Meny

Delindikator - døde kyr

Forekomsten av døde dyr og hvordan dyr som er i ferd med å dø blir behandlet, er en viktig dyrevelferdsindikator. Dødeligheten for kyr i Norge er svært lav, kanskje blant den laveste i verden.

Dette innholdet er utdatert. Les mer om justeringer i delindikatoren her. 

Utviklingen av dyrevelferdsindikatoren er bygd opp rundt indikatorer som viser hvordan dyra reagerer på sine omgivelser, såkalt dyrebaserte indikatorer. En viktig indikator for dyrevelferd er forekomsten av døde kyr og hvordan dyr som er i ferd med å dø blir behandlet. Blir de avlivet i stedet for å ligge å ha det vondt, eller blir de nødslaktet? En av delindikatorene i dyrevelferdsindikatoren er derfor døde kyr. Vi vil her presentere forekomsten av døde kyr i Norge sammenlignet med en del andre land, samt hvordan denne delindikatoren beregnes.

Norge har en lav dødelighet hos melkekyr

En gruppe blant nordiske veterinærer har jobbet i flere år med å sammenligne forskjellige helsetall fra de nordiske land. Tabell 1. viser forekomst av selvdøde og avliva kyr i Norden i 2018.

Tabell 1. Antall døde og avliva kyr pr. årsku i de nordiske land i 2018.

Land

Selvdøde

Avliva

Sum

Danmark

0,038

0,021

0,059

Finland

0,022

0,052

0,074

Island

0,014

 

 

Norge

0,010

0,010

0,020

Sverige

0,022

0,041

0,063

 

I Tabell 1 ser vi at Norge har en sum på 2 pr. 100 årskyr, mens de andre nordiske landene har tall fra 6 til 7 pr. 100 årskyr. Island har ikke registrering av nødslakt. En ser også at Sverige og Finland har en høyere andel avliva enn de andre landene, spesielt sett i forhold til andel selvdøde. En av grunnene til dette er at disse landene ikke har en nødslakteordning. I Norge er forekomsten av nødslakt 0,0156. Om denne frekvensen legges til summen for Norge får vi en sum selvdøde, avliva og nødslakt på 0,0356 som også er lavere enn tallene fra de andre nordiske landene. Ut fra disse tallene kan vi si at dødeligheten for kyr i Norge er svært lav, kanskje blant den laveste i verden. Antall døde kyr i Kukontrollen i 2019 var 2006, antall avliva og kondemnert 2054 og antall nødslakta 3336 kyr. Tilsvarende tall for 2018 var henholdsvis 2101, 2061 og 3346. De viktigste årsaker til dødelighet vil være sjukdommer som melkefeber, mastitt, lungesjukdommer, eller for avliving beinproblemer, ulykker eller kalvingsproblemer.

Stor variasjon mellom besetningene.

De fleste besetninger har ikke avlivede dyr, 10 prosent har 1 dyr, 1 prosent 3 dyr eller mer. Mer enn halvparten hadde ingen nødslakta dyr, 25 prosent hadde 1 dyr, 10 prosent hadde 2 dyr og 1 prosent 4 dyr eller flere. For selvdøde dyr hadde mer enn 75 prosent ingen, 10 prosent hadde 1 dyr og 1 prosent 2 dyr eller mer. Høye tall har nok spesielle årsaker, for eksempel ulykker. Maksimum for hver av gruppene varierte fra 9 til 17.

Delindikator døde kyr

Utregning av delindikator for døde dyr er illustrert med to tenkte eksempler under.

En besetning med 60 årskyr har 0 selvdøde, 0 nødslakta og 2 avliva kyr og en annen besetning på 30 årskyr har 1 selvdød, 0 nødslakta og 0 avliva kyr. Beregningene er basert på en utregning av forventede døde i forhold til landssnittet og en statistisk fordeling av disse. Det beregnes et såkalt normalisert standardavvik som blir et tall fra -3 til +3.

Beregningene for disse to besetningene er vist i Tabell 2.

Tabell 2: Beregning av delindikator døde kyr i to besetninger en med 60 kyr og en med 30 kyr.

Beregningsvariabler

Besetning 1 (60 kyr)

Besetning 2 (30 kyr)

Selvdøde

 

 

Observert verdi

0

1

Indikatorbidrag selvdøde

0,8

-1,2

Nødslakta

 

 

Observert verdi

0

0

Indikatorbidrag nødslakta

1,0

0,7

Avliva

 

 

Observert verdi

2

0

Indikatorbidrag nødslakta

-2,3

0,5

Sum delindikator

0,8 + 1,0 - 2,3 = - 0,5

-1,2 + 0,7 + 0,5 = 0,0

Justering for avliving

0,8 - - 2,3 = 0,8 + 2,3 = 3,1

-1,2 - + 0,5 = -1,2 – 0,5 = - 1,7

Sum etter justering

-0,5 + 3,1 = 2,6

0,0 – 1,7 = - 1,7

Justeringsfaktor for 2015

-0,06

-0,06

Ferdig justert delindikator

2,5

-1,8

 

Kommentar til eksemplene

Vi ser umiddelbart at beregningsmodellen har noen store svakhetspunkter som en skal være oppmerksom på. Det ene er at forventningsverdien i snitt gjerne er under ett dyr. Dette gjør at finnes det dyr i aktuell kategori vil det umiddelbart slå ganske kraftig ut. For eksempel det ene selvdøde dyret i en besetning på 30 dyr som vil på en indikatorbidrag (IB) på -1,2. Nå fungerer dette slik at tall mellom 2 og -2 må tilskrives tilfeldigheter og ikke tas svært alvorlig. Det vil også si at en mindre besetning vil få et større utslag. Dette vil gjelde indikatorbidraget for alle tre bidrag selvdød, nødslakta og avliva.

Figur 1 viser hvordan denne delindikatoren kan variere gjennom et par år for en besetning.

 Figur 1

 

Bedre å avlive sjuke dyr enn at de dør selv.

Vurdert ut fra dyrevelferd er det bedre å avlive sjuke dyr enn at de dør selv. Derfor er det innført en justering i dette forholdet. Dette gjøres ved at indikatorbidraget (IB) for avlivede trekkes fra IB for selvdøde. Ut fra eksemplene ovenfor ser vi at besetning 1 får relativt stort pluss når det er 2 avliva dyr og 0 selvdøde, mens besetning 2 får et ekstra fradrag i og med det er et selvdødt dyr og 0 avliva. Dette kan åpenbart være et tilfeldig utslag. Dette må derfor selvfølgelig vurderes med fornuft. Dette er også en av grunnene til at indikatoren vil kunne variere en del fra tid til tid, spesielt i mindre besetninger. Slike tilfeldigheter vil imidlertid jevne seg ut over tid og vil også jevne seg ut på hovedindikator, når den summeres med alle andre delindikatorer. Selv om det er noen metodiske problemer med dødelighetsindikator er denne variable såpass viktig at den allikevel bør være med. Etter som vi får mer erfaring vil vi vurdere om det skal gjøres andre justeringer for å redusere tilfeldigheter i denne indikatoren. En løsning kan også være å ta justering for avliving bare når den kommer ut med negativ IB. Samme kan også gjøres med nødslakt.

Landstallene blir bedre

Figur 2 viser at landstallene for delindikator dødelighet har forbedret seg de to siste årene, men med en liten reduksjon de to siste månedene.

Figur 2

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,35

Snitt fettprosent kumelk august

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås