I samband med utviklinga av ny effektivitetsanalyse (TINE Mjølkonomi®) vart alle registrerte brystmål, levandevekter og slaktevekter på ungdyr dei siste åra henta ut frå Kukontrollen. Desse dataene viste at ungdyra veks vesentleg fortare i kalveperioda nå, enn da den tidlegare vekstfunksjonen vart utvikla.
Innvegingstala hittil i 2016 og prognosa vidare tilseier ein overproduksjon i høve til industrien sitt behov på cirka 20 millionar liter i år. Overproduksjon påvirkar mjølkeprisen negativt, og overfylling av kvote er dyrt for den enkelte bonde. Tida er inne for å ta fin-justering av kvotetilpassinga for å unngå avgift i 2016. Men kva er beste måte å bremse på for dei som ligg ân til overproduksjon ?
Nye normer for fôropptak viser at kvigene kan ete meir enn vi har trudd. Dette legg grunnlag for god utnytting av grovfôret, men pass på at kvigene ikkje blir for feite. Det kan fort skje dersom dei har fri tilgang på godt grovfôr.
Det rapporteres om gode grovfôravlinger og mange fôrer fortsatt med surfôr fra den gode fjorårssesongen. Generelt gjelder det nå å utnytte grovfôret maksimalt. Vurderer du å redusere kraftfôrandelen i rasjonen, legger årets sesong utvilsomt til rette for det. Gode representative grovfôranalyser er alltid et godt utgangspunkt når nye fôrplaner skal legges.
Vi har for mykje mjølk for tida, og lagerstatusen er god. Det kan føre til ytterlegare tiltak for å få ned mjølkevolumet, og det kan fort slå ut både på mjølkeprisen og leveransen til den enkelte. Pass i alle fall på at du held deg innanfor kvota ved årsslutt og ikkje tapar pengar på overproduksjonsavgifta, det er kostbart.
Vi som til daglig driver med fôringsrådgiving støter dessverre ofte på begrensninger ved fjøs og planløsninger. Hva er det viktigste å tenke på når det gjelder fôring når du skal planlegge ombygging eller nytt fjøs?
Slaktetilvekst på okse er ett av målepunktene i styringspanelet. Statistikken viser at tilveksten på ung okse har økt fra 483 til 540 gram per dag de siste ti åra. Slaktevekta har vært rimelig stabil rundt 300 kg.
Enkelte er i gang med 2. slåtten, mens andre ikke har fått starta med årets slåttesesong. Slik er det når man bor i et langstrakt land med kyst og fjell. Det er alltid stor spenning knyttet til årets grovfôravling og ikke minst kvaliteten. Mye godt grovfôr danner utvilsomt en veldig god basis for en stabil og god innefôringsesong. Vi i ToppTeamFôring har tatt tempen på grovfôrsituasjonen rundt om i landet.
Ytelsen har økt mye de siste årene. Media fokuserer på at norsk melkeproduksjon i stadig større grad baseres på kraftfôr og enda verre importert soya fra fjerne himmelstrøk. Er det ytelsen som driver opp kraftfôrforbruket, eller er det kostnaden med å dyrke godt grovfôr? Og er det slik at besetningene med høyest ytelse bruker mer kraftfôr enn gjennomsnittet?
NorFor skifta til ny formel for opptakskapasitet for oksar frå 27.januar. Samtidig har TINE utvikla betre Vekstfunksjon, men denne er ikkje tatt i bruk enda. Her er praktiske råd for fôrplanlegging av oksar i mellomtida.