Meny

Skråblikk på grovfôrsesongen 2017

Mediene har den siste tida hatt flere oppslag med fortvilte bønder som ser med bekymring på årets sesong. Det er ikke til å unngå at dystre værprognoser går på psyken løs for noen og enhver. Fortvil ikke, mange har opplevd lignende før og det finnes velprøvde råd som kan redde det meste.

Det er viktig å vise fram at det ikke bare er turister og ferierende som er avhengige av været, men at det faktisk får store økonomiske konsekvenser for alle de som driver grovfôrproduksjon i landet vårt. Det kan være en viss terapi å vite at man ikke er alene om å ha utfordringer i arbeidshverdagen. Samtidig blir det lett litt ekstra krisestemning når man hører og ser skrekkeksempler på hvor ille det kan bli. Media har lett for å male litt tjukt på for å få fram dramatikken i sakene. Da har løsningene en tendens til å komme i bakleksa. 

Legg en plan B og ta affære tidlig hvis nødvendig

Det handler om å ta affære tidlig og legge en plan B, når man ser at mengde og grovfôrkvalitet ikke ble som tenkt. Rapportene fra alle fôringsrådgiverne TINE har rundt omkring i hele det langstrakte landet vårt (se nedenfor) tyder på at det stort sett blir nok grovfôr uten alt for stort behov for import mellom landsdeler. Kvaliteten er det litt for tidlig å si noe om ettersom det så langt foreligger veldig lite analyseresultater. Utviklingshastigheten går heldigvis en del seinere i dårlig vær enn i godvær.  

Dyrt å redusere produksjonen

I en situasjon som kan synes håpløs kan det være lett å trå feil. Søk hjelp hos kolleger og rådgivere, sitt ikke alene med utfordringene. Ikke reduser dyretallet selv om det minker med fôr! For de aller fleste vil det bli mye dyrere å redusere besetningen for så å skulle bygge seg opp igjen når krisa er over, enn å kjøpe inn ekstra grovfôr og kraftfôr og minimere skaden på den måten.

Dryppvåte baller

Mye halvmåneforma baller i udefinerbare vaser observeres flere steder. Fôringsmessig gir det utvilsomt utfordringer vi gjerne skulle vært foruten; Gjæringskvaliteten er ofte ikke den beste. Smakeligheten for dyra blir også redusert og kyrne klarer ikke å ta opp like mye tørrstoff. Enkelte har muligheten til å blande med litt tørrere fôr for å tørke opp og gjøre fôret til noe mer enn bare grøt.

Flere kraftfôrtyper

Kloke av skade har alle kraftfôrleverandørene utviklet gode kraftfôrblandinger som langt på vei fungerer som grovfôrerstatning. Mye fiber og lavt stivelsesinnhold gjør at vomma kan tåle veldig høy kraftfôrandel i rasjonen uten at det går på bekostning av produksjon og helsetilstand.

En av utfordringene er at kraftfôrindustrien nå har overskudd av norsk fôrkorn og ønsker å bruke så mye som mulig av dette ettersom det er prognosert med gode kornavlinger også i 2017.

Bruk av to kraftfôrtyper er mer aktuelt og ikke minst økonomisk lønnsomt i fôringssituasjoner med høy kraftfôrandel.

Pass på sporene

Store nedbørsmengder og vanskelige innhøstingsforhold gir utfordringer med jordinnblanding i graset ved innhøsting. Dermed må vi forvente at flere enn normalt vil oppleve utfordringer med høyt sporeinnhold i surfôret. Sporene oppkonsentreres på veien gjennom fordøyelseskanalen til kyrne ettersom de ikke kan fordøyes og kommer ut i møkka. Pass derfor ekstra godt på med reinhold der melkinga foregår. Klipping og ekstra vask av skitne jur er aldri feil.

Oppsummering fra rådgiverne:

Nord-Norge har i år opplevd veldig sein innhøsting. Høsteforholdene var veldig gode når det først ble muligheter. Etter en sein vår kan man jo håpe på at kvaliteten forhåpentligvis er en del bedre enn i fjor. Enkelte områder har opplevd betydelige overvintringsskader og har måttet så om en del. Alt i alt ser det ut til å bli nok grovfôr.

I Nord-Trøndelag tyder prognosene på at det er høsta grei mengde på førsteslåtten. For de aller fleste ble det slått veldig seint, brorparten slo i månedsskiftet juni/juli, så det stilles et stort spørsmålstegn ved kvaliteten. Mengden ser ut til å være rimelig grei. Fortsatt er det enkelte områder som ikke har fått tatt 2. slåtten. Mye fuktighet har ført til vanskeligheter med å få etablert gjenlegg til ny eng.

Sør-Trøndelag er også gjennomgangsmelodien at det ble slått veldig seint på 1. slåtten. Det er også rapportert om en god del lokale sopp og isbrannskader. 2. slåtten er i full gang mellom regnbygene. Kvaliteten ser ut til å være veldig varierende.

Møre og Romsdal har som resten av kysten hatt store værutfordringer. Enkelte var klare med slåmaskina i godværsperioden i slutten av mai. De fikk berga fantastisk bra fôr. Det er registrert energiverdier helt opp i 6,7 MJ pr kg TS. De aller fleste syntes det var litt tidlig og med regnværet som fulgte, ble ventetida nesten en hel måned. Bra mengde men uvisst hvilken kvalitet.

Hordaland og Sogn og Fjordane opplevde også en veldig spesiell førsteslått som starta i slutten av mai og for de aller fleste ikke ble ferdig før helt på tampen av juni. Enkelte ble så frustrerte over ventetida at enkelte pressa nesten rett etter slåmaskina.

«. Slåtten står fortsatt på vent for mange. Mye ble slått ned etter at YR varslet hele fire godværsdager, men det ble med knappe to. Mye gras var naturlig nok allerede slått og det resulterte i vanvittig mye bløte baller.

Rogaland er kanskje området som er hardest rammet. Også her var det enkelte som fikk høsta noe veldig tidlig på øyene og i de aller tidligste områdene. Bortsett fra det er anslagsvis 90 prosent av avlingene høsta mer eller mindre i drittvær. Årets sesong har skapt diskusjoner om utstyr og kjøreskader på enga. Redusert beiting for å skåne enga. Avlingene ser ikke så aller verst ut, men mange sliter fortsatt med å få høsta 2. slåtten.

Østlandsområdet har nok hatt mye mindre utfordringer enn kyst og fjordstrøk. En lang sammenhengende nedbørsperiode fra slutten av mai til slutten av juli gir enorm variasjon i kvaliteten. Noen fikk slått før drittværet og fikk knallfôr. Andre orket ikke å vente på oppholdsvær og høsta vått fôr for å berge kvaliteten, mens brorparten venta på til godværet omsider kom. Det kan ha kosta en god del i forhold til fordøyeligheten på graset.

Dalstrøka innafor som vanligvis har litt seinere vår enn i lavlandet fikk høsta rimelig bra med avling under gode høsteforhold rundt St.Hans. Kvaliteten er variabel, men den forholdsvis seine våren har redda fordøyeligheten noe. Høsteforholdene har lokalt vært noe mer utfordrende på 2. slåtten. Det er registrert noe overvintringsskader. Avlingsnivået tegner til å bli rimelig normalt for de aller fleste.

 

Bruk gjerne kommentarfeltet og fortell oss hvordan situasjonen er hos deg.

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås