Meny

Delindikator - jurhelse

For jurhelse har vi plukket ut tre indikatorbidrag for å gi en indikasjon på dyrevelferd. Det er antall analyser med høge celletall, antall mastittbehandlinger og antall utrangeringer på grunn av dårlig jurhelse.

Generelt om jurhelse som en del av dyrevelferdsindikatoren

Mange høge celletall (celletall over 200.000 vurderes som høge) kan tyde på at det er dårlig styring på jurhelsa i besetningen og at dyr med infeksjoner ikke blir fulgt opp til riktig tid eller ivaretatt. Det er sannsynligvis ikke mye smerter hos dyret i forbindelse med høge celletall, men det kan være noe. Det vil også gå ut over produksjonen og melkekvaliteten.

Synlige mastitter som har alvorlig eller moderate symptomer, med smerte i juret, feber og nedsatt almenntilstand skal behandles av dyrevelferdsmessige grunner. Mer milde mastitter eller skjulte mastitter bør helst behandles ved avsining eller utrangeres. Samtidig er det ønskelig at antibiotikabehandlingen er så lav som mulig. Her kan det oppstå en konflikt mellom lite behandling, lite bruk av antibiotika og god dyrevelferd.

Utrangeringer pga. dårlig jurhelse er også tatt med fordi hyppige utrangeringer kan tyde på at det må jobbes mer med forebyggende jurhelsearbeid. I en sunn besetning skal slik utrangering være unødvendig selv om det i en gitte situasjoner kan være nødvendig for god dyrevelferd og lite bruk av antibiotika. Så det er noen kontroverser her, men har besetningen kontinuerlig og god jurhelsestyring burde kontroversene være små.

Høge celletall

Det er en internasjonal aksept for å telle opp høge celletall med en grense på 200.000 celler pr ml hos storfe på besetningsnivå. Derfor blir det beregnet et infeksjonsnivå ut fra hvor mange av årets analyser som er over 200.000. I 2015 som var basisåret var denne sannsynligheten 0,2013 for alle analyser i landet. Har en besetning 71 analyser over 200.000 og har fått analysert 390 husdyrkontrollprøver blir denne frekvensen 0,182. Det er lavere enn landsgjennomsnittet og vil gi et indikatorbidrag på + 0,8.

Hadde denne frekvensen vært 0,30 altså 117 analyser over 200,000 så hadde dette indikatorbidraget blitt -4,34, noe som hadde blitt avrundet ned til -3 fordi en kan ikke få mindre enn -3.

Hadde besetningen hatt 60 analyser over 200.000 (en frekvens på 0,15 ville besetningen fått + 2 i indikatorbidrag.

 

Synlig mastitt (helsekode 303 og 304).

Synlig mastitt er forbundet med sterk smerte og skal behandles ut fra dyrevelferdsmessige vurderinger. Behandling av sjuke dyr er et godt dyrevelferdstiltak. På den andre siden om det er for mange dyr som blir sjuke tyder det på at det er noe i miljø som kan rettes opp for å unngå at så mange blir sjuke. Forekomsten av synlig mastitt var i 2015 en frekvens på 0,22 pr årsku. Dersom en besetning har 40 årskyr vil dette tilsvare 8,8 mastittilfeller i snitt gjennom ett år. Dersom en slik besetning har 13 behandlinger vil dette gi et indikatorbidrag på (8,8-13)/2,97 = - 4,2/2,97=- 1,4.

Hadde en slik besetning 0 mastittbehandlinger ville indikator bli (8,0-0)/2,97 = 8/2,97=+ 2,7. Dette er et ekstremt lavt tall som under normale forhold ville være svært lite sannsynlig. Grunnen til et så lavt tall kan være forskjellige forhold:

  1. Det kan være riktig og jurhelsa i besetningen er ekstraordinær bra.
  2. Det kan skyldes manglende rapportering fra veterinær eller eier – i så fall er utgangstallet feil.
  3. Det kan skyldes at eier ikke behandler kyr som skulle vært behandlet pga. sjukdom. I så tilfelle er jo dette et negativt signal i forhold til dyrevelferd.

For å ta hensyn til årsak 2 og 3 vil vi i indikatoren forandre et pluss for lav behandling til et minus om det er slik at celletallet er for høyt. Høye celletall tyder også på at det ikke er god nok overvåkning på jurhelsa. Så er det slik at i noen tilfeller vil dette være feil tolkning. Riktig svar må finnes på fjøset.

Vi ser altså celletall og behandlinger sammen på denne måten: høye celletall og lav behandlingsfrekvens er et negativt i forhold til dyrevelferd. Lave celletall og lav behandlingsfrekvens er et svært godt tegn, mens både høye celletall og høy behandlingsfrekvens er dårlig i forhold til dyrevelferd. Forholdet mellom lave celletall og lav behandlingsfrekvens skal vi se litt nærmere på etter hvert som vi får erfaring. Det kan tenkes at vi seinere tar inn aktiviteter som speneprøvetaking og sinbehandling som en korrigerende faktor istedenfor mastittbehandlinger. Det vil sannsynligvis være mer i tråd med god antibiotikapolitikk.

Utrangeringer på grunn av jurhelse

Den tredje faktor som er med på jurhelse er utrangering pga. dårlig jurhelse. Mange produsenter løser jo høye celletall og mye synlig mastitt med økt utrangering. Dette vil da kunne skjule et pågående jurhelseproblem, og kan i tillegg være en kostbar måte å ‘løse’ slike problemer på, istedenfor gode forebyggende tiltak. Derfor er også utrangering inkludert.

I 2015 var gjennomsnittlig utrangering pga. jurhelseproblemer 0,0247 pr årsku. Dvs. at nesten 2,5 % av kyrne ble utrangert pga. jurhelse. For en besetning på 50 årskyr vil dette si at 1,23 er utrangert pga. dårlig jurhelse. Dersom denne besetningen hadde 4 utrangerte kyr pga. jurhelse vil indikatorbidraget bli (1,23-4)/1,11 (som er rota av 1,23) = -2,77/1,11 = -2,5.

Med 0 utrangeringer pga. jurhelse ville indikatorbidraget blitt (1,23-0)/1,11= 1,23/1,11 = +1,1.

Med 5 utrangeringer ville denne besetningen fått mindre enn -3 og da blitt satt til -3. Så derfor ser vi at det har lite for seg å manipulere dette tallet for å få en god score på jurhelse. Det har liten hensikt å lure seg selv eller gi rådgiveren feil forutsetning for å hjelpe deg med riktig tiltak.

Delindikator jurhelse

Som for de andre delindikatorer summeres indikatorbidraget for celletall, mastitter og utrangeringer og deretter justeres med en justeringsfaktor som er på 1,59 slik at landssnittet skal bli 0,0 for 2015. Delindikator for jurhelse er en av de som har økt betydelig og jevnt de siste åra.

Figur 1 jurhelse 

Figur 1. Delindikator jurhelse for hele landet fra mai 2018 til 31.04.2020.

To eksempler på hvordan dette slår ut:

 Eksempel 1 jurhelse

Dette er en besetning som har mange analyser med høyt celletall 128/446=0,29. Dette er såpass høyt at det burde være umulig å levere elitemelk uten at melk sorteres ut fra høge celletallskyr (dette skjer vansligvis etter 0,25). Dette er en besetning som har svært lite mastitter med 2 behandlinger og får dermed ut fra kutallet et indikatorbidrag på + 2,9. Men, pga. det høye celletallet som kan indikere at det er en underbehandling eller underregistrering blir tallet + 2,9 omgjort til -2,9. Videre er det 4 kyr utrangert pga. jurhelseproblem. Dette gir et indikatorbidrag på – 2,4. Disse summeres slik:

-3 -2,9 -2,4 = - 8,3. Til dette tallet legges det til 1,59 i justeringsfaktor slik at delindikator blir

-8,3 + 1,59 = - 6,7 (avrundinger på summen utgjør forskjellen i desimal).

Eksempel 2 jurhelse

 

Dette er en besetning med like mange kyr som eksempel I. Her er andelen høye celletall 33/270=0,122. Indikatorbidraget er beregnet til 2,9. Dette er et meget bra tall. I tillegg er det få mastittbehandlinger. Den ene mastitten gir et indikatorbidrag på 3,0 (kan ikke bli høyere). Det er utrangert 1 ku pga. jurhelse noe som gir et indikatorbidrag på 0,3. Summen blir da 2,9+3+0,3=6,2. Med tillegg på justeringsfaktor blir dermed delindikator 7,7

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit mai

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk mai

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås