Meny

Delindikator - avdrått

Har avdrått noe med dyrevelferd å gjøre?

Av; Olav Østerås, Spesialrådgiver for dyrehelse og dyrevelferd i Tine

Kyr som har det godt og trives vil ofte yte mer. Men, det er også slik at et driftsopplegg med forsiktig fôring og et avlsopplegg med mindre vekt på avdrått gjør sammenhengen mellom avdrått og dyrevelferd mindre. Noen argumenterer også med at ekstremt høy avdrått er dårlig dyrevelferd. Avdrått kan derfor være et vanskelig og kontroversielt tema i forhold til å benytte det som indikator for dyrevelferd. På tross av dette er avdrått eller melkeytelse nevnt som en variabel som kan vurderes som indikator for dyrevelferd i verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin beskrivelse. For å unngå denne kontroversielle problemstilling har vi ikke tatt med avdrått i seg selv som en indikator for dyrevelferd i TINE. Men, vi har allikevel valgt å ta med variabler som sier noe om forskjellen på avdrått i første, andre og eldre laktasjoner.

Ytelse i forskjellige laktasjoner

For 2019 var ytelse i kg energikorrigert melk (EKM) for 305 dager 7 104 i første laktasjon, 8 144 i andre laktasjon og 8 648 i senere laktasjoner. I 2015 da vi lagde basisåret for dyrevelferdsindikator var tilsvarende tall 6 729, 7 717 og 8 219. Differansen mellom første laktasjon og andre laktasjon i 2015 var 987 kg melk, mellom senere laktasjoner og første 1 503 kg og mellom senere laktasjoner og andre laktasjonen 518 kg melk.

Årsaker til variasjon mellom besetninger

Det er store variasjoner mellom differansen på forskjellige laktasjoner innen samme gård. For eksempel ser vi at nesten 15 prosent av buskapene har lavere ytelse i andre laktasjon i forhold til førstelaktasjon. Dette kan tyde på at andre laktasjonskyrne faller igjennom i ytelse etter et hardt første år.

Første laktasjon sammenlignet med andre

Tilsvarende andel, ca. 15 prosent, har dobbelt så høy ytelse i andre laktasjonen som første laktasjon. Dette kan tyde på første laktasjon ikke presterer så godt som de kunne ha gjort ut fra det potensialet som er på den aktuelle gården. Dette kan ha noe med oppdrettet av kvigene å gjøre, for eksempel at de er for skrinne når de kommer inn fra sommerbeite, har for dårlige forhold i bingene eller har vært utsatt for parasittproblemer på beite. Det kan også være at førstekalvskyrne som er nederst på rangstigen i et løsdriftsfjøs taper i tilgangen til ressurser (vann, fôr, gode liggebåser, robot). Her er det mange muligheter. Så dersom det er unormalt store forskjeller mellom laktasjonen er det god grunn til å tenke igjennom hva årsaken kan være til det.

Andre laktasjon sammenlignet med senere laktasjoner

Ser vi på forholdet mellom laktasjoner etter andre laktasjon og sammenligner med andre laktasjon ser også her at ca. 25 prosent har lavere ytelse hos eldre laktasjoner enn andre laktasjon. Ca. 30 prosent har over 1 000 kg høyere ytelse i senere laktasjoner enn i andre laktasjonen. Her er det også mange mulige forklaringer til så store forskjeller. Poenget er at dette kan være en indikasjon på noe som påvirker dyrevelferden i besetningen som det er verdt å tenke gjennom og finne en løsning på.

Tabell 1 og 2 dyrevelferdsindikator avdrått

Eksempel på beregning av indikatorbidrag

Indikatoren beregnes ut fra avdråttsforskjellen mellom de forskjellige laktasjoner og gjennomsnittlig avvik (såkalt standardavvik) for alle besetningene i landet.

Eksemplet for besetning 1 (tabell 2) viser at kyr i andre laktasjonen melker 2 957 kg EKM mindre enn første laktasjon. Det gjennomsnittlige differansen på første og andre laktasjon i hele landet er 980 kg EKM, derfor blir det reelle avviket for denne besetningen 2 957 + 980 = 3 937 i forhold til forventet differanse. Gjennomsnittlig avvik (standardavviket) er 990 kg. Deler vi 3 937 på 990 får vi 3,98 som blir avrundet til 3,0 som indikatorbidrag.

Figur 1 viser et eksempel på fordeling mellom differansen på andre laktasjon og første laktasjon i ytelse. Den vertikal røde streken illustrere gjennomsnittlig differanse som er 980 kg EKM. Gjennomsnittlig standardavvik fra denne midtverdien er illustrert med heltrukken pil på begge sider av midtverdien. Nederst til venstre på figuren er en stiplet pil som illusterer avstand i besetning 1 i Tabell 1. Den er altså 3,98 standardavvik borte fra gjennomsnittet på 980kg. Dette gir derfor indikatorbidrag -3. Nederst til høyre for midtlinjen er illustrert avviket for besetning 2 som var på 2 163. Dette avviket tilsvarer et avvik på 1,2 standardavvik. Når det gjelder avdrått regnes alle avvik fra gjennomsnittet som minus, derfor blir indikatorbidragene gjort om til minus.

For å justere slik at landsnittet for denne delindikatoren skal bli 0,0 i 2015 blir det lagt til en justeringsfaktor som er 2,1. Delindikator for besetning 1 blir således -6,8 + 2,1 = -4,7.

Figur 1 avdrått delindikator

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit april

Kr 5,05

Snitt fettprosent kumelk april

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås