Meny

Forskning på norsk biokull i Canada

En in vitro flaske med norsk biokull og substrat (fôr). Dette er rett før tilsetting av vomvæske og bufferstoffer.
En in vitro flaske med norsk biokull og substrat (fôr). Dette er rett før tilsetting av vomvæske og bufferstoffer.

I perioden fra februar til april hadde jeg gleden av å besøke Lethbridge Research and Development Centre i Canada for å gjennomføre flere forsøk med norsk biokull i fôring av drøvtyggere. Biokull kan være et tiltak for å øke karbonlagringen på gården og dermed redusere de totale utslippene fra landbruket.

ethbridge Research and Development Centre ligger i Alberta bare et par timers kjøretur fra storslåtte Rocky Mountains i Canada. Senteret er et av verdens fremste forskningsmiljøer på klimagasser fra husdyr. Biokull prosjektet er et samarbeid mellom Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), TINE og Oplandske Bioenergi. SINTEF har også vært involvert i prosjektet ved produksjonen av biokullet. Målet med prosjektet er å undersøke om biokull har en evne til å redusere utslipp av metangass fra vomma til kua. I denne artikkelen skal jeg presentere litt bakgrunn for arbeidet og inntrykk fra besøket i Canada, og i en senere artikkel vil jeg presentere foreløpige resultater fra forsøkene.

Hva er biokull?

Biokull får man ved å forbrenne karbonrike organiske forbindelser ved høy temperatur og lav tilgang på oksygen. Resultatet er et svært porøst produkt med en enorm overflate tilsvarende 20–300 kvadratmeterper gram produkt. Dersom man etterbehandler med for eksempel en syre kan den spesifikke overflaten øke til 2 500 m²per gram produkt. Ut ifra litteraturen fremkommer det at 1 kg biokull binder 3,6 kg CO₂. Dette betyr at biokull som et tiltak alene potensielt kan redusere landbrukets samlede utslipp med 40 prosent innen år 2030.

Vi brukte rå sagflis fra gran og furu som ble brent i en pyrolyseovn på ulike temperaturer med lav oksygentilførsel. Noe av biokullet ble etterbehandlet med damp, syre eller base fordi dette ytterligere vil øke overflaten og poredannelsen og dermed potensielt biokullets evne til å ta opp metangass. Biokull har en evne til å forbedre jordkvaliteten gjennom økt vannlagringsevne og økte lager av plantenæringsstoffer som kan gi bedre jordfruktbarhet. Biokull er spennende fordi det fjerner karbon fra kretsløpet og potensielt kan gjøre «gårdens karbonregnskap» mer negativt ved at du som bonde lagrer karbon.

Feltarbeid og prøveinnsamling på en feedlot 
Uttak av vomvæskeprøver på Chinook Feedlot hvor det ble kjørt forsøk med et produkt som hemmer produksjon av metangass, 3-NOP (Clean Cow). Her var det -20 grader og vi var heldige som fikk stå innendørs og jobbe.

Vomvæske på glass

Forsøkene ble gjennomført i to etapper. Først kjørte vi et forsøk med helt vanlig biokull fra henholdsvis gran, furu og furubark. Deretter kjørte vi et forsøk med biokull som var etterbehandlet med henholdsvis damp, syre og base. For å spare både tid og penger brukte vi et såkalt «in vitro system» for å undersøke biokullet. Dette er glassflasker som fylles med vomvæske fra kuer og plasseres lufttett i et varmeskap over 24 timer. Det tilsettes mineraler og bufferstoffer slik at forholdene skal ligne på det man finner i vomma til kua. Deretter tok vi ut gassprøver og analyserte disse.

Clean Cow

Lethbridge Research and Development Centre tester også ut mange av tilsetningsstoffene som for eksempel kan tilsettes i kraftfôrblandinger. Noen tilsetningsstoffer har en god effekt ved å redusere metangassproduksjonen eller øke fôrutnyttelsen, mens andre produkter finner man ingen slik effekt. Ett tilsetningsstoff som forskerne mente var spesielt lovende, og som de har kjørt flere forsøk på, er en såkalt «metan-inhibitor» og heter 3-NOP eller Clean Cow. Dette produktet skiller seg litt fra øvrige produkter på markedet ved at det går direkte inn på enzymproduksjonen til de metanproduserende bakteriene i vomma til kua, og det er et svært langt utviklingsløp som ligger bak dette produktet. 3-NOP har i forsøk på feedlots i Canada gitt over 30 prosent reduksjon i metanproduksjon hos oksene samtidig som tilveksten på oksene har vært høy. Jeg tror vi kommer til å få høre mer om dette

Feedlot alley

I Canada er det mange såkalte feedloter. En feedlot er et sted hvor okser eller kastrater fôres opp samlet i en stor enhet, og det er for eksempel helt vanlig med egne kraftfôrfabrikker på disse feedlotene. Det brukes ulike rasjoner til oksene, men typisk er det svært lite grovfôr og mye mais, bygg og soya. Jeg besøkte en feedlot med omtrent 25 000 okser, og det er et spesielt syn med så mange dyr samlet på et område. I Alberta er det mange slike steder, og på et lite område ligger det så mange langs en av hovedveiene at de kaller den for «Feedlot Alley». I Canada er det tillatt og helt vanlig å bruke veksthormoner i oppfôring av oksene så lenge man forholder seg til tilbakeholdelsesfrister før levering til slakt. Selv om dyra fikk dekket sine basale behov, er det ingen tvil om at så mange dyr samlet på ett sted gir enorme utfordringer hva gjelder oppfølging av dyrehelse og dyrevelferd. Det har også vært normalt å kastrere oksene på flere av feedlotene, mest for å få rolige dyr som bruker mer tid på å ete. Men jeg ble fortalt at dette er i endring og at de prøver med intakte okser. Det brukes hydrauliske behandlingsbokser i all håndtering av dyrene, og sikkerhet for røkter var godt ivaretatt. På noen av feedlotene jeg besøkte brukte de hest og rytter for å få rask og effektiv oversikt inne i flokken, og dette var også en måte å flytte flokker på en rask, sikker og effektiv måte.

Fôrbrett med to kjørefelt Canada

Fôrbrettet på en feedlot har gjerne to kjørefelt, den må være stor nok til at en trailer med fullfôrmikser kan kjøre og tømme ut fôr. Her brukes TMR (total mixed ration) og sluttrasjonen kan inneholde så lite som 10 % grovfôr.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,33

Snitt fettprosent kumelk juli

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås