Meny

Tid for beiteslipp - tid for parasitter

De fleste innvollsparasitter hos storfe i Norge er typiske beiteparasitter, der smitten utelukkende skjer i beiteperioden. Les om forebyggende tiltak.

Innvendige parasitter

De viktigste innvendige parasittene omfatter hovedsakelig encellede parasitter som koksidier, cryptosporidier og giardia, flere rundormer (løpeorm, tynntarmsorm og lungeorm) og leverikter. Både løpeorm og koksidier overvintrer i beitet og vil smitte dyra rett etter beiteslipp. Dyr som er smittet vil etter en periode skille ut egg slik at smittebelastningen bygger seg opp utover sommeren.

De ulike parasittene gir ikke ensartede symptomer, men tegn på at dyra er plaget av innvollsparasitter kan være redusert fôropptak, slapphet, uttørking, avmagring og diaré. Koksidier gir symptomer gjerne 1-2 uker etter beiteslipp, mens løpeorm vanligvis gir symptomer litt ut på sommeren/høsten. Dersom du mistenker innvollsparasitter, eller lurer på om buskapen kan være angrepet, bør du ta kontakt med lokal veterinær for uttak av avføringsprøve for eggtelling og pepsinogentest (sistnevnte ved mistanke om løpeorm).

Forebyggende tiltak

  • Unngå å benytte samme beite år etter år. Samme beitet bør ikke brukes til kalv og ungdyr mer enn 2 år. Varier helst beiteareal for de yngste dyra hvert år. La gjerne beitet ligge brakk en sesong.
  • Ved seint beiteslipp, i slutten av juni, kan man redusere smitte fra overvintrede parasittegg.
  • Parasittene er artsspesifikke og smitter i liten grad mellom ulike dyreslag. Beiterotasjon med andre dyrearter reduserer derfor nedsmittingen av beitet
  • Sambeiting mellom ulike aldersgrupper er gunstig da eldre dyr ofte er immune og skiller ut få egg. Dette gjelder ikke ved lungeorm da det her er de eldre dyra som smitter ned beite.
  • Tilpass antall dyr til areal og plantetilvekst på beitet
  • Pløying hvert andre eller tredje år er effektivt for å fjerne parasittsmitte på arealer som brukes intensivt til beite
  • På utmarksbeite er arealet såpass stort at smittebelastningen blir liten. Man kan derfor flytte dyra på utmarksbeite i midten av juli for å slippe unna den nye larvegenerasjonen.
  • Flytt drikkeplassen/fôringsplassen med jevne mellomrom.
  • Flytt dyra inn hvis beitet er sterkt nedsmittet.
  • Leverikter har snegler som mellomvert og er hyppigst forekommende langs kysten og i lavlandet. Beiter bør grøftes og dreneres, evt. kan fuktige deler avgrenses.
  • Koksidiose kan opptre hos kalver både innendørs og 1-2 uker etter beiteslipp. Godt renhold i fjøset er dermed også viktig.
  • Ta gjerne brystmålet på dyra ved beiteslipp og ved innsett for å kontrollere tilvekst.

Medikamentelle forebyggende tiltak

  • Kalv og førsteårsbeitende dyr behandles tidlig i beiteperioden. Det finnes flere ulike preparater for behandling. Behovet avhenger av driftsform, lokale forhold og type parasitter.
    • Oral behandling: Felles for disse er at flere behandlinger må til gjennom beitesesongen, f.eks. med 3 ukers mellomrom ( 3, 6 og 9 uker etter beiteslipp). Eier kan få resept på preparatet og behandle dyra selv.
    • Bolus: Hos dyr som veier mellom 100 og 250 kg kan det legges ned depotbolus. Denne frigir antiparasittmiddel 5 ganger med ca. 3 ukers mellomrom, og skal holde hele beitesesongen. Vær obs på at tilbakeholdelsesfrist på slakt er 6 mnd. Ofte kommer ny snyltertopp mot slutten av sesongen. Et opplegg med seint beiteslipp og behandling ved innsett kan passe noen, mens for andre kan det være mer gunstig å gi bolus/kapsel før dyra slippes ut.
    • Injeksjonspreparater: Gis ved beiteslipp og gjentas 1-2 ganger i løpet av beitesesongen, avhengig av preparatet og beitesesongens lengde. Kan ikke brukes til mjølkekyr.
    • Pour-on: Effekten varer i 3-4 uker. Behandling 3 og 10 uker etter beiteslipp. Kan brukes til lakterende dyr. Har også effekt mot skabb og lus. Eier kan få resept på preparat og behandle selv.
  • Ved risiko for koksidiose forebygges det med behandling ved beiteslipp eller helst 2-3 dager etterpå. Det kan deretter gis medikamenter annethvert år.
  • Det er viktig å vite hva man behandler mot for å treffe med riktig medikament og rett forebyggende/medikamentell strategi
  • Ved medikamentell forebygging, husk tilbakeholdelsesfrister og forsiktighetsregler ifht. drektige og lakterende dyr.

Utvendige parasitter

De utvendige parasittene er hovedsakelig lus, fluer, knott, midd og skabb. I tillegg kan flåtten overføre smittestoffer som kan gi svært alvorlige sjukdommer, som babesiose og sjodogg, hos storfe. For de fleste utvendige parasitter vil kløe og irritasjon være det mest framtredende symptomet. Ta kontakt med veterinær som kan stille en spesifikk diagnose og foreslå behandling. Du bør selv vurdere adferd og jevnlig inspisere pelsen på dyra spesielt langs rygg og halerot for å se etter egg og/eller lus.

Forebyggende/medikamentelle tiltak

  • Lusebehandliong utføres helst etter å ha påvist lus, evt på sterk mistanke (ikke kalver under 14 dg for noen av preparatene)
  • Man skal være spesielt oppmerksom i besetninger som ikke er behandlet på flere år, besetninger som kjøper dyr, besetninger som deltar på fellesbeite eller fellesfjøs deler av året, besetninger som har annet omfattende samarbeid og nyetablerte samdrifter. Hvis man ikke mistenker innvollsorm i tillegg, anbefales et middel som helles på dyret i riktig dose. Dette avklares med veterinær.
  • Dyra bør klippes før lusebehandling, evt. kan det klippes en stripe på ryggen. Dette er ingen forutsetning for vellykket behandling, men bør gjøres i løpet av høsten uansett.
  • Fluer er plagsomme for dyra og kan overføre bakterier. Vurder å sette inn dyra hvis fluene blir svært tallrike. Bruk av avstøtende medikamenter på huden kan være aktuelt, evt. øremerker med middel i.
  • Knott kan overføre Blåtungevirus og Schmallenbergvirus, med størst risiko i de sørlige delene av landet. Faren for stikk kan reduseres noe ved å holde dyra inne i timen før og etter solopp- og nedgang. Finmasket netting foran dører og vinduer kan holde knotten ute fra husdyrrom. Det er mindre risiko for knottstikk på fjellbeite. Bruk av medikamenter godkjent av legemiddelverket eller insektfeller er aktuelle tiltak ved stor belastning.
  • Formering av fluer og knott skjer gjerne i fuktig gjødsel eller jord. Hold derfor fjøsmiljøet reint og tørt, fjern eventuelle komposthauger med gjødsel i nærheten av husdyrrom.
  • Beiter med tett vegetasjon bør ryddes.

Husk dessuten:

  • Unge kalver kan med fordel gå ute om sommeren, men husk at kalver på beite trenger mer stell og tilsyn enn eldre dyr.
  • Sterkt sjuke dyr skal tas inn i fjøset og behandles av veterinær fortest mulig.

 God beitesesong!

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit april

Kr 5,05

Snitt fettprosent kumelk april

4,39%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås