Enkelte er i gang med 2. slåtten, mens andre ikke har fått starta med årets slåttesesong. Slik er det når man bor i et langstrakt land med kyst og fjell. Det er alltid stor spenning knyttet til årets grovfôravling og ikke minst kvaliteten. Mye godt grovfôr danner utvilsomt en veldig god basis for en stabil og god innefôringsesong. Vi i ToppTeamFôring har tatt tempen på grovfôrsituasjonen rundt om i landet.
Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?
Kari Lise og Bjørn Dybo Breivik på Melsomkyra DA er i full gang med å fylle kvoten på 664 tonn med sin DeLaval VMS med fri kutrafikk. Som mange andre med nytt fjøs og melkerobot, er kvotefylling et viktig mål å nå. De har 71 liggebåser i melkeavdelinga og det kan være fristende å sette på litt ekstra med kyr. Erfaringene de har gjort så langt er at blir det for høyt belegg på roboten, avtar totalproduksjonen.
NorFor skifta til ny formel for opptakskapasitet for oksar frå 27.januar. Samtidig har TINE utvikla betre Vekstfunksjon, men denne er ikkje tatt i bruk enda. Her er praktiske råd for fôrplanlegging av oksar i mellomtida.
Ufordøyelig NDF (iNDF) kan no enten være analysert eller berekna i grovfôret. I berekninga inngår fordøyelegheita av organisk stoff (OMD) og aske. Ei forbetring er også ny berekning av opptakskapasitet (IC) for oksar.
Årets grovfôrsesong viser urovekkende mange surfôranalyser med uvanlig høy andel ufordøyelig fiber. Når andelen ufordøyelig fiber overstiger 20 prosent vil det få dramatiske konsekvenser for ytelsen og fettprosenten om ikke mottiltak settes inn.
Fôranalysene hittil i år viser at surfôrkvaliteten varierer mykje på 1.slåtten, men at energiverdien er omtrent som i fjor. Årets 2.slått ser ut til å bli atskillig dårlegare enn i fjor, med mykje ufordøyeleg fiber og låg energiverdi.
Årets avling høyrest heldigvis ut til å vera jevnt over god i heile landet. Det er likevel trygt å få sjekka om det er samsvar mellom grovfôrlageret og grovfôrbehovet til heile buskapen gjennom innefôringssesongen.
I løpet av noen få år har Jo-Hallvard Samdrift på Lesjaverk i Gudbrandsdalen økt avdråtten fra 7300 kg EKM til 9800 kg EKM!
- Å være melkebonde uten å ha kyra på beite gir ingen mening for meg, sier Einar Kiserud i Spydeberg. Samtidig har han full forståelse for at andre vurderer beiting på en annen måte. Les hvilke planer Kiserud har i første beitesesong med nytt fjøs og robot.
Nøkkeltall 2019
Snitt melkepris ku og geit marsKr 5,07
Snitt fettprosent kumelk mars4,38%
Velkommen til verden!
Antall ikke tilgjengelig akkurat nå
født hittil i denne måneden
Ring TINE Medlemssenter
Våre åpningstider er 08:00 - 15:30
Vår kontaktinformasjon
E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA
Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse
Post: Postboks 58, 1431 Ås
Nytt fagstoff