Meny

Spørsmål og svar - overgang til bactocount og endring i kvalitetsbetaling på geit

Etter diskusjoner i sosiale medier og i andre kanaler har vi gjort et forsøk på å samle opp en del av spørsmålene med tilhørende svar. Bruk gjerne kommentarfeltet hvis du har spørsmål som artikkelen ikke dekker.

Begreper i diskusjonen

Bactocount – metode for å telle enkeltbakterier.

Enheten oppgis i IBC (individuel bacterial count). Effektiv metode for bakterietelling, hvor bakteriene farges og resultatene framkommer umiddelbart.

Kimtall – framkommer ved at det telles bakteriekolonier.

Enheten oppgis i CFU (colony forming units). Hver bakteriekoloni inneholder et ukjent antall bakterier, og derfor er kimtallet lavere enn for bactocount. Analyseresultatet framkommer etter «dyrking» av melk over flere dager.

Elitemelksgrense – elitemelksgrensen på avregning av geitmelk var ≤ 20.000 i gammelt regelverk. Med innføring av bactocount ble grensen for avregnet elitemelk hevet til ≤ 100.000. Årsaken til endringen er som nevnt at bactocount gir høyere verdier, og følgelig er elitemelksgrensen hevet slik at det harmonerer med nivået. Elitemelksgrense mht. innhold av bakterier er det samme for ku og geit. Dvs. det stilles samme krav til hygiene for melk.

Prosess for innføring av Bactocount på geitmelk

  • Konsernstyremøte i desember 2015 drøftet og definerte tema som skulle behandles i høring i eierorganisasjonen angående kvalitetsbetalingsregelverk
  • Høring i produsentlagene ble gjennomført mars – mai 2016
  • Det er gjennomført møter med KS referansegruppe, konsernadvokat, klagenemnd, TRM fagavdeling, TRM fagrådgivere melkekvalitet, TINE Produksjon og TINE Råvarehåndtering for å kvalitetssikre og avstemme målsetninger, arbeid og utforming
  • Nye kvalitetsbetalingsregler, inkludert endring av analysemetode ble vedtatt på konsernstyremøte i oktober 2016.
  • Ny kvalitetsbetalingsregler med nye grenser er informert om i nyhetsbrev og på medlem.tine.no, https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/Nytt+fra+konsernstyret/kvalitetsregelverk-saken

 

Testing av Bactocount før innføring

1. Hvordan er bactocount testet før implementering?

I saksframlegget til styret vises det til at FoU har gjennomført en større sammenlignende analyse i 2015. Det er denne sammenlignende analysen som danner grunnlaget for å ta i bruk bactocount som analysemetode for bakterier i geitmelk.

2. Hvorfor har en ikke presentert resultat fra testperioden?  

TINE FoU og laboratoriene har i 2014-2015 gjort arbeidet med å sammenligne analysemetodene bactocount og totalkim, og funnet god overenstemmelse mellom metodene. Resultatene er lagt til grunn for beslutning om å ta i bruk ny metode. Det er etablert eget kontrollopplegg med kalibrering for bactocountinstrumentene for geitmelk, slik at alle analyseinstrumenter regelmessig deltar i kontroller og får sine egne sertifikater.

3. Hvorfor kunne en ikke teste ut metoden ved å kjøre «doble» prøver hos alle geitmelkprodusenter over en lengre periode og på ulike tidspunkt i laktasjonen?  

TINE FoU og laboratoriene har ansvaret for å sammenligne analysemetodene. Sammenligningen skjer i henhold til ISO standarder. Dette er utført ved parallelle analyser av flere hundre prøver med bakterieinnhold på alle nivå. Det er ikke nødvendig å bruke melk fra alle produsenter ved metodesammenligning. Til grunn for sammenligningen legges et tilstrekkelig antall prøver med henholdsvis lavt, middels og høyt bakterieinnhold.

4. Hva ble testet sommeren 2016?

Etter at saken var sendt på høring kom det forespørsler fra geitmelkprodusenter om det var mulig å analyser bactocount parallelt med CFU. Dette for at produsentene kunne bli kjent med verdier og nivåer. Det ble gjort, men disse analysene har ingen sammenheng med endelig verifisering av bactocount som metode. Det var kun for informasjon til produsentene.

5. Hvorfor var det en del produsenter som ikke fikk bactocountanalyser, eller kun få analyser, ved analyserunden sommeren 2016?

Det ble hentet inn prøver over et par måneder. Dessverre fikk vi ikke tak i prøver fra 100% av besetningene. Dette var et tilbud i tillegg til de ordinære CFU-analysene, og måtte behandles spesielt.

6. Hvordan var testresultatene sommeren 2016

Fordeling av analyseresultat fra periode med veiledende prøver sommer 2016

        Totalkim og bactocount fra tankmelk geit, sommeren 2016

tabell i Qand A geit 

7. Har det skjedd noe «kritisk» med produktkvalitet som gjør at det ikke kunne brukes lenger tid ved innføring av metoden, for å klarlegge årsaksforhold bedre og kommunisere dette ut?

Nei. Ny metode er valgt fordi den er raskere og mer nøyaktig. Grenser for vurdering av analyseresultat er tilpasset ny analysemetode.

Kvalitet på geitmelk

1. Er jurhelsa gjennomgående dårligere på geit ettersom bactocount får slike utslag?

Det er noen besetninger som bør prioritere jurhelsestyring og uttak av geitekontrollprøver. I geitekontrollen ser vi at ca. 2 % av prøvene har celletall over 10 millioner. Dyr med høye celletall over tid (merket røde i Geitekontrollen) kan ha store mengder mastittbakterier i juret i perioder. Dette er utrangeringskandidater (jfr. ku).

2. Er bactocountverdiene som nå er påvist kritiske for produktkvaliteten, når det ikke har vært et problem tidligere. Bakterier har vært lite kommentert som problem, mens det er jobbet med FFS. Mange reagerer derfor på at melken nå har blitt «så mye verre».

Melka har ikke blitt mye verre. Melka er like god! Høyt bakterietall i melk har alltid vært et kritisk kvalitetsproblem. Det er bakterieinnholdet, og ikke bactocountverdiene, som er kritisk for kvaliteten. Kvaliteten på melka er ikke endret som følge av en annen analysemetode. Høyere siffer betyr bare at det telles enkeltbakterier og ikke bakteriekolonier, hvor det er et ukjent antall bakterier i hver koloni. Mastittbakterier vil ofte klumpe seg sammen og ligge mange bak hver koloni.

I perioden januar og februar 2016 hadde 33 % av produsentene analyser › 20.000 cfu. I januar og februar 2017 hadde 51 % av produsentene analyser › 100.000 IBC.

3. Er det slik at IBC gir et høyere bakterietall ved kjeing (celletall, jurhelse, etc.) enn utpå sommeren, når produksjonen har stabilisert seg?

Smittepresset og hygieneutfordringene vil alltid være større i forbindelse med konsentrert kjeing. Dette vil avspeiles i alle analysemetoder for bakterietelling og er ikke spesielt for bactocount. Bakterietallet målt med bactocount vil i perioder med mye «mastittbakterier/sårbakterier» gi større utslag siden bakteriene telles enkeltvis.

4. Var dette utslaget, i forhold til høye bactocountverdier, forventet?

Ja, dette er som forventet.

Det ble undersøkt 924 prøver for bakterienivå på totalkim fra 205 gårder i januar og februar 2016. 19 av produsentene, 9,3%, hadde 2 eller flere enkeltresultat › 20 000 i totalkim. Prognosen for februar 2017, når bactocount har vært benyttet i 2 måneder, er at 4 produsenter blir nedklasset til 1. klasse pga. bakterienivå, ingen til 2. klasse og 1 produsent til 3. klasse. Tilsvarende i februar 2016, var at 1 produsent ble nedklasset til 1.klasse og 1 produsent til 3. klasse.

Grensene for avregning av bakterieinnhold er identiske for geitmelk og kumelk, og avregningsverdien skal være det laveste av geometrisk gjennomsnitt av de 6 siste analysene eller geometrisk gjennomsnitt av analysene i avregningsmåneden. Geometrisk gjennomsnitt er valgt for å utjevne enkeltresultater.

Informasjon

1. Hvilke forberedende tiltak er gjennomført? Kunne en ha kjørt doble analyser slik at produsentene var mer forberedt når dette har konsekvenser for betalingen?

Det ble utført bactocountanalyser i juni, juli og august 2016 for de fleste geitmelkleverandører. Hensikten var å orientere om hvordan bactocountresultater rapporteres og hvilke nivå besetningens tankmelk hadde. Produsenter med svært høyt bakterietall ble kontaktet av TINE Rådgiving, og tilbudt rådgivning.

2. Burde en ha informert mer om mulige effekter av høyt celletall og perioden omkring kjeing?

Det har over lengre tid vært fokus på celletall i geitmjølk, viktigheten av jurhelsestyring og uttak av geitkontrollprøver i det forebyggende arbeidet. Perioden med konsentrert kjeing har alltid vært en kritisk periode for geitmelkkvaliteten, slik sett er dette godt kjent for geitmelkprodusentene. God fødselshygiene, melkingshygiene og jurhelsestyring er ofte oppe som tema i møter og rådgivingsarbeid.

I perioden 1. januar til 10. februar 2017 var det 171 geitmelkprodusenter som hadde leveranse og analyser av tankmelk. 28 av disse (16,3 %) hadde minst 2 prøver med bakterietall over 100 000. Fagrådgivere for melkekvalitet har hatt dialog med 27 av de 28 besetningene og det er kartlagt årsaker, tiltak og observert effekt. 13 tilfeller skyldtes i hovedsak jurhelseutfordringer, i 10 tilfeller var hovedutfordringen reinhold av/feil på melkeutstyr og i 4 tilfeller var det en kombinasjon av disse.

3. Hvordan ligger det an med Elitemjølkandel ut fra bakteriologisk kvalitet på geitmelk hittil i år sammenlignet med i fjor?

Prognosen for februar 2017, når bactocount har vært benyttet i 2 måneder, er at 4 produsenter blir nedklasset til 1. klasse pga. bakterienivå, ingen til 2. klasse og 1 produsent til 3. klasse. Tilsvarende i februar 2016, var at 1 produsent ble nedklasset til 1.klasse og 1 produsent til 3. klasse.

4. Det ble sagt og presentert at det ikke var ventet «klassevandring» av betydning. Hva er resultatet?

Prognosen for februar 2017, når bactocount har vært benyttet i 2 måneder, er at 4 produsenter blir nedklasset til 1. klasse pga. bakterienivå, ingen til 2. klasse og 1 produsent til 3. klasse. Tilsvarende i februar 2016, var at 1 produsent ble nedklasset til 1.klasse og 1 produsent til 3. klasse.

5. Vil TINE ta en gjennomgang av prosessen med innføring av ny metode (informasjon om metode, årsaker til eventuelle høye verdier, aktuelle tiltak mm) og svare produsentene på kritikken?

Ja

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås