Meny

Hvor mye av melkekyrnes protein stammer fra grovfôret?

I en nylig gjennomført beregning for EUs 28 medlemsland (inkludert Storbritannia) kommer det fram at nesten 70 prosent av det totale proteininntaket til melkekyr stammer fra grovfôr. Hva er den tilsvarende andelen for norske melkekyr?

EU-undersøkelse

I EU har det i flere år vært ført en oversikt over forsynings- og etterspørselssituasjonen for protein brukt til dyrefôr. Oversikten omfatter proteinkilder med både høyt (for eksempel soyamel) og lavt (for eksempel korn) proteininnhold.
I tillegg til planteprotein inneholder oversikten også protein med animalsk opprinnelse, som fiskemel, skummetmelk-pulver, og andre prosesserte animalske proteiner. Selv om grovfôr (som surfôr, grønnfôr, beite) er anerkjent som en viktig kilde til protein for drøvtyggere har grovfôr inntil i fjor vært utelatt fra oversikten, hovedsakelig på grunn av manglende pålitelig informasjon om mengden grovfôr som har blitt produsert og brukt. Det Europeiske meieriforbundet (EDA) har, sammen med det tyske International Farm Comparison Network (IFCN), etter eget utsagn klart å framskaffe grovfôrdata av høy kvalitet fra alle EUs 28 medlemsland. Dataene viser at for hele EU stammer nesten 70 prosent av melkekyrnes totale proteininntak fra grovfôr. Ikke uventet topper beitelandet Irland statistikken med 84 prosent av proteintilførselen fra grovfôr, etterfulgt av Østerrike med 80 prosent. Grovfôr er en bærekraftig proteinkilde sammenlignet med fôrkomponenter som for eksempel. soya som er forbundet med global avskoging.

Protein fra grovfôr i Norge

Også for Norge er beregninger av proteinandelen i melkekuas fôrrasjon som stammer fra grovfôr utfordrende. Statistisk sentralbyrå fører årlig statistikk over grasavlinger til slått. Dette surfôret har en bredere anvendelse enn til bare melkekyr, og det kan derfor ikke brukes direkte. Med utgangspunkt i innrapporterte melk- og kraftfôrdata, samt et beregna energibehov utenom kraftfôr, utgjør kraftfôrandelen i rasjonen 38 prosent på tørrstoffbasis (44 prosent på energibasis). Gjennomsnittlig TS-opptak pr dag i laktasjonen ble beregnet til å være 18,6 kg TS. Kraftfôr- og surfôrinntak ble så multiplisert med innhold av råprotein i de respektive fôrmidlene. Det gjennomsnittlige inntaket av råprotein pr dag ble da 2996 gram, hvorav 1662 gram stammet fra surfôret. Gjennom en 305-dagers laktasjon kom 55 prosent av råproteinet kua tok opp fra surfôret. Ved å inkludere en 60-dagers sinperiode der kraftfôrmengdene er minimale (i praksis lik 0), og der grovfôr (halm og surfôr) gis som eneste fôr, øker andelen av proteintilførselen fra grovfôr til 63 prosent. Vi er med andre ord langt bak de beste i den europeiske klassen der over 80 prosent av proteinet kommer fra grovfôret. Dette er heller ikke så rart når vi tar høyde for vår relativt korte vekstsesong og begrensa muligheter for beitebasert melkeproduksjon sammenlignet med for eksempel Irland

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås