Meny

Delindikator - fruktbarhet

En av delindikatorene for dyrevelferdsindikatoren er fruktbarhet. Så kan en spørre seg, hva har fruktbarhet med dyrevelferd å gjøre?

Det er gjort undersøkelser i Sverige der det har vist at fruktbarhetstall er en av de resultatene som avspeiler dyrevelferd best. Dette kan forklares på flere måter. 

  1. Det er ofte slik at dyr i negativ energibalanse ikke har muligheter eller utsetter reproduksjonsaktivitet. Fra naturen sin side er dette fornuftig da det i mangel på overskuddsenergi ikke er lønnsomt å skaffe seg nytt avkom som også krever energi.
  2. Veldig mye av fruktbarhetstallene er avhengig av at røkter har et godt lag med dyr og kjenner deres oppførsel og behov. Dette vil også gjelde det å se brunster. Dersom røkter ikke har evne til å se brunst vil det kanskje også være andre forhold som er viktig for dyrevelferden som blir oversett. 
  3. Det kan også være sjukdom eller parasitter som gjør at kyrne ikke tar seg med kalv. Slik sjukdom kan også påvirke dyrevelferden.

Inseminasjoner og omløp

Vi har valgt ut tre indikatorbidrag for fruktbarhet. Et indikatorbidrag omhandler gjennomsnittet av avstanden mellom siste og første inseminasjon i besetningen. Inseminasjonsrutiner kan jo variere ut fra besetningens situasjon, ønsker eier å starte inseminasjonene tidlig eller seint, ønsker en å få alle dyr til å kalve samla, eller ønsker en å forskyve kalvingene slik at en får sommermelk. Ut fra dette har vi valgt å ikke legge vekt på tidspunktet for første inseminasjon. Tanken er at når en først begynner å inseminere eller pare kyrne så er det ønskelig at de tar seg. Mye omløp, eller oversette brunster, eller tidlig fosterresorpsjon vil føre til at det blir lengre avstand mellom første og siste inseminasjon. Derfor er tanken at avstanden mellom første og siste inseminasjon fanger opp mange problemstillinger rundt dette. Gjennomsnittlig avstand i 2015, som er basisåret, viser at snittet i landet var 27,5 dager, med et gjennomsnittlig avvik på 24,2 dager. Dette vil si at for en besetning med gjennomsnittlig avstand fra siste til første inseminasjon på 53,7 (27,5+24,2) blir indikatorbidraget -1,0, er avstanden 3,3 dager (27,5 – 24,2) blir indikatorbidraget +1. Vi ser dermed at det er vanskelig å få mer enn +1 for dette bidraget. En avstand på 76 dager (27,5 + 24,2 x 2) vil gi -2.

Kalvingsintervallet

Kalvingsintervallet er også tatt med som et indikatorbidrag. Kalvingsintervallet vil jo bli lengre jo lengre ut i laktasjonen siste inseminasjon er. En kan derfor si at det gjør at sein siste inseminasjon vil på en måte telle dobbelt i og med at det også er inkludert i avstanden fra siste til første inseminasjon. Gjennomsnittlig kalvingsinterval i 2015 var 12,7 måneder med et gjennomsnittlig avvik på 1,37 måned. Et kalvingsinterval på 12,7 måneder i en besetning vil dermed få indikatorbidrag på 0,0 mens et kalvingsinterval på 12,7 + 1,37 = 14,07 vil gi et indikatorbidrag på -1, et kalvingsinterval på 15,44 måneder (12,7 + 1,37 x 2) vil gi et bidrag på -2. Nå er det jo vanskelig å komme så mye under 12,7 måneder. For å illustrere det vil 12 måneder gi + 0,5, 11 måneder vil gi + 1,24. Så kan det diskuteres om 11 måneders kalvingsinterval er god dyrevelferd. Det kan sikkert argumenteres med at dette ikke er god dyrevelferd, og at dette burde bli omgjort til minus. Dette gjelder nok svært få og spesielle besetninger, så det er sannsynligvis ikke så veldig relevant. I 2019 var det bare 30 besetninger som kom ut med et kalvingsinterval på 11 måneder eller under det. Dette er sannsynligvis små besetninger med noen få kyr.

Utrangering på grunn av fruktbarhet

Ettersom utrangeringer pga. fruktbarhet vil kunne skjule avstand mellom siste og første inseminasjon (gjøre den kortere) og kalvings-intervallet (beregnes ikke for de utrangerte), så er det rimelig at utrangering pga. fruktbarhet teller med som et indikatorbidrag. Nå er det slik at det kan være vanskelig å bestemme at en utrangering skjer pga. fruktbarhet. Svaret på det må være at dersom det skjer en utrangering som skyldes at kua ikke tar kalv, ikke viser brunst, eller løper om så mange ganger at det ikke er lønnsomt å ha den lenger bør den noteres som utrangert pga. dårlig fruktbarhet. Det er viktig at slik utrangeringer blir kategorisert riktig slik at man holder styr på hvilke utfordringer man har i besetningen. Det er jo lett å beslutte noe annet, men da vil en jo bare lure seg selv, og ødelegge mulighetene til forbedring av drifta. Gjennomsnittlig utrangering i 2015 var 0,1339 pr årsku (eller 13,4 %) av de utrangerte. Indikatorbidraget beregnes derfor ut fra denne prosenten. Tall over gir minus og tall under gir pluss i indikatorbidrag. Et eksempel er en besetning på 50 kyr så ligger landsnittet på 50 x 0,1339 = 6,7 kyr utrangert pga. dårlig fruktbarhet. Dersom det i en slik besetning var utrangert 10 kyr pga. dårlig fruktbarhet ville indikatorbidraget blitt (7,6 – 10)/2,59 =- 0,9. Var det bare 3 kyr utrangert pga. dårlig fruktbarhet vil indikatorbidraget blitt (7,6 – 3)/2,59 =1,8.

Delindikator fruktbarhet

Delindikator fruktbarhet består av disse tre indikatorbidragene; avstand siste til første inseminasjon, kalvingsinterval samt utrangering pga. fruktbarhet. Summen av disse blir trukket fra 0,37 for at gjennomsnittet for landet i 2015 skal bli 0,0. Denne faktoren kan variere litt dersom det blir gjort justeringer på en av indikatorbidragene.

Delindikatoren for fruktbarhet har gått ned det siste året (Figur 1).

Figur 1. Utvikling på delindikator fruktbarhet fra mai 2018 til mai 2020.

 Graf 1 fruktbarhet

 

 

Figur 2. Delindikator fruktbarhet fra mai 2016 til mai 2018.

Graf 2 fruktbarhet

Fra mai 2016 til mai 2018 varierte delindikatoren fra -0,21 til – 0,10 for hele landet (Figur 2).

Dette tyder på at fruktbarhet er noe et tema det bør jobbes med for å forbedre. Fruktbarhet er en av tre delindikatorer som har lavere tall inn 2015 (basisåret). De andre er kalv og avdrått.

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit mai

Kr 5,07

Snitt fettprosent kumelk mai

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås