Det rapporteres om gode grovfôravlinger og mange fôrer fortsatt med surfôr fra den gode fjorårssesongen. Generelt gjelder det nå å utnytte grovfôret maksimalt. Vurderer du å redusere kraftfôrandelen i rasjonen, legger årets sesong utvilsomt til rette for det. Gode representative grovfôranalyser er alltid et godt utgangspunkt når nye fôrplaner skal legges.
Vi har for mykje mjølk for tida, og lagerstatusen er god. Det kan føre til ytterlegare tiltak for å få ned mjølkevolumet, og det kan fort slå ut både på mjølkeprisen og leveransen til den enkelte. Pass i alle fall på at du held deg innanfor kvota ved årsslutt og ikkje tapar pengar på overproduksjonsavgifta, det er kostbart.
Vi som til daglig driver med fôringsrådgiving støter dessverre ofte på begrensninger ved fjøs og planløsninger. Hva er det viktigste å tenke på når det gjelder fôring når du skal planlegge ombygging eller nytt fjøs?
Slaktetilvekst på okse er ett av målepunktene i styringspanelet. Statistikken viser at tilveksten på ung okse har økt fra 483 til 540 gram per dag de siste ti åra. Slaktevekta har vært rimelig stabil rundt 300 kg.
Mjølkeinngangen har så langt i 2015 vært veldig god og kvotefyllingsgraden ligger 2 prosent høyere enn de to foregående årene. Mange går derfor inn i kommende innefôringssesong med et høyt tempo, og flere bør vurdere å iverksette ulike strategier for å unngå å måtte gjøre raske og ulønnsomme kvotetilpassinger helt inn mot slutten av året.
Årets sommar har vore våt og kald i store delar av landet og det innebar seinare slått enn vanleg. Frå det ganske land er det rapportert om gode avlingar, men på grunn av mykje regn under haustinga mange stader er fôret relativt vått. Dei første fôrprøvene er på plass og kvaliteten ser så langt ut til å vere bra.
Enkelte er i gang med 2. slåtten, mens andre ikke har fått starta med årets slåttesesong. Slik er det når man bor i et langstrakt land med kyst og fjell. Det er alltid stor spenning knyttet til årets grovfôravling og ikke minst kvaliteten. Mye godt grovfôr danner utvilsomt en veldig god basis for en stabil og god innefôringsesong. Vi i ToppTeamFôring har tatt tempen på grovfôrsituasjonen rundt om i landet.
Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?
Kari Lise og Bjørn Dybo Breivik på Melsomkyra DA er i full gang med å fylle kvoten på 664 tonn med sin DeLaval VMS med fri kutrafikk. Som mange andre med nytt fjøs og melkerobot, er kvotefylling et viktig mål å nå. De har 71 liggebåser i melkeavdelinga og det kan være fristende å sette på litt ekstra med kyr. Erfaringene de har gjort så langt er at blir det for høyt belegg på roboten, avtar totalproduksjonen.
NorFor skifta til ny formel for opptakskapasitet for oksar frå 27.januar. Samtidig har TINE utvikla betre Vekstfunksjon, men denne er ikkje tatt i bruk enda. Her er praktiske råd for fôrplanlegging av oksar i mellomtida.
Nøkkeltall 2020
Snitt melkepris ku og geit januarKr 4,95
Snitt fettprosent kumelk januar4,34%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff