Meny

Mer lys gir mer melk

Lys kan måles med luxmeter, og anbefalt nivå på dagtid er 200 lux.
Lys kan måles med luxmeter, og anbefalt nivå på dagtid er 200 lux.

Når det går mot mørkere tider og innefôringsperiode, er det viktig å tenke på lysforholdene i fjøset. Å skru av lyset mellom stellene for å spare penger på strøm kan gå ut over geitas trivsel og produktivitet.

Effekter av lys

Nok lys er viktig for både fôropptak, helse og dyrevelferd. For den som jobber i fjøset gir godt lys bedre mulighet til å overvåke og fange opp sykdom tidlig, men det har også effekt på eget humør og arbeidskapasitet. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i at det er tyngre å arbeide eller oppholde oss i halvmørke over tid. Mye av årsaken til dette er at lyset påvirker utskilling av en del hormoner. Slik er det også for geita.

Hos storfe er det veldokumentert at nok lys er en enkel, kostnadseffektiv måte å øke melkeytelsen på. Anbefalingen i kufjøs er derfor 16 timers lysdag. Forsøk på geit har vist tilsvarende effekt: Opptil 20 prosetn økt ytelse hos geiter som utsettes for mer lys (16 timers lysdag sammenlignet med ti timers lysdag). Økningen i ytelse er påvist både som økt produksjon i starten av laktasjonen og som bedre laktasjonsutholdenhet, det vil si at geitene holder produksjonen oppe lengre utover i laktasjonen.

Hormoner

Årsaken til økt ytelse er at lyset har påvirkning på hormonene som er involvert i melkesyntesen. Mørkets hormon heter melatonin. Dette hormonet medfører søvnighet, redusert aktivitet og reduserer produksjonen. På dagtid, så snart et visst dagslysnivå når øyets netthinne, sender geitas nervesystem et signal til hjernen om å senke utskillingen av melatonin. Når nivået synker økes mengden av et annet hormon, IGF-I. Økte nivåer av dette hormonet har vist seg å stimulere dyrets aktivitet og dermed stimulere melkeproduksjonen. Prolaktin er et annet hormon som er involvert i melkesyntesen og som påvirkes av lys.

Andre effekter av lys

Lys kan altså brukes til å påvirke produksjonen i en positiv retning, hvis man bruker det på riktig måte. Hos ku har lange lysdager også positiv påvirkning på ungdyroppdrettet, blant annet. utvikling av jurvev og for tidspunkt for oppstart av brunst. For geit, som naturlig kommer i brunst når dagene blir kortere, må vi sannsynligvis tenke annerledes.  Det er en viss risiko for at lange lysdager gjennom hele året påvirker reproduksjonen negativt. Det er blant annet påvist at variasjon i daglengde gjennom sesongen er en viktig faktor for når småfe kommer i puberteten.

Siden lange dager med lys kan gi problemer med å få geitene i brunst har det vært forsøkt med blending av dagslys når daglengden øker om våren og forsommeren for å skape en «tidlig høst». Det har gitt varierende resultater, dessuten gjør ofte beitesesong og bygningsfaktorer blending lite gjennomførbart. I dag ser det ut til å fungere godt nok med introduksjon av bukk for de som har parringsesong på den lyseste tida. Det er vist i forsøk med alpingeiter at det er større forekomst av pseudodrektighet («falsk drektighet», det vil si at de ikke løper om, men heller ikke er drektig) blant den gruppa som ble utsatt for lange lysdager sammenlignet med gruppa som hadde naturlig daglengde. Dette kan være en del av forklaringen på hva som har skjedd med den gruppen tomme geiter som mange av de med høst – og vinterkjeing ofte har. 

Pause fra lyset er også viktig

Som nevnt er årstidsvariasjon i lys en viktig faktor for igangsetting av syklus hos geit. Naturlig døgnrytme med ca åtte timers mørke på natta er både lovpålagt og positivt for geita. Denne naturlige pausen er nødvendig for at 16 timers lysdag skal ha effekt.

Når det gjelder sinperioden er det hos storfe påvist at man ved å redusere til åtte timers lysdag øker ytelsen i påfølgende laktasjon. Det er sannsynlig at også geita med fordel kan ha litt kortere lysdager i sinperioden. Det er også lettere å sine av geitene når daglengden er kortere, noe som stemmer bra med praktiske erfaringer: De som siner av i den lyse tida har ofte større problemer med å få geitene til å slutte å melke.

Har jeg nok lys i fjøset mitt?

Lys kan måles med luxmeter, og anbefalt nivå på dagtid er 200 lux. Det er viktig at dette måles på nivå med geitenes øyne. Det er også viktig at lyset i fjøset er mest mulig jevnt. Plassering av lysarmaturer og ikke minst renhold av lysarmaturer er viktige faktorer. Siden geita har ulike behov for lys gjennom sin produksjonssyklus, og i stor grad er ute på beite på sommerhalvåret, må lysregimet tilpasses den enkelte besetnings drift.

Nå er ikke økt ytelse et generelt ønske hos mange geiteprodusenter. Tvert imot har de friske geitene begynt å produsere så godt at mange produserer over kvota. Men en del geiteprodusenter har litt for høy dyretetthet i fjøset sitt, noe som kan føre til stress for lav rangerte dyr. Grovfôrtilgang er en annen begrensende faktor for noen.

Et gunstig lysprogram kan da være et godt og naturlig virkemiddel for å produsere kvota på litt færre dyr. Som nevnt gir godt lys, hele dagen, bedre velferd for både dyr og mennesker.

Praktiske tips:

  • Behold lyset på mellom fjøsstellene
  • Hvis du belager deg på naturlig lysinnslipp er det lurt å få sjekket om det gir bra nok lys i fjøset i inneforingsperioden. De fleste isolerte fjøs i Norge trenger god kunstig belysning for å oppnå god nok lysstyrke, selv om det er lyst ute
  • Forskjellige lysbehov gjennom produksjonssyklusen og ulike bygningsforhold gjør at lysregimet bør tilpasses den enkelte drift
  • Kjeing på våren: Ved å tilby nok lys hos melkegeitene etter innsett på høsten kan du holde ytelsen oppe lengre i siste del av laktasjonen
  • Kjeing på høst og vinter: Tilby melkegeitene 16 timers lysdag i innefôringsperioden
  • Paringssesong, avsining og sinperiode: Geitene kan med fordel ha åtte timers lysdag der hvor det er gjennomførbart

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås