Meny

Delindikator - livslengde

Delindikatoren inneholder 5 forskjellige indikatorbidrag. Det er 1) antall kyr utrangert før 15 dager etter kalving, 2) Utrangering av bekrefta drektige kyr, 3) utrangering av inseminerte kyr som ikke er drektighetsundersøkt, 4) prosent første gangs kalvere (rekrutteringsprosent), og 5) Livslengde etter 2. kalving.

Internasjonalt er det stor oppmerksomhet på det som på engelsk kalles ‘longevity’ – eller levetid, både innen dyrevelferd, avl og klima. 

Når en først har fått et godt produksjonsdyr vil det være økonomisk lønnsomt å beholde dyret så lenge som mulig i produksjon. I melkeproduksjonen er ytelsen på topp etter 3. eller 4. kalving, så utrangering før den tid vil gi økte rekrutteringskostnader, og også økte klimautslipp. I Nederland har meieriselskapet faktisk gått til det skritt å betale ekstra for melk på gårder der kyrne er eldre. Under norske produksjonsforhold der det produseres melk og kjøtt i samme produksjon vil dette forholde seg litt annerledes, derfor har vi forsøkt å ta hensyn til den norske produksjonsformen. Men, uansett så vil det være slik at gode produksjonsdyr som lever lenger vil være en indikator på god dyrevelferd.

Delindikator livslengde vil se ut som vist i figur 1

Eksempel 1 livslengde

 

Figur 1. Eksempel på delindikator Livslengde. Eksemplet er fra en buskap med ca. 50 årskyr og blant de 10 % beste på denne delindikatoren.

Delindikatoren inneholder 5 forskjellige indikatorbidrag. Det er 1) antall kyr utrangert før 15 dager etter kalving, 2) Utrangering av bekrefta drektige kyr, 3) utrangering av inseminerte kyr som ikke er drektighetsundersøkt, 4) prosent første gangs kalvere (rekrutteringsprosent), og 5) Livslengde etter 2. kalving.

Utrangering før 15 dager etter kalving

Første indikatorbidrag er utrangerte kyr før 15 dager etter kalving. Dette er tatt med fordi ei ku som akkurat har kalvet skal jo begynne å produsere melk. Melkekurva er på topp og optimalt tidspunkt for en planlagt utrangering vil ligge mellom 2 til 4 måneder etter kalving når toppen av laktasjonskurven er høstet inn. Derfor vil ofte en utrangering før 15 dager ikke være planlagt og ha sin årsak i sjukdom eller uhell, og dermed være en indikator for dyrevelferd. Indikatorbidraget beregnes ut fra antall utrangerte kyr og gjennomsnittet for landet i 2015 var 0,064, altså 6,4 % av de utrangerte kyrne ble utrangert før 15 dager etter kalving. I eksemplet på figur 1 var det 0 slike utrangeringer før 15 dager etter kalving noe som gir et indikatorbidrag på 0,7. I denne besetningen var det 8 utrangeringer. Forventa utrangeringer før dag 15 blir da 8 x 0,064 = 0,512. Indikatorbidraget blir da beregnet slik: (0,512-0)/0,716 (rota av 1,024) = 0,7. Med så få utrangeringer som 8 blir dette det maksimale indikatorbidrag besetningen kan få.

Utrangerte drektige kyr 84 til 290 dager etter inseminering

Dette er altså kyr som er bekreftet drektige med drektighetsundersøkelse, og er slaktet etter 12 ukers drektighet. Dette er usikre tall fordi det kan ha skjedd en abort eller fosterresorpsjon som ikke er rapportert inn i Kukontrollen. Da er det jo riktig å utrangere. Så kan en spørre seg om dette har noe med dyrevelferd å gjøre. Det har det muligens ikke. Fysiologer har sagt at når kua blir avlivet så vil kalven dø ganske raskt fordi den ikke får blodtilførsel. Det kan allikevel være en etisk problemstilling, og vi vet at en del arbeidere på slakteriene reagerer på at en neste fullbåren kalv kommer ut ved slakting av kyr. Vi vet også at andre land har fokus på dette. Dette er altså mer et etisk dilemma og vi ønsker at det settes litt fokus på dette. Et annet dilemma er jo at det kan være en fordel og inseminere kyr i løsdrift, selv om en vet de skal slaktes, fordi det hindrer uro med ridning etc. når kyr går løse og er brunstige. I dette tilfelle var det 0 slike slakt og det vil gi et indikatorbidrag på + 0,6. 

Utrangerte ikke drektighetsundersøkt kyr 84 til 290 dager etter inseminering

Dette er altså kyr som ikke er drektighetsundersøkt, og er slaktet seinere enn 12 uker etter siste inseminering. Om disse dyra er drektige eller ikke vet vi jo ikke. De kunne ha løpt om uten at det blir registrert i Kukontrollen. Det kan ha skjedd en abort eller fosterresorpsjon som ikke er rapportert inn i Kukontrollen. Da er det jo riktig å utrangere. Det kan også skje at dyr er blitt drektige selv om eier mener de ikke er det. Derfor bør dette alltid bekreftes ved drektighetskontroll. Dette er altså de samme etisk dilemma som ved foregående indikatorbidrag. I dette tilfelle var det 2 slike slakt og det vil gi et indikatorbidrag på -2,9. I og med at dette er enda mer usikre tall så blir dette tallet vektet med ½ vekt i forhold til foregående. I summeringen av indikatorbidragene blir derfor denne satt til – 1,45.

Rekrutteringsprosent

Det fjerde indikatorbidraget er rekrutteringsprosenten. Dette sier noe om hvor raskt dyr skiftes ut i besetningen. Landssnittet i 2015 var 0,431, dvs. at 43,1 % av alle kyrne i Norge var førstegangs kalvere. I den aktuelle besetningen i Figur 1 var det 13 førstegangs kalvere. Det som er landsgjennomsnittet for en 50 kyrs besetning vil være 50 x 0,431 = 21,55, som gir et gjennomsnittlig avvik på 4,64 (rota av 21,55). Indikatorbidraget blir dermed (21,55-13)/4,64 = 8,55/4,64 = 1,8. Besetningen over hadde litt mer enn 50 kyr, derfor blir det nøyaktige tallet +1,9. Besetningen hadde en rekrutteringsprosent på 26%. Det er faktisk det omtrentlige gjennomsnitt i Nederland. Det har kommet noen innspill på at denne indikatoren kan komme litt feil ut dersom besetningen har et driftsopplegg der alle kukalvene settes på, og overskuddet selges til liv. Dette er vi klar over og vi ønsker å justere dette indikatorbidraget til å gjelde antall utrangeringer minus salg av livdyr, slik at salg av livdyr ikke telles med. 

Livslengde etter 2. kalving

Livslengde kan beregnes på mange forskjellige måter. I delindikatoren livslengde har vi valgt å beregne gjennomsnittlig levealder for kyr etter 2. kalving. Begrunnelsen for dette ligger i den produksjonen som mange har i Norge med kombinert melk og kjøttproduksjon. Det vil da for mange besetninger være rasjonelt å sette på alle kukalvene for å produsere kjøtt (så mange kalver som mulig). Etter noen få måneder i første laktasjon vil en da se hva disse kyrne er gode for. De som ikke er gode nok vil enten bli solgt til liv eller slaktet. For de som er selektert som produksjonsdyr (de aller beste dyra) er det selvfølgelig ønskelig at de lever så lenge som mulig. Den beste produksjonen vil disse dyra ha rundt 4-5. laktasjon. Betingelsen for å lykkes med en slik produksjon er at du har sunne dyr som ikke blir sjuke og må utrangeres av den grunn. Sjukdom som rammer disse dyra, og gjør at de blir ødelagt som produksjonsdyr, er faktisk det som koster mest i forbindelse med helseproblemer. Det gjør også at eier blir fratatt muligheten for å styre produksjonen selv. Det blir på en måte sjukdomssituasjonen som overtar styringen av utrangeringene. Gjennomsnittlig levetid etter andre kalving var 680 dager for alle buskaper i 2015. Gjennomsnittlig variasjon var hele 283 dager, noe som sier at her er det kjempestor variasjon mellom de forskjellige gårdene. I eksemplet ovenfor var gjennomsnittlig levetid etter 2. kalving 54 måneder eller 1634 dager. Beregning av indikatorbidraget hos denne besetningen blir da (1634-680)/283 = 954/283 = 11,4. Dette er en ekstrem lang levetid, og henger også sammen med at besetningen har en ekstrem lav rekrutteringsprosent. Tallet 11,4 blir derfor satt til +3 som blir indikatorbidraget for livslengde etter 2. kalving.

Delindikator livslengde

Delindikatoren for livslengde når en vekter -2,9 med ½ for slakting av ikke drektighetsundersøkte kyr blir da slik: 0,7+0,6-2,9/2+1,9+3 = 4,75. Deretter legges det til en justeringsfaktor slik at landsnittet i 2015 blir 0,0. Etter en slik justering blir delindikator for livslengde for denne besetningen 4,8 som da er blant de 10 % beste i 2015.

Figur 2 illustrer en besetning på samme størrelse som kommer ut med en langt lavere delindikator på – 4,9. Her er det mange dyr som går ut av produksjonen før 15 dager etter kalving (7 kyr), og det er mange kyr som er inseminert og ikke drektighetsundersøkt som er slaktet mellom 84 til 290 dager etter siste inseminasjon (6), samt at det er høy rekrutteringsfrekvens (ca. 28/50 som blir 56 % førstekalvere). Levetid etter 2. kalving blir da også tilsvarende kort – 21 måneder eller 635 dager. Delindikator blir dermed -3,0+1,0-3,0/2-1,4-0,1 = -5,0. Med justeringsfaktor for 2015 blir delindikator satt til -4,9 som er blant de 10 % laveste i landet i forhold til fordelingen i 2015.

Eksempel 2 livslengde

Figur 2. Delindikator livslengde for en besetning på rundt 50 kyr som har delindikator på -4,9.

Delindikator livslengde har gått litt opp og ned de siste to åra. Først var den under 0,0 fra mai 2018 til desember 2018, deretter var det en positiv utvikling fram til september 2019 hvor verdien i snitt for landet var nesten 0,20, siden har den gått litt ned igjen til nåværende snitt på 0,10.

Figur 3 livslengde

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit mai

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk mai

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås