Meny

Ta grep for å unngå ytelsesnedgang

Årets grovfôrsesong viser urovekkende mange surfôranalyser med uvanlig høy andel ufordøyelig fiber. Når andelen ufordøyelig fiber overstiger 20 prosent vil det få dramatiske konsekvenser for ytelsen og fettprosenten om ikke mottiltak settes inn.

Årets grovfôr både lukter og smaker godt og ser på alle måter ut som et glimrende mjølkefôr. Heldigvis bidrar både høyt sukkerinnhold og god gjæringskvalitet til å veie opp for den lave fiberfordøyeligheten. Allikevel har vi fått mange tilbakemeldinger fra produsenter som opplever ytelsesnedgang ved overgang til årets slått. Kyrne eter fôret godt, men møkka er unormalt fast og fiberarmert. Det kan oppleves tungt å måtte kjøpe inn like mye kraftfôr som i en sesong med grovfôrmangel i et år hvor mange endelig har gode avlinger. Den bitre realitet er at det ikke er noen vei utenom, dersom man har begrenset med fjøsplasser og gjerne vil utnytte kvoten best mulig.

Fôrplanlegging lønner seg

Ei typisk gjennomsnittsku i andre laktasjon på 600 kilo som melker 9.000 kilo EKM, vil få redusert ytelsen med ca. 3 kg om dagen (900 kg på årsbasis) dersom man skifter fra godt surfôr med høy fordøyelighet til et typisk gjennomsnittsfôr for sesongen 2014. Regnestykket forutsetter at kraftfôrmengdene er uforandret. I praksis vet vi at mange justerer kraftfôrmengdene etter kyrnes individuelle ytelse og ikke etter planlagt avdrått for besetningen. Dette vil naturligvis forsterke det negative utslaget av at fordøyeligheten i grovfôret trekker ytelsen nedover.

Figur 1: Figuren viser hvordan vi i TINE OptiFôr kan beregne nedgangen i gjennomsnittsytelse ved å bytte ut standard surfôr med høy fordøyelighet med gjennomsnittet fra årets surfôrprøver uten å endre kraftfôrrasjon.

Ytelsesnedgang

Selv om mange sikkert vegrer seg i det lengste for å kjøpe inn enda mer kraftfôr når grovfôrlageret er stort, vil det koste adskillig mer i tapt produksjon uten handling.

Likner grovfôrmangel

Ved høy andel fiber og da spesielt den totalt ufordøyelige delen (iDNF) er det mye som kan minne om fôringssituasjoner med grovfôrmangel. En vesentlig forskjell dersom du er så heldig å ha rikelig med fôr, er at kyr er fantastisk gode til å sortere ut de mest næringsrike plantedelene og kan øke næringsverdien. Det forutsetter selvsagt at alle kyr har rikelig med grovfôr til en hver tid og at du må ta jobben med å fjerne litt mer fôrrester. Rester med ekstra mye ufordøyelig fiber passer ypperlig som sinkufôr….

Vombelastning

Når fiberfordøyeligheten går ned og energiverdien likeså, er det enda viktigere å optimere en totalrasjon som sikrer optimal vomfunksjon for å utnytte den delen av fiberfraksjonen som faktisk er fordøyelig. Mer kraftfôr må ikke gå på bekostning av vombelastningen. Det kan være lurt å være enda mer påpasselig med måten man tildeler kraftfôret på, enten det gjøres manuelt eller med vogn eller i fôrstasjon/AMS. Representative surfôranalyser og grundig optimering sammen med en erfaren fôringsrådgiver øker treffsikkerheten vesentlig.

Ved høye krav til ytelse, kan det være aktuelt å bytte til et kraftfôr som er bedre egnet i store mengder. Slike kraftfôrtyper har ofte en høyere andel fett for å øke energiverdien ofte kombinert med økt andel fordøyelig fiber. Begge deler bidrar til å redusere vombelastningen.

Fettinnhold

En risiko ved lav fiberfordøyelighet i totalrasjonen er at den cellolytiske aktiviteten som gir en stor andel eddiksyre/smørsyre i vomgjæringa avtar. Dette kan slå ut negativt på fettprosenten, spesielt om ytelsen holdes oppe med økt kraftfôrtildeling. Heldigvis bidrar det høye sukkerinnholdet positivt i fettsyntesen. Også mer fettrike kraftôrtyper vil kunne bidra til å holde oppe fettprosenten, så lenge fettinnholdet ikke går ut over vommiljøet. I kjølvannet av Palmeoljedebatten har en god del av det som tidligere ble tilsatt som mettet vombeskytta fett, blitt erstattet av mer umettet fett (raps).

Din sparringspartner

Fôringsrådgiverne i TINE Rådgiving overvåker grovfôrsituasjonen og følger melkeleveransene med argusøyne. Vi er tett på markedet og fanger opp signalene tidlig. Heldigvis er det langt fra alle som har like store utfordringer med surfôrkvaliteten. Mange har vært tidlig ute med å ta ut surfôranalyser og har kommet godt i gang med innefôringssesongen. Sammen skal vi få til en veldig god fôringssesong.

 

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,33

Snitt fettprosent kumelk juli

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås