ekstrem verdi som bør sjekkes opp nærmere. Ut fra tallene er med slaktevekter og fettklassifisering er det grunn til å tro at det er magre og tynne kyr, spesielt de yngre kyrne som er slaktet. Det vil derfor være aktuelt å se nærmere på hvorfor det er slik. Er dette en planlagt del av produksjonen, eller er det uhell, eller skyldes det svært magre dyr.

I en slik besetning er det aktuelt å vurdere fôring og eller helse. Er det f.eks. parasittproblemer etter som yngre kyr kommer dårligere ut enn eldre, eller om det har noe med beiteforhold å gjøre. Holdvurdering ville være et godt tiltak i en slik besetning for å komme nærmere en løsning.

Stoffskifte kan være et signal på om dyra trives

En ser at delindikator stoffskifte kan gi mange poengbidrag både på positiv og negativ side. Stoffskifte eller problemer her gir også et godt signal fra dyra om de trives og har det bra. Så det burde være en god indikator for dyrevelferd.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit mai

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk mai

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås